[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

-- IT-Norge trenger vikingblod

Hambro etterlyser tøffe beslutninger


Norge er på rett vei som IT-nasjon. Men skal IT-industrien fortsette å vokse, så må næringslivet og myndighetene samarbeide. Det var foredragsholderne på årets Blindernkonferanse enige om. Enkelte oppfordret også til å styrke IT-industrien med nytt blod - vikingblod.

MARGRETE ØSTERUD

-- Vikingene bygde de beste båtene, og vi må satse på den beste teknologien. Som vikingene må vi være ekstremt beslutningsdyktige, flinke til å manøvrere og komme oss raskt ut i internasjonalt farvann. Dette er en del av rammebetingelsene, og det må de forstå, de som skal samarbeide med IT-industrien i Norge, forkynte administrerende direktør Christian Hambro i Norges Forskningsråd under Blindernkonferansen denne uken.

Suksess - så langt

Hambro trakk linjene 1.000 år tilbake i tid i sitt foredrag på onsdag. Tema for Blindernkonferansen er likevel bare en ungdom, nemlig norsk IT-industri, og med særlig fokus på programvareindustrien. Hambro mente at norsk IT-industri er en suksess, og kanskje den viktigste høyteknologibransjen fordi den bidrar til fremgang på andre sektorer. Industrien har vokst kraftig på 20 år. Eksportverdien på åtte milliarder kroner er på nivå med norsk treforedlingsindustri, og industrien ligger i tet innefor visse nisjer.

Omlag 20.000 mennesker og 500 bedrifter arbeider primært med IT. Det dreier seg om en omsetning på 20-25 milliarder kroner. De fleste IT-bedrifter har mindre enn ti ansatte, og de møter knallhard konkurranse. Ifølge Hambro sliter mange mer med dårlig kommersialiseringsevne og kapitaltilgang, enn med mangel på gode ideer. Lite samarbeid med andre aktører er også et problem. Hambro understreket at IT-industrien har hovedansvaret for sin egen utvikling, men myndighetene er nødt til å delta mer enn i dag.

-- Vi kan ikke bremse nå, men må styre med gassen. Myndighetene må også bidra til den videre suksessen. Det bør skje gjennom utdanningssystemet, fornuftige lover og forskrifter og ved at offentlig sektor er en krevende og framsynt IT-bruker selv, rådet Hambro.

Statssekretær Anne Breiby i Nærings- og energidepartementet forsvarte styresmaktenes engasjement i IT-industrien under konferanse.

-- Har vi en nasjonal IT-politikk? Gjør norske myndigheter nok for å holde tritt med andre land? Spørsmålene er blitt rettet i kjølvannet av IT-initiativene fra USA, EU og andre skandinaviske land. Jeg kan slå fast at regjeringen baserer seg på den samme virkelighetsoppfatning og de samme konklusjoner som ligger bak de internasjonale policydokumentene. Vi har ikke noe å skamme oss over som IT-nasjon, snarere tvert imot.

Breiby hevdet at IT-politikk ikke er noe nytt i Norge, og viste til at den første nasjonale IT-planen kom i 1987 (Nasjonal handlingsplan for IT, 1987-1990). Siste stortingsperiode har regjeringen også fremmet en rekke saker med betydning for IT-politikken, alt fra lov om telekommunikasjon til mediemeldingen.

-- Et statssekretærutvalg for IT ble nedsatt i mars, og det har som hovedoppgave å koordinere, fokusere og forsterke regjeringens IT-politikk. Hovedoppgaven de neste månedene blir gjennomføringen av NIN (Nasjonalt informasjonsnettverk) og prioriteringen mellom de 13 konkrete anvendelsesområdene som er utpekt. Men IT-Norge må utvide engasjementet også til nye anvendelsesområder, slik som utdanning, telependling, miljøovervåking og effektiv forvaltning.

BRA START: Norge er på rett vei som IT-nasjon, og nå gjelder det å forsterke suksessen. Men til det må det vikingholdninger til, hevdet Christian Hambro i Norges forskningsråd på årets Blindernkonferanse. (Foto: Laila B. Carlsen)

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 17/08-95, kl. 22.57 cw@oslonett.no