Prosessorkongen

Er vertskap for Kong Harald
og Dronning Sonja i oktober

---

Intel-sjefen Andrew Grove er mikroprosessorkongen av Silicon Valley. Den ungarske flyktningen har fått en status og makt som er få forunt. Selv virkelig kongelige ønsker ham som vert. I oktober er vår egen Kong Harald og Dronning Sonja gjester i Intel-slottet i Santa Clara.

---

Med rundt 60 prosent av verdensmarkedet for mikroprosessorer, har Intel en posisjon som bare kan sammenlignes med IBMs datakraftdominans på 1970- og 80-tallet. Tidlig vektlegging av funksjonell bredde er hovedårsaken til den varige Intel-suksessen.

Intel-ledelsen hadde for flere år siden sterk forståelse av at man sto overfor et teknologisk tideverv, hvor deres komplekse instruksjonssett-teknologi (CISC) ville bli utfordret av prosessorteknologi basert på redusert instruksjonssett (RISC). Dette fremgår av uttalelser Intel-sjefen Andrew Grove kom med på et kvartalsmøte med aksjonærene, i andre kvartal, 1991.

Her reduserte han betydningen av prosessorteknologien, og sa han at all den programvaren som utvikles for PCen etter hvert vil dominere bildet av hvor mye funksjonalitet man kan hente ut av selve mikroprosessoren. Denne sterke programvareorienteringen mente han ville være en fordel for Intel, og ta brodden av RISC-utfordringene og endringene i markedet i det kommende tiåret, også fra allianser som Advanced Computing Environment (ACE) og fra IBM-, Apple- og Motorola-alliansen.

Han la til, at Intel, for å tilpasse seg RISC-utfordringene, ville fortsette å forbedre mikroprosessorene sine og gjøre dem mer allsidige ("continue to embellish"), slik at de blir den naturlige forankring ("port of choice") for all denne programvaren.

Oppsplitting

I 1991, da dette skjedde, var 386-prosessoren fortsatt dominerende, med 486 så vidt i siget. Flertallet av observatørene mente Intel i løpet av få år ville bli utfordret av stadig billigere RISC-baserte prosessorer, som i 1991 var for dyre til å bli brukt i annet enn arbeidsstasjoner.

Dreiningen har ikke gått så raskt som man trodde, men nå viskes grensene mellom PCer/Macer og arbeidstasjoner stadig mer ut.

Utfordrerne

Digital synes forresten å ha blitt kvitt noe av den melkesyren som har hopet seg opp i leggmuskulaturen gjennom de siste årene. Selvtilliten øker, og man gjør stadig mer truende og superraske sveip med Alpha-sverdet.

Enkelte mener at også MIPS' RISC-teknologi er på vei inn fra kulden etter Sun-oppkjøpet.

Uansett, RISC-villigheten er stor hos flere konkurrenter, og i mange brukermiljøer. Teknisk orienterte brukere kjøper en stadig større andel av de RISC- og UNIX- baserte maskinene, og til stadig lavere enhetspriser. Det er også et tidsspørsmål før store doser RISC-regnekraft erobrer skrivebordet til de "vanlige" brukerne.

Slik avtegner de seg; de teknologiske og markedsmessige utfordringene til Intel, som ikke synes livstruende presset fra noe hold. Lydhørheten overfor programvareutviklingen, selskapets generelle fleksibilitet og ikke minst alliansevilligheten, gir uttelling.

Mann økseskaft

-- Vi vil være med på leken når det gjelder alt som kan forbedre en plattform, enten det dreier seg om basisprogramvare, systemarkitektur eller brikkesett-endringer, sa han nylig på en pressekonferanse i California.

Han refererte ellers til en samtale med Adobe-sjefen John Warnock, fra rundt 1990, hvor Warnock bemerket, at han ikke syntes det var nødvendig å ofre så mye tid på PCen, da Intel-brikken var så dårlig i grafikksammenheng.

Denne utttalelsen falt Grove tungt om brystet. Intel drev jo ikke med grafikk! Systemet tok seg av den biten. Men Intel-ledelsen ble klar over at PCens grafikksvakheter ubevisst ble knyttet til Intel-navnet.

Dette skjedde på et tidspunkt da en del Intel-ansatte ønsket at selskapet skulle engasjere seg på nye områder, datamaskinarkitektur inklusive. Dette førte etter hvert til en teknologisk nyorientering, med fokus på større bredde. Ut av dette kom blant annet PCI-teknologien (periferal component inteconnect), datakompresjon/dekompresjon (Inter Video), samt støtte til utvikling av de små PCMCIA-kortene (personal computer memory card interface adapter) og DMI (desktop management interface).

-- Og nå ligger rundt 50 prosent av all Adobe Photoshop-programvare på PCer, og ingen snakker lenger om at Intel ikke driver med grafikk, sa Grove på sammme pressekonferanse.

Det meste av FoU-virksomheten som foregår ved siden av selve brikkeutviklingen hos Intel, skjer gjennom Intel Architecture Labs. Dette er et laboratorium som har som hovedmålsetting å forbedre selve plattformen, slik at PCen i fremtiden blir en egnet kommunikasjonsplattform for alle typer kommunikasjon, spesielt sanntids kommunikasjon, ikke minst innen multimedia.

Markedsføring viktigst

I Andrew Grove har konsernet en sjeldent faglig dyktig og strategisk "sleip" og velartikulert toppleder. Med han i førersetet er Intel blitt uhyre dyktig til å gi idéelle grunner, preget av sterk brukeromsorg, for kjappe teknologiske og markedsmessige tilpasninger. Kritiske røster hevder imidlertid at det over tid gjerne viser seg at dreiningen er mest fordelaktig for Intel selv.

Ett eksempel: Utover på 70-tallet så Intel truende skyer nærme seg på den teknologiske himmelen. Man ble sterkt presset av Motorola og Zilog. I sitt lønnkammer innså Intel at konkurrentenes produkter var teknologisk overlegne. Og når man ikke har "cutting edge"-teknologi i huset, kan det komme godt med å være rå på markedsføring, hvis man samtidig er noe av en teknologisk illusjonist.

Dermed satset Intel på en storstilt markedsføringskampanje, som gikk under kodenavn "Operation Crush". Senere er den blitt en klassiker ved business-skolene i USA.

Ut av tomme lufta skapte Crush-gruppen mer eller mindre en ny produktserie. Man hadde ikke tid til å utvikle en helt ny prosessorarkitektur. Men Intel hadde allerede flere produkter i samme gate, altså et bredere produktspetrum enn andre innen nisjen, derved også bedre kundestøtte.

Intel snakket nå om et system, om benchmarking på systemnivå, og ikke om komponenter, men om løsninger. På mange måter ser man her spiren til dagens strategi, slik den fremstår i Andrew Grove-sitatet ovenfor.

Og strategien virket. Motorola og Zilog sakket etter i kappløpet. Motorola berget seg over krisen på grunn av bredden i elektronikkmarkedet. Zilog ville ha gått konkurs, hvis det ikke var for sin sterke posisjon innen bilelektronikk.

Crush-strategien viste at markedsføring er viktigere enn selv den mest avanserte teknologi. Denne lærdommen har Intel siden bevart i sitt hjerte.

Mange vil hevde at "Intel Inside"-kampanjen er en ektefødt Crush-avlegger. Her bekjemper Intel all undergraving av prosessorene sine innen forbrukernisjen, ved å henvende seg direkte til sluttbrukeren, ved å gå utenom distribusjonsleddet. Annonseringen skal overbevise brukeren om at det bare er Intel som er til å stole på når det gjelder fornyelse av X86-konseptet.

Lærdommen er at det ikke er mikroprosessorene i seg selv som skaper markedet, men de løsningene som tilbys.

På tå hev i samme spor

P6, Pentium-etterfølgeren, kan eksempelvis karakteriseres som siste skudd på 8080-stammen, fra slutten av 70-tallet. Faren i slike tilfeller er at det dukker opp en konkurrent med noe helt nytt, mens du selv strever som verst i det gamle sporet.

Følelsen av at det eksisterer en slik fare er sikkert grunnen til at Andrew Grove er blitt opphavsmann til følgende lov: "Bare den paranoide overlever".

Og nå har Intel fått sterke allianser å bryne seg på. RISC-konstellasjonen Apple, IBM og Motorola, rundt PowerPC og PowerMac, er ikke til å kimse av, tross vingling hos partnerne. HP kjører også beinhardt på RISC. Toppfolk på visitt hos HP Norge for noen måneder siden inviterte nærmest til nært forestående gravøl over alt som er uRISCy, det vil si; CISC-teknologien.

Intels nylig annonserte RISC-brikkeallianse med HP må ses som et typisk eksempel på Andrew Groves store evne til å møte en sterk utfordring ved å gå rett på. Han satser tydeligvis på å ta RISC-tyren ved hornene.

Hver gang han blir spurt om å utdype HP-forbindelsen, svarer han uvanlig unnvikende, à là: "Det er alltid hyggelig å ha noe på gang med flinke og hyggelige fagfolk, av den typen man treffer i HP-hovedkvarteret".

Her stikker det noe under! Men hva?

Mange kroner for riktig svar!

MAKTFAKTOR: Den noe anonyme Andrew Grove har mer makt i Silicon Valley og dataverdenen enn mange er klar over. Med utgangspunkt i sitt slagord "bare den paranoide overlever" er han opphøyet til verdens mikroprosessorkonge, fra tidligere status som ungarsk flyktning til å bli. (Foto: Scan-Foto)

OGSÅ DATAMASKINER: Intel er mer enn mikroprosessor-brikker. Mikroelektronikk av mange slag, ja til og med komplette, massivt parallellprosesserende datamaskiner, er inkludert i produktspekteret. (Foto: Intel)

                    Databrikken som forandret verden

Det gikk halvannet år før 4004-prosessoren, verdens første mikroprosessor, dukket opp i et kommersielt produkt; den japanske Busicom-kalkulatoren fra 1971.

Da Intel startet mikroprosessorutviklingen, hadde selskapet bare 25 millioner kroner i omsetning. I dag er Intel verdens mest suksessrike produsent av databrikker, med en årsomsetning på rundt 50 milliarder kroner.

Og mikroprosessoreren, denne tettpakkede transistorpakken, er blitt den viktigste, teknologiske forutsetning for materiell vekst i det moderne industrisamfunnet.

På verdensbasis finnes det totalt 10 milliarder mikroprosessorer i datamaskiner og mikroprossorbaserte styringsenheter; altså to stykker per verdensborger. Bare enkelte forbruksvarer kan vise til lignende utbredelse og suksess.

Artikkel automatisk generert, 17/08-95, kl. 22.51 cw@oslonett.no