Microsoft tenker ikke bare Windows 95 om dagen. Inforworld har tatt en kikk på tre av de mest interessante nyhetene fra Microsoft i høst. Excel er allerede her, Visual Basic ventes i slutten av september og Exchange ventes før jul.
Faktum er at Exchange Server mangler applikasjonsutviklingsfunksjonene som i Notes gjør det enkelt å lage brukertilpassede databaser for arbeidsgrupper med brukerknapper og menyer for datatilgang. Exchange Server har heller ikke fulltekst-søkeverktøy for søking gjennom data.
For å ta livet av et rykte som har gått en stund: Microsofts Exchange Server betyr neppe slutten for Notes, selv om Exchange nok får enkelte brukere til å innse at de egentlig ikke trenger Lotus Notes.
Men om Exchange Server er en svakere databasemotor enn Notes, er dette programmet en langt sterkere meldingsplattform. Vi har tittet på Beta 2-versjonen av den snart slippklare Exchange Server, og det viser seg at Microsoft langt på vei holder hva de lover, nemlig neste generasjon E-post. Forutsatt at noen småhull i systemet tettes igjen før det endelige produktet foreligger senere i år eller tidlig neste år, vil programmet være helt i tråd med Microsofts løfter om å utvide det konvensjonelle begrepet E-post til "offentlig meldingsformidling."
Det er særlig fire egenskaper som gjør at Exchange Server må anses som mer enn en tradisjonell E-post-server. Når vi bruker betegnelsen "offentlig" om Exchanges meldingsfunksjon, skyldes det programmets offentlige mapper ("public folders"). (I Lotus' cc:Mail finnes det en implementering av offentlige mapper.) Brukere som er gitt tilgang til en offentlig mappe, kan sende meldinger direkte til mappen istedenfor å sende dem til en bestemt bruker eller brukergruppe. Du kan også besvare andres utsendelser, og Exchange Server oppsporer meldingstråden, slik at du kan følge forløpet i enhver samtale. Exchange Server vil gi beskjed hver gang det legges noe nytt til den offentlige mappen du "abonnerer" på.
Exchange Servers spesielle fortrinn nummer to er at de offentlige mappene er gjort mer funksjonelle, i og med at den som lager mappen kan legge til brukertilpassede formater som brukerne kan anvende når de formidler sine meldinger. Den innebygde format-designeren gir deg mulighet til å lage datafelter for inntastinger og til å kontrollere fonter, bakgrunnsfarger og liknende. Hvis du ønsker mer fancy formater med radioknapper, eller til og med ekverkverbare programmer, kan du bygge disse i Visual Basic.
Den tredje funksjonen som gjør Exchange Server til noe mer, er den universelle inn-boksen. Den samme inn-boksen som mottar dine meldinger fra andre Exchange-klienter, kan også håndtere meldinger fra andre kilder, herunder andre Messaging API-kompatible E-post-systemer, og til og med fakser fra applikasjoner som Delrina Technologys Winfax Pro. Exchanges inn-boks kan også ta imot eksterne filer direkte fra andre brukere på LAN-et, f.eks. dokumenter og stemme-filer. I tillegg er det gateway-porter under utvikling som vil gi tilgang til post fra E-post-systemer, f.eks. cc:Mail, som er kompatible med leverandør-uavhengig meldingsformidling (Vendor Independent Messaging -VIM). Exchange tilbyr ellers direkte støtte for Simple Mail Transfer Protocol og X.400, og dermed gir systemet direkte tilgang til stormaskin-baserte postsystemer som IBM Profs.
Endelig utvider Exchange rollen som gruppemeldingsapplikasjon ved å innbefatte den nye Schedule+, som gir et svært kraftig og tett integrert verktøysett for gruppe-tidsplanlegging.
For tidligere brukere av Microsoft Mail vil Exchange-klienten virke kjent, ettersom grensesnittet er svært likt. Men i tillegg kommer en rekke forbedringer utover dem som er nevnt her, blant annet sterkere filtrering, sortering og sammenlikningsmuligheter for meldingsbehandling. Du kan for eksempel holde flere "visninger" av dine meldingsmapper, der noen mapper sorterer meldinger etter avsender eller emne. Og fordi Exchange Server lar administratoren opprette hele ti brukertilpassede felter for opplysninger om brukerne, kan du oppspore meldinger i samsvar med disse feltene.
I tillegg har Microsoft endelig inkorporert "regler" - som brukere kan skrive for å gi automatisk respons på meldinger - i sitt E-post-produkt.
Sluttbrukeren vil oppdage at Exchange har et overraskende rikt arbeidsmiljø, takket være systemets støtte for RTF samt dra-og-slipp-støtte for OLE 2.0, som gjør at du kan slippe OLE-objekter direkte inn i meldingene. Om du vil, kan du attpåtil benytte Word for Windows som E-post-redigerer, og dermed ha alle formatteringsverktøyene i dette programmet til disposisjon.
Vi har ennå ikke hatt mulighet til å sette Exchanges synkronisering, repliseringsverktøy eller andre administrasjonsverktøy på noen skikkelig prøve. Testsenteret har heller ikke fått utført hastighets- og pålitelighetstester. Men selve betaversjonen av programmet var enkel å installere og konfigurere.
Og Exchange byr på svært fleksibel ruting og synkronisering. Dersom du for eksempel har en mappe replisert på to eller flere servere og brukerens vertsserver er nede, er systemet smart nok til automatisk å aksessere en replisert server.
Det er nok av finesser som burde fange en administrators oppmerksomhet. Omfattende monitorer og alarmer informasjon om systemets status. Ved hjelp av kontrollpunkter kan høyt prioriterte meldinger "kjøre forbi" mindre viktige. Til forskjell fra Notes kan Exchange opprettholde en transaksjonslogg som kan brukes til å gjenopprette systemet ved sammenbrudd. Ettersom informasjonsdatalagrene ikke er bundet til lokalitet, kan administratoren balansere arbeidsmengden uten at det berører brukerne. Exchange Server krever tilbake diskplass i bakgrunnen uten at det er nødvendig å stenge meldingssystemet. Likeledes kan du reservekopiere data online uten å utestenge brukere.
Det vil foreligge Exchange-klienter for DOS, Windows og Macintosh (selv om Macintosh-klienten ikke vil ha fullt og helt de samme formatkapasitetene). Derimot mangler støtte for OS/2, som Notes støtter. Exchange støtter Windows NT og Netware nettverk direkte, og kan fungere sammen med nær sagt et hvilket som helst annet nettverksoperativsystem via fjernstyringsprosedyrer. Og selvsagt finnes det X.400-støtte slik at programmet kan kommunisere med stormaskinbaserte postsystemer.
Så hva er det som mangler? For det første skal man alltid være på vakt når en stor applikasjon slippes for første gang. Som tidligere nevnt mangler programmet en fullteksts søkemotor, selv om både Fulcrum Technologies og Verity sies å være i gang med å utvikle produkter som skal fylle dette behovet. Og vi har fortsatt tilgode å se en tjenesteyter som besørger tilkopling til VIM-kompatible E-post-systemer som cc:Mail.
Til slutt kan vi fastslå at Exchange er et langt mindre kraftig databaseverktøy enn Notes. Til tross for at de offentlige mappene gir noe av den samme funksjonaliteten som en Notes-database, kan en mappe full av separate meldinger bli en ganske tung sak å administrere og undersøke. I realiteten er derfor Exchange først og fremst et meldingssystem, mens de nye offentlige mappene og meldingstrådene gjør at man kan arbeide interaktivt innen en arbeidsgruppe med en viss synergieffekt som bonus.
Microsoft Exchange
Lanseres før jul
Pris: Ikke oppgitt.
Plattform: Windows NT som server, klienter for DOS, Windows 3.x, 95, NT, og Macintosh.
Fordeler: Offentlige mapper; gruppe-opplegg Xgroup schedulingX; formater; bred plattfromstøtte; fleksibel replisering.
Ulemper: Mangler brukertilpassede databasefunksjoner, offentlige databaser og fulltekstsøk.
-- Folk har mer enn nok bry med å oppgradere til Windows 95," forklarte Microsoft.
Et lite øyeblikk var det noe som stinket en smule. Ved første blikk var nemlig beta I-versjonen av Microsoft Excel for Windows 95 som vi hadde fått til utprøving mistenkelig lik sin 16-bits forgjenger, Excel 5. Samme menyer, samme filformat.
Javel, tenkte vi. Ikke usannsynlig. Men nok en gang har produktgruppen Excel kommet fra det med æren i behold og vel så det. For under overflaten er Excel 95 mettet med ekstra produktivitetsfunksjoner som, på ett viktig unntak nær, er glimrende implementert.
Mange av forbedringene er så lite betydelige at de synes trivielle. Helt til du plutselig oppdager at du har begynt å bruke dem om og om igjen. Et eksempel er Autocomplete, som automatisk fullfører inntastinger som skal repeteres i en liste.
En av de mange små tilføyingene det er verdt å bite seg merke i, er Autofilters nye "Topp 10"-utvalg, som filtrerer en liste som viser bare de ti mest brukte inntastingene. (Du kan velge å angi et annet antall inntastinger eller se nederst på listen.) En annen grei funksjon er Autocalculate, som viser summen (eller et gjennomsnitt, antall, maksimum, minimum) av de gjeldende valgte cellene i statuslinjen, slik at du kan gjøre raske utregninger uten å skrive formler.
Det er heller ingen heksekunst å gjøre store tilføyinger. De blir uansett såpass solide at du undres over hvordan du har greid deg uten. Med den nye interaktive hjelpemodulen for maler kan du raskt designe din egen malfil og deretter opprette en databasefil for lagring av data fra malfilen, enten i Excel, Microsoft Access eller Foxpro, eller i Borland Internationals dBase- eller Paradox-format. Denne funksjonen kan også opprette en slik database for malfiler som er lagret i tidligere versjoner.
Shared List-funksjonen gir flere brukere samtidig tilgang til den samme arbeidsboken. Men sikkerhets- og arbeidsgruppe-funksjoner tilsvarende dem i Lotus Developments 1-2-3 glimrer med sitt fravær.
Den nye Accesslinks-funksjonen gjør at du kan omgå Excels primitive kommando Data Form til fordel for Access formatdesigner. Straks du har opprettet formatet, kan du bla gjennom opplysninger i Excel-listen eller legge inn nye på samme måte som om formatet var knyttet til en Access-tabell.
Accesslinks kopler deg også sammen med Access' rapportdesigner. Men mest imponerende er kommandoen Convert To Access, som lar deg konvertere en tabell i arbeidsarket til mer effektive relasjonstabeller som kan brukes av Access eller andre databaseapplikasjoner. Du står fritt til å angi tabellstrukturen selv eller la programmet gjøre det for deg.
Ironisk nok er Excels best synlige nye funksjon, Data Map-modulen, også den svakeste. I likhet med Lotus Maps-funksjonen som ble innført i 1-2-3 for Windows sist sommer, byr Data Map på enkle kart og demografiske data for hele verden, med noe mer detaljert informasjon for Nord-Amerika, Australia og Europa.
Som ventet overgår Data Map de eldre Lotus-kartene på flere punkter. For eksempel kan du zoome inn et kart, legge inn nye punkter og kombinere en rekke aspekter, som graderte symboler og punktdensitet, og fargelegging. Imidlertid er mange av disse funksjonene uventet klossete. Zooming, størrelsesendring og gjenoppfriskning av kartdata er langt vanskeligere å få til enn man skulle tro i et produkt der de fleste andre oppgaver byr på minimale anstrengelser.
Foruten nyvinningene byr Excel 95 også på enkelte forbedringer av eksisterende funksjoner. Den nærmest notoriske dialogboksen for numerisk formatering, er endelig forbredet. Tabell-håndteringen er optimert, og krever nå 45 prosent mindre RAM. Og VBA, programmeringsspråket som har gitt mang en makroekspert grå hår, er blitt noe snillere etter tilføyingen av et mer avansert hjelp-system.
Det finnes enkelte ting som kunne trengt en aldri så liten overhaling. For eksempel er scenario-manager fortsatt svak. Men Excel 95s nye funksjoner og hastighetsforbedringer gir absolutt god nok grunn til å oppgradere.
Microsoft Excel for Win95
Engelsk versjon lanseres 24. august. Selges i Office 96 eller alene.
Plattform: Windows 95, Windows NT
Fordeler: Nye produktivitetsfunksjoner forbedrer den ledende regneark-pakken.
Ulemper: Kart-modulen er uforutsigbar og vanskelig å bruke.
I en sen betaversjon av Microsofts Visual Basic 4.0, som skal slippes i september, finner vi en rekke utbedringer og nye funksjoner som ventes på ny å tenne interessen for denne senioren blant RAD-verktøy for Windows.
Visual Basic 4.0 viser at teamet som sto bak det første RAD- (rapid application development) verktøyet for Windows ikke har mistet grepet om produktets viktigte styrke, nemlig å levere kraften til et operativsystem på enklest mulig måte.
Visual Basic 4.0 vil bli levert i tre konfigurasjoner: Standard, Professional, og Enterprise. Som i tidligere versjoner, er Professional-utgaven forsynt med flere custom controls. Den inneholder dessuten full støtte til Open Database Connectivity 2.0, en ny versjon av Crystal Reports, og støtte til OLE Automation server. Enterprise-utgaven inneholder i tillegg Sourcesafe (Microsofts nylig erhvervede programvare for versjonskontroll), datafjernstyring, et "Data explorer"-verktøy samt tilgang til sofistikert fjernstyrt automatiseringsteknologi.
I likhet med den aller første versjonen gir Visual Basic 4.0 tilgang til noe av den mest interessante Windows-teknologien, samtidig som lærekostnadene holdes lave.
Visual Basic 4.0 er fullt og helt en 32-bits applikasjon som gjør det mulig å lage 32-bits applikasjoner for både Windows 95 og Windows NT 3.51. Kapasiteten til å lage 32-bits applikasjoner for Windows NT, er en klar fordel.
En separat versjon av Visual Basic for 16-bits utvikling er tatt med i Professional- og Enterprise-utgavene. Visual Basic-språket gjør det dessuten mulig å opprettholde et sett kildekode for både 16- og 32-bits kodegenerering.
Visual Basics utviklingsmiljø er blitt til et programmerbart, OLE Automation-object, hvilket i praksis betyr at det er åpent for tredjeparts miljøutvidelser som CASE og formatdesignverktøy.
Den mye omtalte flyttingen fra Visual Basic custom controls (VBX-er) til OLE OCX-er, vil sannsynligvis påbegynnes så snart Visual Basic er på markedet.
Ulikt VBX, som var designet utelukkende for Visual Basic, er OCX en standard som ser ut til å støttes av flere og flere utviklingsprogrammer, og som fritt kan brukes i både 16- og 32-bits miljøer.
Alle de VBXene (for etiketter, tekstbokser, rullefelter etc.) er blitt erstattet med sin OCX-ekvivalent. Da jeg åpnet en Visual Basic 3.0-applikasjon med Visual Basic 4.0, varslet systemet meg før det erstattet de enkelte VBX-versjonene med sine motparter. Systeminfo kontrollen gir også tilgang til Windows 95s nye Plug and Play-aktiviteter. Jeg hadde ingen problemer med å lage applikasjoner som til fulle utnyttet de nye GUI-elementene i Win95.
Et interessant poeng er at applikasjoner som bruker de nye grensesnitt-elementene i Windows 95, også kan kjøres i Windows NT 3.51 med det generelle grensenittet i Windows 3.x.
Istedenfor å tilføye en kontroll om gangen til verktøypaletten, bruker Visual Basic 4.0 en dialogboks som viser den fullstendige listen over OCX-er i et system. Programmereren kan da klikke for å laste ned de kontrollene han trenger.
En ny 32-bits versjon av Jet Database Engine er tatt med i Visual Basic 4.0. Den samme motoren er brukt i den kommende Microsoft Access for Windows 95. Den inneholder flere lovende funksjoner, deriblant programmerbar databasereplisering og referanse-integritet.
Mens Visual Basic 3.0 lar deg styre OLE Automation-objeketer "eksponert" av programmer som Microsoft Excel, er det i Professional-og Enterprise-utgavene av versjon 4.0 mulig å faktisk opprette OLE Automation-servere som eksponerer sine funksjoner for andre programmer. Serverne kan da betegnes som enten i-prosessen eller ute-av-prosessen. Servere som er i-prosessen, er DLL-er som kjøres i den samme prosessen som klienten som anvender dem. Er serverne ute-av-prosessen, betyr det at de består i eksekverbare filer det er tilgang til fra ethvert program med kapasitet for OLE Automation-kall.
Enterprise-utgaven tar disse funksjonene et skritt videre, og gir mulighet for fjernstyrt tilgang til servere som er ute-av-prosessen, f.eks. via et nettverk (ved bruk av IPX, NetBEUI eller Named Pipes) eller Internettet (gjennom TCP/IP).
Selv om oppretting av OLE Automation-servere neppe kan kalles en triviell prosess, har Visual Basic 4.0 utvilsomt gjort det enklere å forstå og ta i bruk denne sofistikerte teknologien, sammenliknet med andre foreliggende utviklingsalternativer. Forøvrig vil kapasiteten til å opprette og anvende OLE Automation-servere i et helt nettverk, innebære en betydelig endring i metoden for utvikling av Windows-applikasjoner. OLE Automation-servere med mulighet for fjerntilgang lar utviklerne lage tre-trinns applikasjoner der reglene brukes mellom klienter og servere. Når de dermed blir isolert, blir de lettere å vedlikeholde.
Tross alle plussene, er Visual Basic 4.0 slett ikke perfekt. Som i alle tidligere versjoner, er programmene det genererer fortsatt avhengige av en run-time tolk for å bli eksekvert, og ytelsen ventes da å bli tregere enn fullt kompilerte språk. Ellers er det etter vår oppfatning en ulempe å operere med separate 16- og 32-bits-versjoner, istedenfor ett miljø med kapasitet for å generere begge typer kode.
Microsoft Visual Basic 4.0
I salg rundt 20. september
Plattform: Windows 3.x, Win95, Win NT.
Fordeler: Utnytter Win95-funksjoner; genererer 32-bits kode for Win95 og NT; sofistikert tilgang til OLE-funksjoner.
Ulemper: Ingen egen kompilering eller støtte for utvikling av flertrådsprogrammer.