Magne Lein
Det tyske SAP-konsernet skjuler en av dataverdens best bevarte hemmeligheter; dem selv. En rundspørring blant en del datainteresserte avslørte at nesten ingen kjente til SAP.
SAP har rundt 6.000 ansatte, mot 4.200 for et år siden, en omsetning på fem milliarder kroner i første halvår, samt formidabel vekst; hele 67 prosent første halvår, mot 50 prosent i samme periode i fjor. Så det er åpenbart mange som kjennner SAP rundt om i verden.
-- Vi kommer til å bli vesentlig mer synlig i det norske dataterrenget fra nå av. Det skjer en rask økning i bemanningen, med dobling på kort tid. De tre sist ansatte er forøvrig kvinner, sier Henrik Inberg, markedssjef i SAP Norge.
-- SAP ble etablert i 1972. Selskapet var den første programvareleverandør som satset på sanntids, standard dataverktøy for fleksibel tilpasning av alle virksomhetsprosessene hos en kunde; totalløsninger. Og totaliteten oppnås via alt fra egenutviklet programvare til programvare som er hentet inn via allianser med andre leverandører, eksempelvis Microsoft og Intel, legger han til.
For å holde det teknologiske presset på topp, satser SAP-konsernet 1,5 milliarder kroner årlig på FoU. I R/3-systemet alene ligger 5 milliarder utviklingskroner.
-- Oppsplittingen av R/3, i bruker-, applikasjon- og database/operativsystem-nivåer, ble kritisert en del tidligere, men kritikken har stilnet etter hvert som brukermiljøene er blitt klar over hvor kostnadseffektive totalløsningene likevel blir, understreker Henrik Inberg.
Virksomhets-applikasjonene som er utviklet i R/3, og de applikasjonene som er utviklet via SAPs spesialverktøy ABAP/4 Development Workbench, samt andre, kundedefinerte applikasjoner, er hierarkisk plassert to nivåer over den programvaren som befinner seg på operativsystem-nivå. Mellom disse to nivåene ligger SAPs egen teknologi, som ifølge Inberg er nøkkelen til suksessen med R/3.
-- Suksessen for verktøyene våre har mest av alt å gjøre med at den enkelte applikasjon "ser" et ensartet miljø. Programvaren på mellomnivået yter tjenester overfor virksomhetsnivået, påpeker Inberg.
-- Brukeren opplever med andre ord at det ikke er noen forskjell fra den ene applikasjonen til den andre. Og for oss blir det lett å bygge inn kommende applikasjoner, uten at det oppstår problemer i relasjon til brukerens operativsystem, forteller han.
-- BPR er et av de mange buzzwords som til enhver tid surrer rundt i ledelseslandskapet. Men ser man på innholdet i konseptet, finner man at det meste er kjent fra før, sier Rüdiger. Han minner om at den østeriksk/amerikanske økonomen og filosofen Joseph Schumpeter allerede på 20/30-tallet beskjeftiget seg med de samme problemstillingene.
Rüdigers interesse for Schumpeter synes naturlig, når man har i mente at potensialet i SAP-verktøyene blir liggende uforløst hvis man ikke kan mye om kundenes virksomhetsprosesser.
-- Endrede holdningene til samarbeid, tett samarbeidet i smågrupper og bortfall av tradisjonelle organisasjonsstrukturer, særpreger dagens bedriftsmiljøer. Styring av virksomhetsprosessene må nødvendigvis ta opp i seg denne utviklingen, samtidig som fremtidige endringer understøttes på verktøysiden, sier Rüdiger.
Han påpekte at virksomhetsprosessene må gjennom det han kalte "en harmonisk tilpasning og endring", inklusive IT-arkitekturen, slik at man på datasiden får en samkjørt prosess fra målene settes og frem til det tidspunkt hvor man skal definere dataverktøyene. Han anbefalte interesserte å lese Robert Taylors bok "Business Reengineering with Objects".
-- Gode modeller som beskriver de aktuelle virksomhetsprosessene er hovednøkkelen til suksess, avslutter han.
SPENNENDE: Henrik Inberg, markedssjef i SAP Norge, tilbyr spennende