Det evig uperfekte

Som fluene surrer en varm sommerdag, bør tankene surre i hodene på alle ansvarlige for brukernes bordmaskiner kort tid før Microsofts store høstslipp.

nn Det er feriettid og tid til ettertanke. I løpet av et halvt år må rundt en million norske brukere ha gjort seg noen tanker om Microsofts Windows 95. At det er brukervennlig kan ikke bortforklares, at det er vesentlig bedre enn det eksisterende brukermiljøet på Macintosh, er vanskelig å påpeke. Det som kan påpekes, er at et bedre brukermiljø krever ressurser. IBM lærte det smertelig midt på sekstitallet. OS/360 vokste og vokste, ut av den ene modellen etter den andre. Kundene måtte utvide sine maskiner betydelig mer enn budsjettet tilsa. Det sved, langt mer enn manetstrålene under sommerens eneste bad. På syttitallet var det et fåtall personer som virkelig forsto konsekvensen av et avansert driftsmiljø. I dag er det på tide at vi forstår at den brukermaskinen som var perfekt ved årets begynnelse, nærmest er avleggs ved årets utgang.

nn IBM og Motorola elsker Macintosh. Intel elsker Microsoft. Som OS/360 krever brukermiljøene stadig kraftigere prosessorer. Macintosh krever PowerPC, Microsoft krever Pentium. I følge Intel har deres prosessorer ni liv. I høst er det bare et liv igjen for i486. Prosessoren vil bli benyttet i maskiner som skal være så billige at de siste tvilerne anskaffer seg nittiårenes ungdomsleketøy. Etternølerne vil ikke umiddelbart ha behov for Windows 95. Enkel multimedia, spill og kontorløsning er hva de trenger. Vi andre er prisgitt budsjettene. Kostnadene ved å anskaffe Windows 95 har de færreste IT-ansvarlige budsjettert. Hvis det krever oppgradering av et betydelig antall bordmaskiner, blir det ikke 95, men tidligst 96 som vil være Windows 95s gjennombruddsår.

nn Fjerde generasjon med PCer, etter XT/AT, i386 og i486, er på vei. Heldige er de bedriftene som ikke har måttet være med på alle overgangene. Så omfattende som Windows 95 er, må det nye brukerutstyret planlegges like fra kabinettet til strømforsyningen. Det er grovt sett fem kabinettyper. Alt-i-ett-maskinen er for forbrukeren. CD og stereo er vesentlig. Dernest kommer "Pizza-boksen", "forsterkeren", bordtårnet og "den høye smale", akkurat passe til å plassere under skrivebordet. Sistnevnte er drømmen, men den brukes mest for tjenestemaskiner. Det er liten vits å ha en tom maskin. Bordtårnet er kanskje det mest fornuftige hvis ikke kostnader og få behov for utvidelser gjør "Pizza-boksen" ideell, til noe mer spennende tar over.

nn Diskusjonene går livlig om det er praktisk å oppgradere en maskin med ny prosessor etter ett til to års tid. Å bytte prosessor er enkelt i en 95-modell, men er de andre komponentene tilpassset? Det hjelper lite med større bearbeidingskraft hvis arkivet er tregt. Alle nye komponenter og forbedringer bør tilhøre kategorien "bytt og bruk". Installasjonen bør kunne foretas uten behov for avansert verktøy. De færreste bedrifter er tjent med for mange ansatte til å drive teknisk vedlikehold og systemprogrammering. Etter en utvidelse skal maskinen automatisk vedkjenne seg forbedringen, uten at brukeren må gjøre håndgrep som krever svennebrev i systemprogrammering. Enheter som ikke følger Windows95s regelverk for "bytt og bruk", kan være vanskelig å få til å virke.

nn Den enkleste forbedringen bør gjøres før kjøpet. Små skjermer skulle være forbudt. Mye stirring på skjermen må ikke bidra til dårligere syn. Enhver som benytter bordmaskinen mer enn en time om dagen, må ha en godkjent skjerm med alle de nye forskriftene for skjerm-ergonomi. En aktiv bruker bør forlange en 17 tommers skjerm. Tomme-målet er oppblåst, 17 tommer er mindre enn 16. 21 tommers skjermer er for tunge å løfte, tar for mye plass og har for høy pris. Men krever arbeidsoppgaven det beste, må arbeidsplassen tilrettelegges for den store skjermen. Hva som gjør skjermen kostbar, er skjermhukommelsen. Med krav til høy oppløsning og fargenyanser må hukommelsen minimum være 2 MB.

nn Hukommelse er en nødvendighet. De fleste maskiner selges med for lite. 8 MB bør være minimum, 16 MB standard og 32 MB det ideelle. All hukommelse må ikke anskaffes umiddelbart, men det må være lett å foreta en utvidelse uten å måtte skifte ut eksisterende hukommelsesbrikker. Selv "Pizza-bokser" klarer 64 MB. Også platelagre må økes kraftig. Eksperter anbefaler over 700 MB for brukere av Windows95. Et så stort platelager krever bedre datakanaler. Den klassiske IDE, klarer ikke mer enn 520 MB. SCSI eller E-IDE har foreløbig ingen praktiske kapasitetsbegrensninger, bare overføringshastigheten kan være et hinder. I løpet av kort tid bør den være over 10 MB per sekund, siden platens evne til å overføre data øker med rotasjonshastigheten. Er kabinettet for lite for lagringsbehovet, er SCSI vinneren.

nn Datakanaler er vesentlige for forbedringer. Ikke kjøp maskiner uten PCI som hovedfartsåre. ISA er fortsatt brukbar for langsomme tilpasningskort, EISA og MCA tilhører kategorien "har vært". Intels PCI vil dominere alle brukermaskiner resten av tiåret. Nye datakanaler vil sloss om inn/ut-trafikken. Hete navn er USB, Fire Wire, Access Bus og Card Bus. Hvem som vinner er uvisst, men en fornyelse er nødvendig for å ta seg av høyhastighets nett som ATM og Fast Ethernet, video og avansert grafikk på skjermen, samt raskere og større lagringsenheter. Beredskap er fortsatt et sårt kapittel. En disketthaug er ubrukbart. Noen satser på DAT, QIC, Video-8. Andre er spent på 3Ms nye Travan.

Det evig uperfekte

Som fluene surrer en varm sommerdag, bør tankene surre i hodene på alle ansvarlige for brukernes bordmaskiner kort tid før Microsofts store høstslipp.

Artikkel automatisk generert, 03/08-95, kl. 16.47 cw@oslonett.no