[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

På HP-vis

Ikke typisk for Silicon Valley


For et par år siden ble det laget en studie av industriutviklingen og de sentrale aktørene i Silicon Valley. Det viste seg at den mest solide og suksessrike bedriften, Hewlett-Packard, var helt utypisk for området.

Magne Lein

HP-gründer og styreformann David Packard har i en alder av 83 år gått hen og blitt forfatter. I boken "The HP Way. How Bill Hewlett and I Built Our Company" (Harper Business, 1995, 212 sider) skriver han om hvordan han sommeren 1937, sammen med Bill Hewlett (også 83), besluttet å starte en bedrift, og så kom igang med H-P i en garasje i Palo Alto ett år senere.

Dermed ble spiren lagt til et kjempekonsern, som i dag har 92.000 ansatte i 100 land og en omsetning på rundt 200 milliarder kroner, med over halvparten fra eksportmarkedet.

Intet annet selskap i verden har en slik bredde innen høykvalitetsprodukter på data- og elektronikkområdet; med alt fra tunge arbeidsstasjoner til avanserte kalkulatorer, fra måleinstrumenter til automatiseringsutstyr, fra plottere til laserskrivere.

Spesiell

Ikke minst gir boken en interessant beskrivelse av hvordan man formet meget bærekraftige samarbeidsrelasjoner i toppledelsen, og på dem tuftet en spesiell bedriftskultur. Denne bedriftskulturen viste seg å bli en meget bestandig og solid suksessfaktor.

Her kan det være mye å lære for noen hver, ikke minst for ledere innen hitech-orienterte bedrifter, sannsynligvis også institusjoner som Sintef og Telenor.

Samtidig er det noe av et paradoks, at Hewlett-Packard, selve Silicon Valley-ikonet, ligner så lite på de Silicon Valley-bedriftene som er kommet til siden og som i dag betraktes som typiske for området. De kjennetegnes gjerne av stor turbulens, både på produkt- og personalsiden. De opprettes, fusjoneres, omstilles, legges ned i hesblesende tempo. Lederstilen er ofte jappete og ad hoc-basert, livsstilen hektisk sløsete, med barnslig vekt på raske biler og motorsykler, samt banale og kjappe skifter av ektefeller og samboere.

Det er imidlertid ingen som betviler at det var HP-etableringen som utløste de hitech-orienterte gründerinstinktene og den nervøse nyskapingstrangen som særpreger Silicon Valley; den 7-8 mil lange landstripen sør for San Francisco, langs San Francisco Bay.

Mentor

Men også Hewlett og Packard trengte oppmuntring, og kanskje et lite spark i baken. Og Stanford-professor Fred Terman var eksekutør av begge deler. Han regnes som grunnlegger av Silicon Valley. Det var hans innsats i Stanford-styret som førte til at deler av universitetsområdet ble utparsellert til verdens første industripark, Stanford Industrial Park, med H-P som leietaker nummer to, etter de norskættede Varian-brødrenes selskap Varian Associates Inc.

Den tidligere FFI-forskeren Erling Lien har for øvrig vært FoU-sjef hos Varian inntil for få år siden. Varian ligger helt i front innen mikrobølgeteknikk og satellittkommunikasjon.

Opprinnelig var det Fred Terman som presenterte fjellklatreren Bill Hewlett og fotballstjernen David Packard for hverandre, og som mente de to sammen hadde potensiale til å utrette store ting innen hitech-orientert industrivirksomhet.

"Perfect Match"

Mange observatører mener hovedårsaken til HP-suksessen ligger i at de to gründerne utfylte hverandre i utrolig stor grad, både faglig og menneskelig.

Tom Perkins, tidligere HP-leder og i dag leder av et av de mest kjente risikokapitalselskapene i området, påpeker:

"Det var aldri noen friksjon mellom Hewlett og Packard. De hadde total og absolutt tillit til hverandres dømmekraft. Det er udiskutabelt at Hewlett er et briljant, teknisk geni, som raskt kunne se om en idé på laboratoriet hadde livets rett. Packard, noe mer reservert, ja nesten sky, er på sin side en gigant når det gjelder å forstå folk og til å motivere dem. Hans evner på personalsiden ligger flere langt over noe jeg har sett ellers".

Hewlett var umiddelbart interessert i eksportmarkedet, primært Europa. Han hadde besøkt Europa som gutt, og mente det i denne verdensdelen lå et stort potensiale for H-P.

Dermed ble HP et av de første amerikanske selskapene som bygde opp en internasjonal salgsorganisasjon.

Tok trikken

Mens Hewlett ledet den internasjonale satsingen, tok Packard seg av børsintroduksjonen på Wall Street. I boken nevnes blant annet en episode, hvor H-P-delegasjonen kom for sent til et møte med NYSE (New York Stock Exchange), fordi de hadde gått seg bort på undergrunnsbanen.

"Det falt meg aldri inn å ta en taxi", skriver Packard. Som Hewlett hadde han fortsatt depresjonsspøkelset i friskt minne. Denne felles bakgrunnen hos gründerne resulterte i den økonomiske nøkternheten som siden kom til å prege konsernet.

Høna og egget

James Collins, ledelseskonsulent i Palo Alto og medforfatter av boken "Built to Last: Successful Habits og Visionary Companies", har betegnet Hewlett og Packard som "clock-builders", klokkebyggere, mer enn "time-tellers", tid-utropere:

-- Ledere av klokkebyggertypen fokuserer først og fremst på å bygge en flott bedriftsorganisasjon, mens tidsutroperne satser på den flotte idé eller på å etablere seg som karismatiske, visjonære. Hewlett og Packard hadde egentlig ikke noen grunnleggende, overordnet idé, som man så skulle bygge selskapet på. De besluttet å etablere en produksjonsbedrift, og begynte først etterpå å tenke på hva denne bedriften skulle lage, sier Collins.

Michael Malone, som har skrevet boken "The Big Score: The Billion-Dollar Story of Silicon Valley", hyller Hewlett og Packard, men noterer seg samtidig at også de hadde sine svakheter, som andre mennesker. Han skriver at Hewlett kunne være temmelig hissig, og at Packard var notorisk morgengretten, slik at folk i ledelsen gjerne holdt seg på avstand til han hadde kommet opp normal marsjfart.

Malone påpeker også at HP var trege når det gjaldt å forfremme kvinner, og at selskapet flere ganger tapte terreng til billigere dataprodukter, fordi H-P-ledelsen var så manisk opptatt av kvalitet i enhver sammenheng.

Han nevner ellers avvisningen av den H-P-ansatte Steve Wozniak's idé om å lage en "personal computer" som ett eksempel på at H-P ikke alltid raskt tenner på nye idéer. Som kjent slo den skuffede Wozniak seg senere sammen med Steve Jobs, og etablerte Apple.

Tøffe pensjonister

Også Packard selv trekker selv frem følgende eksempel på feilvurdering innen HP-ledelsen:

I 1990 ble HP utsatt for det Packard kaller sentraliseringslammelse, som bremset veksten og førte til sterkt børsfall på HP-aksjene. Selv om begge grunnleggerne nå hadde pensjonert seg fra den daglige ledelsen, kom de igjen på banen, og brukte sin innflytelse til å riste opp i hele ledelsen og til å skifte ut sin håndplukkede etterfølger John Young med dagens toppleder, Lew Platt.

Og nå er veksttakten gjenopprettet, noe som ikke minst er skjedd via et mer desentralisert ledelseskonsept. Her gis hundrevis av produktansvarlige ansvar for deler av HP-omsetningen.

I dag kommer 75 prosent av omsetningen fra produkter som er mindre enn tre år gamle. Dette er ingen dårlig arv fra to menn som for seks tiår siden ikke visste hva de ville lage, bare at de ville lage et eller annet.

LANDEMERKE: I 1989 fikk garasjen (t.v., i bakgrunnen) hvor Bill Hewlett og David Packard startet opp i 1938, status som "California Historical Landmark No 976". Adresse: 367 Adison Avenue, Palo Alto. (Foto: M. Lein)

"BIRTH-PLACE OF SILICON VALLEY": Denne minnetavlen er plassert i hagen foran huset og garasjen hvor de første HP-produktene så dagens lys. Det dreide seg om audio-oscillatorer til blant annet Walt Disney-filmen "Fantasia", (Foto: M.

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 10/08-95, kl. 18.28 cw@oslonett.no