Kulturarven blir elektronisk

Tilgjengelig på Internett

Runer, gammelnorsk, arkeologiske funn, helleristninger, middelalderballader. En stor del av Norges kulturskatter fra steinalderen, via vikingtiden og fram til i dag registreres elektronisk i det gigantiske Dokumentasjonsprosjektet.

GUNHILD M. HAUGNES

-- Vi tar i bruk datateknologien for å gjøre det lettere for forskere å skaffe seg informasjon om vår kulturhistorie. Dessuten blir det enklere for folk flest å få tilgang til dette materialet blant annet via Internett, sier prosjektkoordinator Christian-Emil Ore i Dokumentasjonsprosjektet. Han er stasjonert ved Universitetet i Oslo.

Alle de fire universitetene og deres museer, samlinger og arkiver er med. Nasjonalbiblioteket i Rana og Norsk Folkemuseum er også aktive medspillere i prosjektet.

Informasjonen om våre kulturskatter er lagret i enorme mengder av manuskripter, kataloger, hefter, bøker eller arkivkort . I 1991 startet den tunge jobben med å konvertere deler av dette over på elektronisk format.

Det hele skal ende opp i et informasjonssystem kalt "Universitetenes databaser for språk og kultur". Systemet skal være fullt operativt fra 1997.

Arkeologiske minner

Dokumentasjonsprosjektet er delt inn i en rekke undergrupper hvor arkeologi og språk er de største.

Gjennom årenes løp er det gravd ut en rekke gjenstander fra fortiden. Steinalderredskaper og smykker fra vikingtiden er eksempler på objekter som finnes i våre arkeologisk museer. All informasjon om funnene, funnsteder, størrelse, materiale og lignende er lagret ved de ulike stedene.

Nå blir informasjon og eventuelt bilder om objektene lagt inn elektronisk. Datateknologien vil gjøre det enklere å holde oversikt over gjenstandene og gjøre sammenligninger av informasjon.

Hvis du for eksempel ønsker en oversikt over pilspisser fra vikingtiden eller sverd som er funnet i Vestfold, kan du få det med et enkelt tastetrykk. Tidligere tok det måneder eller år å systematisere informasjonen på en slik måte.

Foreløpig er ikke så mye av disse dataene tilgjengelig over Internett, men hvis du ønsker det kan du blant annet få opp et bilde av en beltering i bronse, som ble funnet i en mannsgrav fra eldre jernalder.

Framtidige brukere vil hente fram tredimensjonale modeller av utgravningsområdene og funnstedene kan bli satt inn på elektroniske kart. Ved å sammenholde all mulig informasjon om stedet og de ulike funnene kan forskerne finne ut mer om boplassene og hvordan våre forfedre levde.

Enda lenger framover vil det kanskje bli mulig å skape et realistisk forhistorisk miljø i cyberspace slik at også vanlig folk lettere kan leve seg inn i hvordan folks hverdag før i tiden.

-- Det er bare fantasien, teknologien og ikke minst ressursene som bestemmer hva vi kan gjøre, sier Ore.

Fra gammelnorsk til moderne norsk

Universitetene har enorme mengder stabler med norsk språk fra sitater fra 1100 tallet fram til dagens aviser. Det dreier seg om gammelnorsk, nynorsk, bokmål, dialekter. Alt dette materialet blir lagret i en sentral informasjonsbank

Ore og hans kolleger jobber nå med å utvikle et system hvor bokmål og nynorsk lagres samlet. Systemet er allerede i dag operativt over Internett og kan finnes ved å slå opp på Leksikografi via Dokumentasjonsprosjektets hjemmeside. Der finner man også en peker til Norsk språkråd som samarbeider med prosjektet.

-- Det vil bli mulig å følge et bestemt ord helt tilbake til middelalderen. Med et par tastetrykk kan man se hvordan man brukte ordet i tidligere tider. Vi er også i ferd med å bygge oppdaterte rettskrivningsordlister som mange har etterlyst lenge, sier Ore som selv har språkbakgrunn i tillegg til informatikk.

Han er redd for at Dokumnetasjonsprosjektet skal få et "bunadstempel" for spesielt interesserte. Han poengterer derfor at databasene vil inneholde informasjon helt fram til vår egen tid, ikke minst i de elektroniske ordlistene vil også det moderne språket få god plass. Ordbøkene vil være oppslagsverk for dagens mennesker og ikke bare for dem som er interessert i norrønt språk og kultur.

Nye muligheter for slektsforskere

Prosjektet ser også på gamle og nye stedsnavn og opprinnelsen til disse. Alle opplysninger om det norsk runealfabetet og norske runeinnskrifter skal bli tilgjengelig. Det samme skal 110.000 mynter og 22.000 medaljer/ordener. Smakebiter kan hentes opp på Internett i dag.

Hvis du ønsker å lytte til eller lære mer om middelalderviser så er det bare å slå opp på balladeprosjektet. Her jobbes det med å lagre et stort antall ballader fra Telemark på tekstdatabase, en musikkdatabase med melodioppskrifter og en melodidatabase for overføring av lyd fra voksruller og lydbåndsopptak til lydfiler.

Tingbøkene fra 1600- og 1700-tallet har så langt vært utilgjengelig for de fleste fordi det er skrevet på gotisk. Men nå løser driftige damer på sysselsettingstiltak i Lier de gotiske knutene. Flere av tingbøkene fra området rundt Oslo og Drammen er nå oversatt.

Tingbøkene er rettsprotokoller og forteller om rettspraksis på den tiden og om hendelser og folkelivet på den tiden. Kriminelle overgrep, gjeldstvister, nabokrangler og brutte ekteskapsløfter - alt er registrert i tingbøkene som vil bli en spennende kilde for alle forsker og historikere. Kanskje vil også du finne ut ting om din tipp, tipp ... oldemor/far som du ikke visste.

En fotohistorisk database er også pågang. Denne utvikles i samarbeid med Norsk Folkemuseum, Norsk museumsutvikling, NTH og Riksarkivet. Den skal inneholde digitaliserte fotografier med referanseinformasjon. Den skal kunne nås via Internett. Basen har fått navnet Bauta.

Ikke noe nytt Winix

Dokumentasjonsprosjektet omfavner en rekke fagområder og teknologier og er ressurskrevende. Kostnadene er beregnet til 300 millioner kroner og 750 årsverk. Man håper også å få gjennomslag for en fase to på 500 årsverk som i så fall vil løpe fram til år 2002.

Universitetene kan ikke finansiere dette selv og penger må derfor hentes via offentlige budsjetter. Men Ore er ikke redd for at dette skal bli et offentlig datasluk.

-- Dette blir ikke noe nytt Winix. Vi ønsker ikke å drive teknologien, vi bruker maskin- og programvareuavhengig teknologi som vi tilpasser til vårt bruk. Programutviklingen holdes på et minimum, sier han.

Dataene blir konvertert til SGML-format. Oracle database, SIFT søkespråk/database, Pat søkesystem, GIS-verktøyet Arc-Info er andre verktøy som bli brukt. I første omgang lagres alle dataene i Oslo, men blir etterhvert spredt ut til de andre universitetene, men med linker mellom slik at de kan kommunisere.

-- Dette er jo mye penger, er det lønnsomt og nyttig å bruke så mye penger på dette?

-- Hvis vi skal måle alt i penger så kan vi jo si at det ville vært billigere om alle snakket engelsk. Når vi tenker på hvor mye det har kostet i løpet av alle disse årene å registrere alt dette på papir så blir dette en dråpe i havet.

-- Dette er en jobb vi før eller siden må gjøre hvis vi ønsker at vi også framover skal ha tilgang til forhistorien vår. Framtidens brukere vil være vant til å finne all informasjon elektronisk. Få vil bruke måneder på å grave i nedstøvede arkiver, sier Ore.

NYNORSK: Bare nynorskarkivet som Christian-Emil Ore her kikker i inneholder 3 millioner arkivkort. Disse er nå lagret elektronisk. (Foto: Gunhild M. Haugnes)

VIKING: Vikingene hadde mange vakre smykker. Bildet viser en beltespenne.

JERNALDER: Sikkerhetsnålen er ingen ny oppfinnelse. Dette er en versjon fra eldre jernalder.

Arbeidsledige gjør jobben

Etter enkelte mislykkede offentlige datasatsinger, har det vært vanskelig å få penger til IT-prosjekter. Dokumentasjonsprosjektet finansieres i stor grad av arbeidsmarkedsmidler.

Helt siden starten har prosjektet brukt "arbeid for trygd"-programmet til å finansiere det meste av det krevende konverteringsarbeidet. Over hele landet sitter grupper av arbeidsledige og taster og skanner inn skrifter og fortidsminner. Per i dag er 60-70 mennesker engasjert i dette.

Jennifer Akselsen, en av koordinatorene for Dokumentajonsprosjektet, har selv ansvaret for et titalls kvinner over 50 år som jobber med danske og gammelnorske tekster fra 1100-1200 tallet.

-- Disse er i stand til å lese gammeldags løkkeskrift, som mange unge i dag har glemt. Det er morsomt å se hvor engasjert de blir i tekstene. Her leses det høyt på latin og gammelnorsk til daglig, sier en strålende fornøyd Akselsen.

Flere fluer i en smekk

Universitetet og Statens Datasentral har også etablert prosjektet "Omstilling gjennom målrettet utdanning", for at de arbeidsledige samtidig skal lære seg mer enn bare registreringsarbeid.

Grupper av arbeidsledige i Mo i Rana, Fauske og Kirkenes jobber halvparten av tida med registrering i Dokumentasjonsprosjektet. Resten av tida går med til målrettet utdanning. En gruppe ved Narvik er også under etablering. Ved årets slutt regner man med at 200 mennesker er med i dette prosjektet.

-- På den måten gjør disse en god jobb for prosjektet samtidig som de lærer seg datateknologi og skaffer seg høyskoleutdanning, sier Akselsen som mener arbeidsmarkedstiltakene er en glimrende ide.

-- Etter å ha jobbet så nært opp til universitetsmiljøet blir flere motivert til å begynne med fjernundervisning ved universitetet.

Resten av midlene til Dokumentasjonsprosjektet finansieres over Statsbudsjettet, mesteparten via KUF (Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet). Statsråd Gudmund Hernes har også nylig vært og sett på prosjektet og følger nøye med utviklingen.

Museene ruster seg med IT

Det er ikke bare universitetsmuseene som satser på IT. De øvrige norske museene er også tidlig ute i verdenssammenheng.

Norge er spesielt tidlig ute med å få utarbeidet en katalog for fotografier og kulturhistoriske gjenstander.

De første museene tok i bruk EDB på slutten av 70-tallet. I en undersøkelse fra 1991 svarte over 200 av 800 at de brukte IT til arkivering og gjenstand- eller fotoregistrering. Etter det har enda flere kommet til.

-- Målet er å bruke IT slik at museene kan fungere som kunnskapsbanker og møteplasser for læring, opplevelse og samfunnsdebatt, sier førstekonsulent Espen Hernes ved Norsk Museumsutvikling.

Han mener IT åpner for at flere kan utnytte informasjonen fra museene uten å være til stede. Via Internett kan museene presentere virtuelle utstillinger og samtidig markedsføre seg selv. Flere museer har allerede lagt seg ut på Internett med egen sider. Det gjelder blant annet Nasjonalbiblioteket og Tromsø Museum. Hernes tror også at elektronisk post kommer til å bli svært viktig framover.

I tillegg mener han datateknologien kan bidra til å begrense slitasjen på våre kulturskatter. Hvis man kan lage tredimensjonale modeller av ulike arkeologiske objekter, så minskes behovet for å ta og kjenne på gjenstandene.

Museene jobber også mot skoleverket. Norsk Folkemuseum skal tilrettelegge gjenstander, fotografier og arkivmateriale for bruk på Internett, og Oppdal videregående skole skal prøve ut hvordan dette kan brukes i undervisningen.


                    DOKUMENTASJONSPROSJEKTET

Prosjektet løper i perioden 1991 til 1997 og har en ramme på 300 millioner kroner og 750 årsverk. Det meste finansieres via arbeidsmarkedstiltak. Prosjektet er delt inn i følgende hovedgrupper:

Arkeologi

Bergen museum, Oldsaksamlingen, Vitenskapsmuseet i Trondheim, Tromsø museum

Folkloristikk

Samarbeid med Norsk visearkiv om balladeoppskrifter.

Leksikografi og målførestudier

Bokmål, Nynorsk, Gammelnorsk, Norsk målførearkiv (Oslo) og Trønderordboka

Mynter

Universitetets Myntkabinett, Vitenskapsmuseet

Runer

Runearkivet ved Oldsaksamlingen, samarbeid med Bergen museum og Humanistisk datasenter UiB

Stedsnavn

Avdeling for navnegransking (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø)

Tingbokprosjektet

Historisk institutt



Mer informasjon om prosjektet fås på Internett-adressen:
http://www.dokpro.uio.no/