Homo Dataludens

Til alle tider har det vært knyttet både fornuft og lek, "ufornuft", til de ulike verktøyene mennesket har rådd over. Kniven og hjulet er i så måte både leketøy og verktøy. Men tar leken overhånd, har mennesket til alle tider fått erfare at den søte kløe etterfølges av sur svie. All menneskelig aktivitet må ta høyde for det faktum at mennesket ikke bare er et tenkende fornuftsvesen, Homo Sapiens, men også et lekende vesen, Homo Ludens. Dataverktøyene appellerer mer enn andre verktøy til lek for lekens egen skyld. Men hvis leken tar overhånd, risikerer man at normale investerings- og kostnadsvurderinger blir glemt, og at produktiviteten blir lavere enn verktøykapasiteten tilsier, eller går "down the drain".

I et intervju i dette nummer (se side 32) påpeker Stig Ole Johnsen, IT-sjef ved Universitetet i Trondheim (UNIT), at det er et tankekors at størstedelen av dataverdenen har slitt med underlegen datateknologi i forbindelse med blant annet tekstbehandling, grafikk og uttegning helt frem til i dag, selv om man kunne fått noe mye bedre allerede i 1984, da Macen kom.

På basis av tall fra Gartner Group har UNIT konkludert med at en PC-arbeidsplass ("seat") er belemret med 10.000 kroner mer per år i driftskostnader enn en Mac-arbeidsplass. Først med Windows 95 eller Windows NT kan PC konkurrere med Mac, påpekes det i datamiljøet ved UNIT.

Men selv etter Windows 95 vil en Mac være omlag 1.000 kroner billigere per driftsår og per "seat" enn en PC, opplyser Johnsen. Og for UNIT, med ca. 2.000 PCer, betyr 1.000 kroner innspart per data-arbeidsplass hele 20 millioner kroner i året til andre ting.

På datasiden ved UNIT er man naturlig nok urolig, og lurer på om man har prioritert riktig etter 1984, da Macen kom. Man undrer seg over hvorfor levetids- og brukskostnadene ikke har vært, og ikke er, mer fremme i media og ellers hvor datagodtfolket boltrer seg.

IT-sjefen ved UNIT mener det er grunn til å spørre hvorfor man i det norske datamiljøet ikke har fokusert mer på enkle brukergrensesnitt og gunstig levetidskostnad, fremfor å la seg dominere av sauementalitet i forhold til IBM og Microsoft, som han formulerer det.

Han påpeker at det i alle datamiljøer finns en meget teknisk orientert, temmelig datafreaket subkultur som må holdes i ørene, slik at brukermiljøet ikke tvinges til å fungere på deres premisser. Ellers vil man stadig oftere oppleve at anlegget kneler, og at det legger seg bit-sirup på harddisken, sier han.

De av arten Homo Dataludens som befinner seg i datapressen, er nok den verste sprederen av produktivitetshemmende datagrafitti. Stig Ole Johnsen mener datamedia har hovedskylden for at det er fokusert så lite på selve bruken og nytten av dataverktøyene. Produktenes levetidskostnad og "human engineering"-siden av komplekse datasystemer, brukervennligheten i vid forstand, er viktigst for en kunnskapsarbeider som benytter PC og Mac, påpeker han. Dette burde datapressen ha skrevet mer om, gjerne på bekostning av tekniske detaljer rundt maskin- og programvaren, sier han.

Og hvis vi så ser på omfanget av artikler i media som omhandler driftskostnader, brukervennlighet og produktivitet, må vi innrømme at vi har gitt brukerne for lite ammunisjon til å stå imot presset fra de mest aggressive dataleverandørene og fra sine mest lekelystne kolleger.

Men det er noe av en Sisyfosoppgave å omvende de kåteste og mest datafrelste; å åpne øynene deres for at brukerbehovene må telle mest. Det blir som å omvende noen fra islam til kristendommen, eller omvendt. Tilnærmet umulig.

Allerede på 70-tallet mante undertegnede i skrift og tale til datateknisk edruelighet og verktøytenking, tydeligvis uten at det ble de helt store ringvirkningene av det.

Som en kuriositet kan nevnes at tastologene i de indre brukersirkler mener at IBM/PC er "motbydelig" og at Mac er "snobbete". Lykken ligger i å mestre UNIX og den objektorienterte dataverden. Dette går frem av en undersøkelse forsker Tove Haapnes ved UNITs Senter for teknologi og samfunn har utført i de fremste hacker-miljøene ved UNIT.

Vi avslutter med en forsikring om at vi for all del ikke ønsker å ta rotta på dataekvilibristene blant oss. Det ser bare til forveksling slik ut! De fleste av oss er sterkt avhengig av dem, hver dag. Alt er i orden , bare de vet å slutte når dataleken er god, og stiller på startstreken når produktivitets- og kostnadsstafetten begynner!

Homo Dataludens

Artikkel automatisk generert, 17/08-95, kl. 22.55 cw@oslonett.no