Einar Ryvarden
Nå løsner det for SGML, faren til World Wide Web-formatet HTML. Etter en treg start, satser nå staten og en rekke store norske selskaper på det fleksible informasjonsformatet.
Det løsner for SGML i Norge. Interessen for dokumentasjonsformatet har vært laber utenfor de helt største internasjonale selskapene. Men takket være bedre verktøy og Internett, vil du snart stifte nærmere bekjentskap med SGML.
-- Mange store bedrifter og institusjoner starter i disse dager SGML-prosjekter. Det er både ønsker om gjenbruk av informasjon og krav fra samarbeidspartnere som presser fram SGML. For bare to år siden var SGML et helt ukjent begrep, forteller Guri Verne, forsker på SGML og Web ved Norsk Regnesentral.
Senere er det bare fantasien som begrenser hva maskin og programvare kan bruke ASCII-kodene i SGML-filene til. Et teknisk dokument i SGML-tekst kan vises på en pennstyrt PC på en oljeplattform, trykkes i kataloger eller publiseres på Internett - det er bare et spørsmål om å forandre fonter og farger du bruker på kodene i teksten.
Guri Verne ved Norsk Regnesentral mener at SGML langt på vei kan anses som et tekstdatabase-format i hvilket man kan søke, oppdatere og eksportere.
-- Fremveksten av SGML har vært bremset av programvare med høy læreterskel, men dette er i ferd med å endre seg. Nye versjoner fra Frame og Electronic Books Technologies gjør SGML tilgjengelig for enkeltbrukere, hevder Harald Larsen, administrerende direktør i Aladdin Software.
-- Det amerikanske forsvaret standardiserer på SGML, og forlanger SGML fra både resten av NATO og andre samarbeidspartener. Forsvaret følger etter og vil i fremtiden forlange dokumentasjon fra norske samarbeidspartnere i SGML-format, forteller Tobekk Knutsen, konsulent i Forsvarets Overkommando.
Som prøveprosjekt har Forsvarets allerede lagt sin "Standard for olje og drivstoff" i SGML-format på en CD-ROM.
En annen tung SGML-aktør i statsapparatet er Forvaltningstjenesten med sitt
Media Uavhengig Publisering-prosjekt. Alle NOU-meldingene skrives i dag i SGML.
-- Vi har lett etter et media og plattformuavhengig format som kan dekke alle former for elektronisk publisering. SGML ser ut til å være svaret, men det vil ta tid fordi det er få som forstår og kan SGML, sier Per Mjelva, avdelingsdirektør i Forvaltningstjenesten.
VISUELT: Framemaker 5.0 gjør SGML tilgjengelig for vanlige brukere. Her kan du se både SGML-dokumentet og den nødvendige DTD-malfilen (høyre vindu). Det visuelle struktur-vinduet gjør det svært enkelt å sy DTD-filer.
ENKLERE: Fremveksten av SGML har vært bremset av programvare med høy læreterskel, men dette er i ferd med å endre seg, hevder Harald Larsen, administerende direktør i Frame-importøren Aladdin Software.
ftp://ftp.falch.no/pub/sgmltool/sgmltool.txt
SGML på Web
http://www.oclc.org:5046/oclc/research/panorama/panorama.html
Disse selskapene og organisasjonene bruker eller planlegger større SGML-systemer:
SGML-brukere
Shell, Saga, Statoil
Universistetsforlaget
Veritas
Norsk Regnesentral
Universitetet i Oslo
Elanders
Falck Infotek
Dikaonhjemmet
Lovdata
Stortinget
SGML-kniv
Produksjon av SGML-filer krever flere programmer - et for å lage DTD-malfilen og enklere editor-programmer for å skrive teksten. Når teksten er produsert, vil man også gjerne publisere den på forskjellige måter.
Det er vanskelig å komme rundt Framemaker dersom du skal starte med SGML.
Framemaker er en rekke programmer i en pakke. Med et tillegg og den nye versjon 5.0, eller med den kommende Frame + SGML 5.0, kan du importerer og eksportere SGML-filer. I to vinduer jobber man parallelt med sitt dokumentet og DTD-filen. Strukturen i DTD-filen vises fram som et hierarkisk tre og kan manipuleres med museklikk.
Dette gjør Framemaker til en nyttig problemløser og vedlikeholdsverktøy for eksisterende SGML-filer. I tillegg til SGML-arbeidet kan Framemaker også eksportere til World Wide Web-formatet HTML.
Framemaker 5.0 finnes i versjoner for Windows 3.x, Mac, PowerMac og Unix-versjoner for Digital, Sun, IBM, HP og Silicon Graphics. I løpet av september følger versjoner for Windows 95 og OS/2. Framemaker 5.0 for Windows og Mac koster 8.350 kroner, mens Unix-versjonene koster 20.950 kroner.