Mediemoguler overtar nettet

Deler Internett-markedet mellom seg

Schibsted kjøper Oslonett. Svenske Kinnevik eier Datametrix. Orkla Media går inn i Drammensnett. EUnet vil snart få nye eiere. Her skjer det store endringer -- og mediemogulene blir stadig mer synlig i terrenget.

Heidi Egede-Nissen

Det norske Internett-markedet står foran store omveltninger. Travle menn er deltakere i spillet om de norske Internett-operatørene. På styrerommene holdes hyppige møter om hvilken hest det bør satses på.

De store mediehusene blir mer og mer aktive på Internett-markedet. Forlagshus og mediebedrifter posisjonerer seg for å få en bit av det alle tror blir fremtidens mediekanal -- datanettverkene. Nå ses de første tegnene på at avis, fjernsyn og data smelter sammen.

EUnet neste

Ikke før har Schibsted kjøpt Oslonett før neste norskeide Internett-operatør er klar for nye eiere. EUnet trenger ny kapital for å henge med i svingene.

-- Vi trenger å styrke vår finansielle ryggrad. Det kommer fler og fler aktører på dette markedet med sterk bakgrunn. EUnet har vært i løpende kontakt med flere aktører. Mer kan jeg ikke kommentere denne saken, sier Jon P. Bjerke, daglig leder og selv medeier i EUnet.

Sammen med en håndfull unix-frelste var Bjerke med å starte EUnet Norge i 1993. Blant gründerne var Gisle Naurstad, økonomidirektør i programvareeventyret Sysdeco Group.

Naurstad, Bjerke og tre kolleger sitter til sammen på 80 prosent av aksjene i EUnet. Den noe fallerte Norwegian Unix User Group, som startet nettverket på 1980-tallet, sitter på 18 prosent, mens resten er fordelt på ansatte og småaksjonærer.

-- EUnet er en del av et europeisk franchisingkonsept i 26 land. Vi har to veier å gå. Vi kan bytte aksjer i de separate selskapene med aksjer i et sentralt europeisk morselskap. Så vil nok venturekapital banke på. Eller vi kan se oss om etter noe i Norge. Uansett må vi velge vei ganske snart, sier Naurstad.

EUnet ble for kort tid siden forsøkt kjøpt opp av en stor amerikansk Internett-operatør. Tilbudet skal ha vært i hundre millioner kroners-klassen. Naurstad sier tilbudet ble avslått fordi man ønsker å beholde EUnet på europeiske hender.

-- På internasjonalt nivå posisjonerer medieselskapene seg. Det er ikke veldig overraskene hvis de store i Norge også ser hvilken strategisk betydning dette markedet vil få, sier Naurstad.

Telepost-allianser

Også den viktige Internett-operatøren Telepost må forholde seg til disse endringene. Telepost kan -- selv om de har pengebingen Telenor i ryggen -- sannsynligvis ikke operere uten å inngå allianser med andre.

På Internett-markedet er den internasjonale trenden at televerk gifter seg med underholdningsindustrien. Telenor kan i lengden ikke bare være en distributør på dette markedet, men må også se seg om etter innholdsleverandører.

"Den elektroniske messehallen" skal fylles med varer. Dette innholdet kan sannsynligvis ikke Telepost skape selv. Det er tvilsomt om søsterselskapet Telenor Media kan fylle dette behovet.

Svenske Kinnevik-konsernet har for lengst begynt å tenke innhold, ikke først og fremst salg av linjekapasitet når de snakker Internett. Kinnevik-selskapet Modern Times Group, konsentrer seg om TV og media. Og i Internett-sammenheng satses det nå for fullt på World Wide Web-produksjon.

-- Vi kommer til å gi oss inn på WWW-siden i Norge og vi vil produsere innhold for Microsoft Network i Norge. Jeg skal ha et møte i Norge hvor vi skal snakke om disse tingene. Det norske markedet er spesielt interessant fordi nordmenn alltid er tidlig ute med ny teknologi, sier Bert Willborg, IT-koordinator i Modern Times Group.

Kinnevik-konsernet er tungt inne på mediesiden i dag, som eiere av TV3, TV1000, deleiere av svensk TV4, radiokanalen P4 og mobiltelefonselskapet Netcom GSM.

Orkla Media

Hvilke medieaktører som vil satse tungt på innholdssiden er ennå uklart. Orkla Media har nylig dukket opp på Internett-arenaen med en eierandel i den lokale Internett-tilbyderen Drammensnett.

Gjennom en rettet emisjon har Orkla Media nå 45 prosent av aksjene i Drammensnett. Inkludert Drammens Tidende/Buskerud Blads aksjepost i Drammensnett har Orkla totalt 47,5 prosent. Drammensnett er ingen strategisk aktør, men kan være en prøveklut for Orkla.

-- Vi ønsket en tung, industriell medinvestor. Vi er fornøyd med at Orkla kom inn, men hva dette vil bety for oss rent strategisk er vi ikke helt klar over ennå. Dette skal vi nå snakke med Orkla Media om, sier Bent Flyen, gründer og daglig leder av Drammensnett.

TROR PÅ MULTIMEDIA: Tinius Nagell Erichsen har sikret seg Oslonett. Mediahuset vil skape informativt innhold i Internett-tjenestene. Schibsted har definert multimedia som sitt nye vekstområde. (Foto: Scanfoto)

MEDIEMOGUL: Jan Stenbeck har bygget opp medieimperiet Kinnevik. Gjennom datterselskapet Modern Times Group skal han satse på WWW-produksjon i Norge. Fra før eier Kinnevik den norske Internett-operatøren Datametrix. (Foto: Scanfoto)

SNUSER PÅ NETT: Orkla-sjefen Jens P. Heyerdahl har gjennom Orkla Media begynt å snuse på Internett-markedet. Investeringen i Drammensnett er kanskje bare starten. (Foto: Scanfoto)

Norge topper

Nordmenn er mer sugne på Internett enn noe annet folkeslag i verden. Vi kniver med finnene om å ha den største Internett-tettheten i forhold til folketallet.

HEIDI EGEDE-NISSEN

Helt ferske tall fra Uninett viser at omlag 67.405 datamaskiner (noder) i Norge er koblet opp til Internett pr. 1. august. Sagt på en mer teknisk måte: dette er antall registrerte maskiner i DNS (domain name system). Til sammenligning var 64.992 maskiner koblet til Internett pr. 1. juni.

Uninett -- Kirke, utdannings, og forskningsdepartementets nettoperatør -- opererer med antall Internett-noder i sin oversikt -- det vil si antall maskiner som kan nås over Internett. Men statistikken sier ingenting om hvor mange Internett-brukere som finnes i Norge.

Vage anslag

For å finne ut omtrent hvor mange brukere som gjemmer seg bak hver node, må vi for Uninetts vedkommende gange med mellom to og fem. Uninett har koblet opp brukere ved universiteter, høyskoler, biblioteker og forskningsinstitusjoner.

For de kommersielle operatørene ligger tallet trolig på mellom fem og 12 brukere bak hver Internett-maskin, opplyser Uninett. De kommersielle kundene -- som i hovedsak er næringsliv og organisasjoner -- har ofte installert brannmurer som gjør at man ikke ser maskinene bak. Eller de opererer med oppringt-konto på samme maskin.

Ifølge tall fra Uninett har Uninett selv 53.402 maskiner koblet til Internett. Hvis vi regner to brukere bak hver maskin, er vi oppe i godt over 100.000 Internett-brukere i det akademiske miljøet.

Ifølge tall fra Uninett har de kommersielle Internett-operatørene i Norge 13.429 maskiner koblet til Internett. Hvis vi regner konservativt med fem brukere bak hver node, er vi oppe i overkant av 67.000 Internett-brukere i det private markedet.

Det betyr at Uninetts brukere i forskning- og utdanning og kundene til de kommersielle operatørene til sammen utgjør mellom 100.000 og 200.000 Internett-brukere. Det vil si at opp mot fem prosent av den norske befolkningen har tilgang til Internett.

400 prosent vekst

Folk i bransjen mener det er umulig å regne seg fram til antall brukere på denne måten.

-- Det eneste fornuftige er å snakke om antall oppringte brukere. Hovedmaskinen hos oss har 3.500 oppringte brukere. For de som opererer mest med fastlinje-samband er det umulig å vite hvor mange brukere som ligger bak, sier Harald Paulsen i Powertech, Internett-operatøren som akter å fortsette som selvstendige aktører.

Med oppringt samband er det grei skuring å få oversikt over hvor mange Internett-kunder den aktuelle leverandøren har. Men når det er snakk om faste linjer blir bildet straks mer uoversiktelig.

Et annet usikkerhetsmoment er om leverandørene snakker om full Internett-tilkobling eller kun e-post tilgang for sine kunder. Det er også usikkert om alle i en bedrift som har tilgang til Internett virkelig kan regnes som bukere.

Uansett blir alle tall om Internett-brukere vage anslag. Det eneste operatørene og Internett-kjennere er sikre på er at antall brukere øker nær sagt fra time til time.

Forsker Gisle Hannemyr, som var en av gründerne bak Oslonett, er enig i at anslaget på fem prosent Internett-brukere i Norge er realistisk. Han opererer med mellom 200.000 og 450.000 norske Internett-brukere i en ny bok om temaet.

-- Vi regner med at markedet vil vokse med 400 prosent i året, sier Hannemyr.


                    Internett-noder

67.405 maskiner (noder) kan nås via Internett i Norge pr. 1. august. Slik er fordelingen mellom operatørene. * Uninett 53.402 noder

* Telepost 5.106 noder

* EUnet 5.129 noder

* Daxnet (Datametrix) 2.135 noder

* Oslonett 513 noder

* Powertech 294 noder

* TIPnet 15 noder

* ukjent 237 noder

Kilde: Uninett


                    Internett-brukere

Det er uklart hvor mange personer som bruker Internett i Norge. Her er operatørenes egne tall over brukere med oppringt samband. * Telepost 3500 brukere

* EUnet 3000 brukere

* Daxnet (Datametrix) 500 brukere

* Oslonett 7000 brukere

* Powertech 3500 brukere

For Telepost, EUnet og Datametrix gir ikke antall oppringte brukere et riktig bilde av hvor mange brukere de har totalt. Datametrix har i tillegg 50 organisasjoner (inkludert statsadministrasjonen) på fast linje, som igjen representerer flere hundre brukere. EUnet opererer med 100 bedrifter på fast linje og 50 på ISDN. Telepost er i samme situasjon.

For Uninett kan vi konservativt anslå 100.000 brukere.