nn 1995 kommer til å bli stående som det året da 16, 32 og 64 fikk en ny mening, ikke for brukere, men for fagfolk. Med Windows 95 forlater PCer tvangstrøyen fra 16 bit. Med 64-bit initiativet blir det enklere å tilrettelegge neste generasjons programvare. PCene gir slipp på "syttitallet", "UNIX-maskinene" forbereder møtet med årtusenskiftet. PCene går fra minimaskin til supermini, UNIX-maskinene fra supermini til super-maskin. Hvor stormaskinene og supermaskinene går, er usikkert. Seymour Cray, supermaskinenes legendariske opphav, har fått den siste trøkken i trynet, med knall og fall som resultat. Cray føyer seg pent inn i rekken av heltene som ble borte. Stormaskinens frontfigur Gene Amdahl, gapte over mer enn han kunne bite. Mini og superminiens ledelsesskikkelse, Ken Olsen, ble for tidlig mett, istedenfor å være sulten på nok en bit.
Windows 95 gir utviklere mulighet til å lage spennende programvare. 64-bit initiativet gir dramatiske effekter for datamanipulering.
nn Brukere trives ikke med to, men med ti. Data-teknologien trives ikke med ti, men med to. 8, 16, 32, 64 er unaturlig for en bruker, men deilig for maskin- og programvare. Det har imidlertid ikke alltid vært slik. Den første kommersielle datamaskinen, Univac 1, var en 36 bit datamaskin, dvs. at den regnet med 36 totallssifre samtidig. Dette tilsvarer 11 sifre i titallssystemet, hvilket gir 64 milliarder, et stort tall i 1951. På IBMs kopi av Univac ble det første brukerorienterte programmeringsspråket definert. Med 36 bit og en kode på seks bit for hver bokstav, tillot IBMs maskin at navn i Fortran var på seks bokstaver, en begrensning som fulgte språket i mange tiår. Fortran benyttes fremdeles aktivt, særlig av de som virkelig er sultne på mange bit for beregninger og datahåndtering.
nn Et bit gir to alternativer. For hvert ekstra bit dobles mulighetene. Dette betyr lite ved få bit, men er dramatisk når antallet blir mange. I 1964 definerte IBM for alltid at en stor datamaskin minimum har 32 bit som enhet. I 1970 ble minien knesatt som en 16 bit maskin. Helt frem til lanseringen av Windows 95, er det minien som har regjert på bordflaten. Selv om PCer i mange år har vært 32 bit superminier, er det programvaren som bestemmer mulighetene. At IBM ikke har visst å utnytte OS/2s fortrinn i forhold til MS-Windows 16 bit begrensninger, er egentlig forbausende. Det største tallet et 16 bit program kan håndtere er 65.535, det største tallet 32 bit kan håndtere er 4 milliarder.
nn En 16 bit prosessor kan utføre det samme som en 32 bit prosessor, om den tar tiden til hjelp. Det er bare en vesentlig begrensning, evnen til å holde oversikt. Programmets størrelse begrenses av antall bit. Det er stor forskjell på 65.000 og 4 milliarder. Mer dramatisk blir det for 64 bit som kan administrere tall som foreløpig er større enn vår fatteevne. 4 milliarder X 4 milliarder er 16 "ukjentiarder". Den korrekte betegnelsen kan kun matematikere. Det vil ta lang tid å nyttegjøre seg 64 bit for annet enn tall som krever stor nøyaktighet, men en rekke programmer begynner å kreve mer enn 32 bit.
nn Det dramatiske kan illustreres ved utviklingen av mikroprosessoren. I 1969 kom Intel 4004 på 4 bit, kun 16 forskjellige muligheter. Siden kom 8008 og 8080. Dermed var mikroprosessorindustrien skapt. Flere datamaskiner ble laget med disse 8 bit mikroprosessorene, men maskinene hadde så begrensede muligheter at både utviklere og brukere fortvilte. Selv da IBM lanserte PCen i 1981 lo fagfolk. Hvorfor skulle noen orke å gå gjennom den smertefulle 16 bit utviklingen på nytt, når industrien allerede var i ferd med å forlate 16 bit minimaskiner til fordel for 32 bit superminier. To forhold forsto ikke fagfolkene. Med store volum er det mange som er villige til å gjøre alle utviklingstabbene på nytt, og etter 16 bit mikroprosessorer kommer 32 bit. Intel i386 kom i 1986. Pentium er tredje generasjon.
nn Som prosessor er Pentium overlegen det meste av tidligere 32 bit prosessorer med unntak av IBMs stormaskin-prosessor med ECL-teknologi. Kun RISC-prosessorene klarer å hamle opp med Intels prosessorer. Flere 64 bit mikroprosessorer er allerede på markedet, nye kommer i løpet av året. Intel har ikke tenkt å gi seg. 64 bit vil bli lansert i løpet av noen år. I samarbeid med HP jobber Intel for å få med seg det nyeste på programvareutviklingen, instruksjoner med variabel lengde. Målet er å kunne bryte ned spesialinstruksjoner i sekvenser så prosessoren utfører mest mulig i parallell. Hvorvidt det lar seg gjøre er usikkert, men som vanlig sitter IBM med mange av patentene. Disse tilhører IBMs mislykte datamaskinprosjekt Future Systems.
nn Det er programvaregrensesnittene som binder. Foreløpig er det Microsofts Win16 som regjerer. Win32 vil om få år overta. De programvareleverandørene som er først ute med tilpasset programvare, vil kunne få et forsprang på sine konkurrenter. Rubicon'95 er et norsk eksempel. UNIX-leverandørene vedgikk for kort tid siden at felles programvaregrensesnitt for 64 bit prosessorer ville være til beste for alle. Alternativt vil mange programvareleverandører konsentrere seg om Win32 istedenfor UNIX som fremdeles ikke har fått innarbeidet sitt brukermiljø CDE. UNIX-64 vil sørge for at brukerne kan gjøre det elektronisk istedenfor mekanisk, med dramatiske forbedringer særlig for Data Warehousing.