Fotografier, tegninger, tekst og filmsekvenser av bilmodellen EB 110 er lagret på en egen CD-ROM. Bilmekanikeren peker med musen på delen som skal repareres og velger deretter om han/hun vil se en filmbit over reparasjonsstedet, titte i håndboken i hypertekstformat eller se på detaljerte tegninger.
Bilmekanikerne hos Bugatti i Italia konsulterer først PCen sin før de reparerer bilen.
Artikkelnumrene på reservedelene som trengs genereres automatisk. Programmet, som er utviklet av Edaco Engineering og Bugatti, skal også bidra til å bedre opplæringen av verkstedpersonalet.
DATAALDEREN: Bilmekanikerne er på full fart inn i dataalderen. (Arkivfoto)
Men nå blir livet lettere. Duracell har utviklet en ny type batterier som oppgir nøyaktig hvor mye ladning som er igjen. Det nye oppladbare batteriet inneholder en datachip, som beregner og lager statistikk over hvordan batteriets prestasjoner forandres ved opp- og utladninger.
Dødt batteri! Ikke noe melding er så frustrerende for brukere av mobiltelefon og bærbare PCer.
Standarden for denne nye typen batterier er utviklet av Duracell og Intel. Flere andre har planer om å introdusere det nye batteriet, deriblant Toshiba, Varta, Sanyo og Motorola.
PASSER DÅRLIG: Batterikrasj på mobiltelefoner og bærbare PCer passer alltid dårlig. (Arkivfoto)
Det finnes ingen regler for utforming av flasker. Mange ganger kan det derfor være umulig for en vanlig returautomat å skille de som kan pantes og de som ikke kan pantes.
Det er ikke lett å se forskjell på de ulike flasketypene som florerer på markedet.
Nå utvikler Tomra og Sintef en selvprogrammerende flaskeautomat basert på optikk. Forskerne tar i bruk statistisk bildebehandling for å bestemme en kants beliggenhet med en nøyaktighet ti ganger bildets oppløsning.
På den måten kan et vanlig videokamera måle dimensjoner og form på flaskene med en nøyaktighet bedre enn en tidels millimeter. Dermed er det mulig å skille flasker som ser helt like ut.
Per i dag deltar nesten 200 europeiske selskaper og forskningsinstitusjoner, deriblant Siemens, Bocsh og Alcatel, i det gigantiske Jessi-programmet (The Joint European Submicron Silicon Initiative).
Mikroelektronikkindustrien i USA og Japan ligger langt foran Europa. Som en motvekt til dette ble Eureka-prosjektet Jessi startet i 1989. Nå begynner satsingen å gi resultater.
Over 3.000 forskere og ingeniører jobber med å bygge Europas mikroplattform. Jessi er delt inn i 70 ulike prosjekter.
Enkelte mener Jessi så langt har fokusert for mye på forskning og for lite på utvikling, men Jessis leder Guy Dumas mener Europas mikroindustri i dag er på et helt annet nivå enn da prosjektet startet.
Han medgir at Europas markedsandeler fortsatt minker, men at den er i ferd med å stagnere. Han peker også på at private nå har begynt å investere i denne industrien igjen.
Digital Audio Broadcasting er et område der Europa ligger helt i teten, blant annet på grunn av to Jessi-prosjekter. Det første prosjektet EU147 utviklet et system basert på lydkompresjon og signalkoding som garanterer krystallklare mottakerforhold overalt, også i bilradioer. Et avansert Jessi DAK-prosjekt (datassistert konstruksjon) og halvlederteknologi gjør det mulig å utvikle avanserte kretskort raskt og effektivt.
Systemet tar i bruk avansert data- og robot-teknologi for å komme fram til den "ufeilbarlige arbeidsterapeuten". En robotisert arm festes til på pasienten, som deretter utfører øvelsene i rehabiliteringsprogrammet.
Italienske og tyske forskere utvikler nå et virtuelt gymnastikkprogram, Vetir, beregnet til å rehabilitere pasienter.
Datateknologien i systemet gjør at pasienten opplever et helt annet miljø enn det virkelige, blant annet en velutstyrt virtuell gymnastikksal.
Det virtuelle miljøet skal gjøre at gymnastikkøvelsene føles mer naturlige. Dessuten hindrer robotarmen at pasienten utfører skadelige øvelser. Som i et hvilket som helst dataspill er det mulig å bestemme vanskelighetsgraden.
INSPIRERER: VR-teknologi kan inspirere til å gjøre alt fra gymøvelser til