Data på brukernes premisser

Støtter både Windows, Mac og UNIX.

Alle store brukermiljøer har sitt datareligiøse preg. Noen er PC-frelste, noen er Mac-tilbedere. Enkelte dyrker flere guder, med både PC- og Mac-alter på skrivebordet. I universitetsmiljøet i Trondheim synes man å bli stadig mer Mac-ete.

Magne Lein

-- Vi ønsker å støtte gruppesamarbeide og synergi mellom interne og eksterne fagmiljø. Derfor har vi tatt i bruk Lotus Notes som verktøy for gruppesamarbeide, og innført et postjournal/arkiv-system basert på Lotus Notes. Det har ekte klient/tjener-arkitektur, og både Mac- og Windows-brukere kan benytte systemet, sier siviling. Stig Ole Johnsen.

Han er IT-sjef ved Universitetet i Trondheim, som fra 1. januar neste år får navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Som navnet tilsier vil alle aktivitetene ved NTNU bli preget av en spennende symbiose mellom Norges Tekniske Høgskole (NTH) og Den almenvitenskapelige høgskolen (AVH). Midt i blinken fra mitt ståsted, siden jeg både er cand. mag. fra AVH og siviling. fra NTH!

Mac billigst

-- Hvordan ser du på Mac kontra PC?

-- En PC-plass koster mer enn en Mac-plass, mange mener så mye som 10.000 kroner mer per år i driftskostnader. Dette er i hvert fall det tallet vi kommer til å bruke her hos oss fra 1. januar. Først nå med Windows'95 eller Windows NT kan PC konkurrere med Mac. Men selv etter Windows'95 vil Mac være ca 1,000 kr billigere å bruke per år enn Windows'95, understreker Johnsen.

-- Gi oss et tverrsnitt av datakraften bortover på skrivebordene hos dere.

-- Vi har ca. 16.000 studenter, de fleste med egne PCer og Macer. Universitetet har mellom 500 og 700 Macer, og nærmere 600 Unix arbeidsstasjoner. Alle nye studenter får UNIX brukeridentifikasjon. Dette betyr at vi er ett av de største brukermiljoene i Norge. I sommer har vi ellers anskaffet en ny, kraftig tjenestemaskin for studentene. Det dreier seg om kruttønnen SGI Power Challenger, som har samme regnekraft som en kvart Cray, sier Johnsen.

Heterogent

-- Generelt må vi akseptere et heterogent datamiljø. Brukerne krever tilgjengelighet både til Windows, Mac og UNIX. Vi må selvsagt la oss styre av brukerbehovene, sier han.

-- Hittil har det imidlertid vært mer undervisningsorientert programvare for Mac. Og hvis man driver med multimedia eller grafisk databehandling er nok Mac-plattformen best, men den vil få tøff konkurranse fra Windows 95. Og det er bra med konkurranse, det er gunstig for brukerne, sier Johnsen.

"Det store bedraget"

-- Det er et tankekors at størstedelen av dataverdenen har slitt med underlegen datateknologi i forbindelse med tekstbehandling og uttegning helt frem til i dag, selv om man kunne fått noe mye bedre allerede i 1984, da Macen kom, sier Stig Ole Johnsen.

-- Man kan spørre seg hvorfor datamiljøet ikke har fokusert mer på enkle brukergrensesnitt og gunstig levetidskostnad, fremfor å la seg dominere av sauementalitet i forhold til IBM og Microsoft. Det er viktig å fokusere på utnyttelse og resultat fremfor merkelojalitet, legger han til.

Tekniske subkulturer

-- Du synes overraskende avslappet, rent datateknisk. Jeg tenker her på rapporter fra USA og andre steder, hvor det heter at data/IT-sjefene ofte blir produktivitetsdempere på grunn av sin tendens til datateknisk overkill.

-- Man har i alle datamiljøer en meget teknisk orientert, temmelig datafreaket subkultur. Den omfatter folk som synes Mac og PC er kjedelig, mens UNIX er topp. Selv utnytter jeg selvsagt iveren hos de mest datafrelste i alle tekniske sammenhenger. Men man må holde dem i ørene, slik at et helt brukermiljø ikke begynner å fungere på deres premisser. Da opplever man stadig oftere at anlegget kneler, og at det legger seg bit-sirup på harddisken! påpeker Johnsen.

Datamedia viktig

-- Hva gjør vi så med dette?

-- Dere i databladene må primært fokusere på selve bruken og nytten av dataverktøyene, og gjerne redusere litt på omfanget av tekniske detaljer rundt maskin- og programvaren. Dere må se på produktenes levetidskostnad og "human engineering"-siden av komplekse datasystemer. Det er jo enkelhet i bruk, samt logisk bukerterskel, som er viktig for en kunnskapsarbeider som benytter PC og Mac. Selv er jeg 90 prosent opptatt av brukerbehovene, understreker Stig Ole Johnsen.

-- Tilbake til kostnadstallene jeg nevnte ovenfor, og som vi har fra Gartner Group. De viser at PC/Windows er ca 10.000 kroner dyrere per år enn en tilsvarende Mac. I dette regnestykket er også arbeidstidskostnadene lagt inn. For Universitetet i Trondheim, med ca 2.000 PCer betyr dette en merkostnad på ca 20 millioner per år for å benytte PC fremfor Mac. Historisk sett, fra 1984, kan man stille seg spørsmålet om vi har gjort det rette. For meg er dette et skikkelig tankekors. Hvorfor har ikke levetids- og brukskostnad vært fremhevet sterkere? Selv om vi oppgraderer alt til Windows'95, med de nødvendige maskinvarekostnader, vil det fremdeles være en merkostnad på over 2 millioner per år for å ha PC fremfor Mac, påpeker Johnsen.

-- For en tid tilbake var det 300-400 brukere som benyttet forskjellige E- postsystemer på PC. Vi forsøkte å standardisere på et system med lav brukerterskel og norsk brukeveiledning; cc:mail. I løpet av kort tid fikk vi ca 1.000 brukere av cc:mail. Da kan jeg akseptere at cc:mail ikke er teknisk så fancy som andre systemer! legegr han til.

"Motbydelig"

-- Det er også viktig for meg at vi får med oss hackerne, derfor har vi et godt samarbeide med slike grupperinger på AVH, det vil si Nettverks-gruppen og på NTH, Pogramvare Verkstedet. Det er gjennomført en spennende undersøkelse fra forsker Tove Haapnes ved Senter for teknologi og samfunn ved UNIT. Der kom det frem at hackerne synes at IBM/PC er "motbydelig", og Mac er "snobbete". Lykken ligger i å mestre UNIX og C. Med brukervennlighet forstår hacjerne teknologiske løsninger med mange frihetsgrader. Dette betyr ikke at teknologien er lett tilgjengelig for nye brukere. Ved UNIT vil vi på IT-siden jobbe med slike holdninger. Vi ønsker at det skal bli status å lage brukervennlige systemer.

Lytteposter

-- Hvordan holder du deg selv ajour med det nyeste nye innen teknologi og trender?

-- Jeg samarbeider med Institutt for data og telematikk ved NTH (IDT), Institutt for Informatikk ved AVH (IFI) og SINTEF-miljøer som Senter for industriell matematikk (SIMA) og DELAB. Vi har også et utstrakt samarbeide med de andre IT-sjefene ved Universitetene. Videre har vi etablert kontakt med MIT og Cornell.

Vi samarbeider også med Gartner Group. De utarbeider rapporter for oss, og fungerer som lyttepost i flere sammenhenger.

-- Diskusjonen rundt norsk tungregning ser ut til å toppe seg, selv etter at det nå er bevilget 22 millioner kroner per år i tre nye år?

-- Der er bare ett sted i Norge hvor et nasjonalt tungregnesenter passer som hånd i hanske i forhold til brukermiljøene, og det er her ved NTNU, hvor man har Sintef og mange andre miljøer som trenger datakraft i supermengder, påpeker Johnsen.

Tøff Bergen-lobby

-- Hvem er hovedkonkurrenten på tungregning?

-- Universitetet i Bergen har lignende ambisjoner, og vi er kjent med at de driver aktiv lobbyvirksomhet mot oss. Men hos dem blir tungregningen mer i retning av "kjekt å ha, hvorfor leie når man kan eie". Hos oss har vi imidlertid også store tungregnebehov på teknologisiden. Disse kommer i tillegg til de behovene man har ved et vanlig universitet, og som også vi har, fra den siden av NTNU. Det kan ellers nevnes at det er nedfelt i et styrevedtak at vi skal være et nasjonalt kraftsenter innen IT til forskning og undervisning, sier Stig Ole Johnsen.


                    "DataPenalet"

I 1995 er det bevilget tre millioner kroner som et innledende tiltak for å fremme integrert bruk av data- og informasjonsteknologi som hjelpemiddel i forbindelse med studiet ved NTH. Pengene skal benyttes til utbygging av datanett og annen infrastruktur. Prosjektet går under betegnelsen "DataPenalet". I tillegg til infrastruktur dreier det seg om utvikling og kartlegging av programvare, opplæring og tilbud på brukerstøtte, opplegg for planmessig anvendelse av IT i undervisningen og et pilotprosjekt på Bygg-fakultetet og Datalinjen. I løpet av 1995/96 skal nettet omfatte 2.500 studentarbeidsplasser. Investeringsbehovet ligger på 15 millioner kroner, fordelt med 10 millioner til tilkoblingspunkter, nettverkstjenere og skrivere og 5 til basisprogramvare.

BRUKERFOKUS: Som data/IT-ansvarlig må man hele tiden ha brukerbehovene fremst i tankene, sier Stig Ole Johnsen, IT-sjef ved Universitet i Trondheim, som fra 1. januar blir omorgansiert og får navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). (Foto: M. Lein)

Artikkel automatisk generert, 17/08-95, kl. 22.52 cw@oslonett.no