Idealister og skraphandlere

Skolene trenger spesialutstyr

---

-- Kjøretøyopplæringen i den videregående skole er et grotesk eksempel på undervisning basert på utrangert utstyr, sier daglig leder i TeknoDidakt Per Wiik.

---

Reform`94 er ifølge Per Wiik vanskelig å følge for lærere i den videregående skolen. Samtidig er det et poeng at planen ikke tar tilstrekkelig hensyn til videreutdanning av lærerkreftene.

TeknoDidakt har siden 1987 vært en spesialleverandør til det norske skoleverket av utstyr til laboratorie- og verkstedsfag. Produktspekteret spenner fra spesialbygde datamaskiner for opplæring av serviceteknikere, til komplette biler med spesialfunksjoner for opplæring.

I tillegg til egen produksjon importerer TeknoDidakt produkter fra hele verden. Det nyeste produktet på listen er en ny versjon av Electronics Workbench 4.0 fra Interactive Image Technologies.

Produktet gjør det enkelt å konstruere og simulere en kretskonstruksjon raskere enn tidligere. Programmet har i dag 20.000 brukere over hele verden, og i Norge ble det i 1994 solgt 400 lisenser.

A, B og C-skoler

Det fører blant annet til at lokalene til kjøretøyopplæringen ofte fortoner seg som en middels stor bilkirkegård. Elevene får liten opplæring på moderne biler og må som regel basere seg på avtaler med en lokal skraphandler.

Kontakten med markedet i en liten og spesialisert bransje som leverer utstyr til videregående skoler er tett. Og arbeidet med skoleverket er en møysommelig prosess.

Per Wiik sitter igjen med en følelse av at overføringene til kommunen gjennom Reform`94 har gått til alt annet enn opprustning av skolene.

-- I læreplanen åpnes det for at faglæreren selv kan velge bøker ut fra eget hode. De har total frihet og kan risikere at klassen de har undervist ikke har sett den boken som eksamensoppgaven bygger på, sier Wiik.

Som regel samarbeider faglærere innenfor fylket om valg av undervisningsmateriell. Dette samarbeidet er imidlertid frivillig.

LÆRER MER: Koblingsbrett for elektronikkopplæring får du på skjermen i Electronics Workbench. Per Wiik mener at eleven lærer mer av å jobbe på skjerm enn å fikle med koblinger. (Foto: Britt Wang Løvvik)

Sommer betyr jobb

---

Sommer er ikke det samme som sol og måkeskrik for to nyuteksaminerte elever fra Sogn videregående skoles datatekniske linje.

---

Begge har fått sommerjobb i TeknoDidakt og bruker tiden på å vurdere om de skal gi seg arbeidslivet helt i vold, eller satse på mer utdanning. Praktikerne fra Sogn hevder at det er relativt lett å få seg jobb. Til nå har ingen av dem hørt om at noen fra klassen er ufrivillig arbeidsledig.

-- Det viktigste med sommerjobben er å få praksis, og for å nærme seg det virkelige arbeidslivet, sier Danielsen.

Overgangen fra skolebenken til arbeidslivet kan by på mange utfordringer. Blant annet har de lært hvordan de skal innhente informasjon.

Begge hadde for eksempel et snev av telefonskrekk, og var i den første tiden fylt av angst når de måtte ringe rundt i bransjen for å forhøre seg om enkelte programvare-problemer.

SOMMERJOBB: Det er viktig med erfaring fra reelle prosjekter, mener