IT-leverandørerklar for take-off

Gardermoen får norsk forankring

---

Gardermoen skal være Europas mest moderne flyplass når den åpner høsten 1998 .Til det må det en solid porsjon med IT til, og 500 millioner skal investeres i tele- og datautrustning. Nå er de første IT-leverandørene valgt ut til å komme med tilbud.

---

Informasjonsteknologi har fått en uvanlig bred definisjon i selskapet Oslo Hovedflyplass AS (OHAS). Her er IT alt fra radionett og hussentral, til metalldetektorer og informasjonsmonitorer.

To kontrakter igang

De fleste av selskapene som er prekvalifiserte til å levere tilbud på informasjonssystemene til den nye hovedflyplassen, har norsk forankring. Av 15 tilbydere står fem igjen på shortlist. Det er AT&T, Cap Computas i samarbeid med IBM og Telenor, EDS, Hewlett-Packard Norge og Unisys Norge.

Også prekvalifiseringen til det sentrale driftssystemet -- som skal brukes både til operativ drift og teknisk drift/vedlikehold -- er ferdig. Kontrakten skal inngås 1.3.96. På shortlist står åtte leverandører: ABB Energi, Bailey Norge, Honeywell, Hughes Aircraft Company sammen med Ferranti Air Systems, IBM, Landis & Gyr, Scandpower og Siemens.

-- Vi trodde at EØS-reglene ville betyr mye ekstra arbeid i kontrakt-prosessen, men foreløpig har dette gått greit. Vi kunngjør kontraktene overfor EU etter de foreskrevne reglene, og det blir ikke særlig kompliserende, sier Sandum.

Bygger fra grunnen

-- Sammen med IGP, SINTEF/Dlab og VM-data Communications utførte vi prosessanalysen for flyplassystemet. Vi begynte med blanke ark, for på prosessnivå er hver flyplass forskjellig. Men naturligvis samarbeider vi med dem som driver Gardermoen og Fornebu i dag, sier Sandum.

IT ved den nye hovedflyplassen bygges helt fra grunnen av. Ifølge Sandum er dette en stor fordel og en unik situasjon, for alle andre store flyplasser er bygd som et lappverk av systemer. Selv den nye flyplassen i München, som ligner mye på Gardermoen, kan ikke brukes som mal for de norske IT-løsningene.

-- Trafikkinformasjonssystemet er kjernen i det hele. Det skal forsyne passasjerer, besøkende og ansatte på flyplassen med nødvendig informasjon via tavler og monitorer. I tillegg skal systemet kunne utveksle informasjon med de andre informasjonssystemene.

Viktig integrasjon

Det er nemlig mange IT-aktiviteter på Gardermoen som ligger utenfor IT-prosjektet i OHAS. Flyplassystemet er beregnet til en halv milliard kroner, og i tillegg ligger det hele 300-400 millioner kroner i IT-investeringer på den flyoperative siden. Dessuten bygger Forsvaret tilsvarende IT-løsninger på sitt nye område av Gardermoen.

-- OHAS har forberedt en egen organisasjon som skal samordne den sivile informasjonsteknologien på Gardermoen. Den skal sørge for at IT-entreprisene fungerer sammen, og at de også fungerer sammen med de eksterne systemene. Det er her den virkelige utfordringen vår ligger, hevder Sandum.

På veien mot en ferdig hovedflyplass har IT-staben på Gardermoen tre store milepeler foran seg. Den første er til jul 1997, da IT-løsningene skal fungere i en midlertidig driftsperiode. Neste korsvei er september 1988, da et minimum av funksjonalitet skal være i full drift. Så til sist september 1999, etter ett års driftserfaring, da skal alt være på plass.

                    Oslo Hovedflyplass AS

4. oktober 1998 skal Oslo lufthavn Gardermoen stå klar til å betjene 12
millioner passasjerer i året. Utbyggingen og den fremtidige driften er
organisert i et aksjeselskap, Oslo Hovedflyplass AS, som eies av
Luftfartsverket. Prislappen er mellom ti og elleve milliarder kroner.

	På det 13 kvadratkilometer store området skal det være to rullebaner. Den
eksisterende banen på Gardermoen skal forlenges til 3.300 meter, og det skal
bygges en ny rullebane i parallell.

	Dette er det største landbaserte utbyggingsprosjektet som har vært utført i
Norge. Fra 1993 til 1998 vil det bli nedlagt 11.000 årsverk på den nye
hovedflyplassen. 



Sju IT-entrepriser

1. Informasjonssystemer (kontrakt inngås 01.02.96)

1) Trafikkinformasjon (over tavler og monitorer til reisende, besøkende og ansatte)
2) Felles flyplassdatabaser (data deles mellom flyplasseier og andre aktører)
3) Ressursallokering (for utnyttelse av ressurser av ulike typer)
4) Gatehåndtering (for optimal drift av gatene)
5) Informasjonsintegrasjon via "middleware" (i tillegg til felles databaser)
6) Miljøovervåking (overvåking av luft, vann og støy)
7) Systemintegrasjon (planlegging og gjennomføring)

2. Sentralt driftssystem (01.03.96)

Dette skal være et system for styring, regulering og overvåking av tekniske systemer. Driftspersonellet skal bruke systemet ved daglig og langsiktig drift av utstyr på flyplassen. Samtidig skal driftssystemet være et hjelpemiddel for den operative virksomheten. Leverandøren vil ha ansvar for å integrere alle styrings- og reguleringssystemer på flyplassen.

3. Strukturert kablingssystem og telematikk(01.05.96)

Skal kunne brukes 10-15 år etter at flyplassen er åpnet. Kablingssystemene skal være felles for alle IT-løsningene.

4. Nettverk og nettverksadministrasjon (01.07.96)

Flyplassen skal ha et bredbåndsnett for tale, data og bildeoverføring. Nettet skal ha punkt-til-punkt lavhastighetsforbindelser (2.4 kbit/s - n x 2 Mbit/s) mellom telematikkrom hvor det er behov. Nettet skal i hovedsak tilby Ethernet-grensesnitt (10 Mbit/s) mot arbeidsstasjoner på hele flyplassområdet. I tillegg skal det være mulighet for høyhastighetsgrensesnitt som FDDI, ATM, Fast Ethernet og Token Ring. Et nettadministrasjonssystem skal konfigurere, overvåke og drive nettene.

5. Infrastruktur for IT (02.09.96)

Her inngår PABX-nett, et privat lukket radionett, personsøking, høyttalende hussentral, PA-system, kabel TV-nett, sentralt ur. Leverandøren vil også få integrasjonsansvar for all IT-infrastruktur.

6. Elektroniske sikkerhetssystem (01.11.96)

Her inngår et elektronisk adgangskontrollsystem, TV-overvåking, innbruddsalarm og beskyttelse mot uautorisert adgang til kabeltraseer.

7. Personell-, bagasje og godskontroll (01.01.97)

Består av metalldetektorportaler og bærbare metalldetektorer, røntgenmaskiner og gassanalysatorer/CT-scannere.

BEST I EUROPA: Gardermoen skal bli Europas mest moderne flyplass -- også når det gjelder IT. All infrastruktur i terminalbygget og på resten av området -- slik som telefon, radionett, kabel-TV og datanett -- skal også drives av flyplasselskapet selv, etter konsesjon fra Samferdselsdepartementet.

SAMVIRKE: Utfordringen ligger i å få de nye IT-systemene på Gardermoen til å virke sammen med de andre flyplassaktørenes systemer, mener Jack Sandum i IT-prosjektet i OHAS. I september skal han lede den nye organisasjonen for