-- Frykter bare prat

Krever statlige bevilgninger til IT i skolen

---

Staten må bla opp penger for å vise at de mener alvor med IT i skolen. Det trengs oppgradering av utstyr og oppkobling til eksterne nett. Videregående skoler må få en avtale med Uninett på lik linje med universiteter og høyskoler.

---

Norsk Elevorganisasjon (NEO) står ikke med lua i hånda. IT i skolen vil bli en av de viktigste sakene i norsk skolepolitikk. Derfor må det stilles krav til myndighetene, mener NEO, som siden etableringen høsten 1993 har vokst seg til den dominerende elevorganisasjon i videregående skole.

NEO representerer 170 skoler og har 63.000 medlemmer. De er ikke lenger "lillebror" til Norsk Gymnasiast Samband. Denne styrken vil NEO-ledelsen bruke til å presse Kirke- utdannings og forskningsdepartementet i IT-spørsmålet.

Den nyvalge lederen, Morten Berg-Hansen er ikke nådig i sin kritikk av Gudmund Hernes i denne saken.

-- Alle venter nå på handlingsplanen om IT i skolen, men vi frykter dessverre at den bare vil inneholde fagre ord, uten at det bevilges penger. Vi mener departementet må komme med friske midler. Det holder ikke bare å vise god vilje, men det må følges opp med bevilgninger. I neste omgang må man sørge for at fylkeskommunene bruker pengene til IT, sier Morten Berg-Hansen.

Henger etter

-- Poenget er ikke at skolene skal ha det "hotteste" på markedet, men vi mener det må være en viss utvikling også i skolen. Det må være en sammenheng mellom det utstyret som brukes i skolen, og det elevene møter i arbeidslivet. I alt for stor grad henger skolen etter både på utstyrs- og nettverkssiden, sier Berg-Hansen.

NEO er klar over at IT-investeringer er kostbart for skolene, men dette er en sak samfunnet må være villig til å prioritere. Skolene trenger ikke det beste utstyret til enhver tid, men dagens tilstander er ikke tilfredstillende, mener NEO.

-- KUF har gjennomført en undersøkelse som er ganske avslørende når det gjelder standarden på IT-siden i skolen. Det trengs helt klart en oppgradering av utstyr i mange skoler. Det skjer riktignok en viss oppgradering i forbindelse med Reform 94, men det er på langt nær tilstrekkelig, sier Berg-Hansen.

Store forskjeller

-- Staten bør gjøre IT til et satsingsområde. Ulikhetene er i dag såpass graverende at det vil få konsekvenser for elevene fra de fattigste fylkene og skolene, sier Berg-Hansen.

Stat og fylkeskommune må nå vise vilje til å satse på IT i skolen. Hvis ikke staten kommer med sterke føringer på dette feltet kan midler tiltenkt IT fort brukes til andre tiltak.

-- Fylkeskommunene er avhengig av overføringer fra staten. Men det er også viktig å henstille fylkene om å bruke eventuelle IT-midler fra staten i tråd med intensjonen. Fylkene må innse viktigheten av IT, sier Berg-Hansen.

Han mener skolen generelt bør kunne koble seg gratis opp på Internettet via Uninett, på like linje med universiteter og høyskoler. Bare en og annen skole har Internett-tilgang i dag.

-- Men like viktig er bruk av IT for å hjelpe dyslektikere og funksjonshemmede. Her ligger uante muligheter for slike grupper elever. I dag har noen skoler på eget initiativ skaffet seg programvare spesielt utviklet for blant annet dyslektikere, men dette skjer i alt for liten skala. Det finnes klasser hvor en fjerdedel av elevene har skrive- og lesevansker. Karakterene ryker for mange av dem, samtidig som vi vet at enkle IT-hjelpemidler kunne ha hjulpet, sier Berg-Hansen.

UBESKJEDEN: Morten Berg-Hansen, leder i Norsk Elevorganisasjon, frykter bare fagre ord i handlingsplanen for IT i utdanningen. Nå må det bevilges penger til skoledata, krever NEO, med klar adresse til Utdanningsdepartementet. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

Artikkel automatisk generert, 03/08-95, kl. 16.47 cw@oslonett.no