IT til seks-åringer

Men regjeringen vil ikke betale

---

Seks-åringene som strømmer inn i skolen i 1997 skal bruke data, fastslår Gudmund Hernes. De nye førsteklassingene skal leke, tegne og skrive på datamaskin. Men departementet sier ingenting om hvordan reformen skal finansieres.

---

Dermed legges enda en utgift i fanget på kommunene og skolene, som har nok med å løse andre mer prekære behov i forbindelse med den nye, store skolereformen. I første omgang må skolene skaffe tak over hodet til seks-åringene. Dessuten må det skaffes nok lærere.

Men i læreplanen for ny 10-årig skole -- også kalt Reform 97 -- er målet klart. En arbeidsgruppe nedsatt av Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet konkluderer med at IT skal integreres i norskundervisningen allerede fra 1. klasse.

I fagplanen for norsk heter det at seks-åringene skal bli fortrolige med å bruke datamaskin og skriftlige massemedier. I 1. og 2. klasse skal barna kunne "leike med datamaskin, tegne og skrive for å erobre mediet".

Stor utfordring

Her har Skolesjefen foretatt et betydelig løft for å ruste opp barnetrinnet i Oslo-skolene med datautstyr. Oslo kommune bevilget 19,4 millioner kroner til datautstyr i grunnskolen i juni i år. Mesteparten av disse pengene kommer barnetrinnet til gode.

600 PCer skal kjøpes inn til barneskoler og 400 PCer til ungdomsskoler. Dette vil gi alle rene barneskoler én datamaskin pr. klasse, mens skoler med ungdomstrinn skal ha en utstyrspark på 15 maskiner. Blant PCene som kjøpes inn er også multimediamaskiner.

-- Barnetrinnet har lenge vært dårlig stilt på datasiden. Vi tar nå et ekstra løft for å få barnetrinnet opp på et akseptabelt nivå, sier Ove Mo, IT-sjef ved Skolesjefens Kontor.

Men den virkelig store utfordringen kommer når seks-åringene begynner på skolen i 1997. Regjeringen fastslår at selv de aller yngste skal bli fortrolig med bruk av PC, men foreløpig er det ikke sagt noe om hvem som skal betale gildet.

-- I utgangspunktet er det ikke rom for dette. Opprustningen vi nå har satt i gang på barnetrinnet baserer seg på en ni-årig grunnskole. Når klassetrinnene endrer seg spesielt mye i forbindelse med Reform 97 må vi se på dette på ny, sier Mo.

Øremerkede midler?

Hvis ikke vil skolene, som i stor grad blir ansvarlige for egen økonomi, slite enormt for å få budsjettene til å gå opp. Resultatet kan bli at de rike kommunene får råd til å gi seks-åringene data, mens andre blir hengende etter.

-- EDB-delen i Reform 97 har vi ikke begynt å vurdere i det hele tatt. Det er heldigvis ennå en tid frem til 1997. Men jeg forutsetter at når man gjennomfører en så stor reform må dette vurderes spesielt, sier Mo.

Han er opptatt av at departementet legger forholdene best mulig til rette for bruk av IT i skolen. Han håper KUF får til sentrale avtaler på kommunikasjonssiden, slik at skolene kan koble seg til Internettet. Like viktig er å skaffe lisensavtaler som gir skolene anledning til å benytte programvare fritt for oppkobling i nett.

-- Vi må passe på at vi vet hva vi vil med data i skolen. Det som skal skje må være skikkelig gjennomtenkt. Det viktigste blir å få tatt utstyret i bruk på en fornuftig måte, sier Mo.

Gode intensjoner

Nye media og teknologi vil forandre måter vi kommuniserer på. Multimedia vil føre til en tettere integrering av verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Maskinene blir knyttet sammen i verdensomspennende nett som nå blir tilgjengelig for skolen, heter det.

Men når det gjelder tilkobling til Internettet har det foreløpig kun vært prat fra departementets side. Tregheten i KUF står derfor i skarp kontrast til departementets egen arbeidgruppe, som slår fast at barn og unge må rustes til å beherske den nye teknologien.

Skal vi unngå at skolen havner i "bakleksa", må norskfaget forholde seg offensivt også til den nye teknologien. Multimedia må få en integrert plass i undervisningen, og målene realiseres etterhvert som skolene får de nødvendige ressurser til det, mener arbeidsgruppa.

DATABARN: Dagens fire-fem-åringer, som begynner på skolen i 1997, skal få IT integrert i norskundervisningen. Men regjeringen har ikke sagt noe om