Norsk suksess i Brussel

EU-nei ingen betydning

Norges EU-nei til tross -- aldri har så mange norske IT-prosjekter fått gjennomslag i EUs forskningsprogrammer. Norge får igjen mer enn investert.

GUNHILD MERETE HAUGNES

EUs fjerde rammeprogram for forskning og utvikling (FoU) har en ramme på 100 milliarder ecu (820 milliarder kroner) og løper over fem år. 28 milliarder ecu går til IT-prosjekter -- 16 milliarder ecu til det dataorienterte ESPRIT-programmet og til sammen 12 milliarder ecu til tele-prosjektene ACTS (tidligere RACE) og telematikk.

Norge bidrar med 1.6 prosent av finaniseringen til EU-forskningen. Nå er tildelingen av telemidlene og en stor del av Esprit-midlene klar. På IT-siden får Norge full valuta for pengene. Vi ser ut til å få tilbake to prosent i form av norske deltakere.

Mer enn investert

-- Vi får igjen mer enn vi har investert og er veldig godt fornøyd, sier seksjonssjef Tore Grønningsæter i EU-forskninginformasjonen i Norges Forskningsråd (NFR).

Aldri har Norge fått med så mange prosjekter. I Esprit-prosjektet får ti av de 36 norske prosjektene finansiering, og i ACTS-prosjektet får ti av 34 norske prosjekter positivt signal fra Brussel. Også innen telematikk har flere norske fått gjennomslag.

Til EUs tredje rammeprogram fikk Norge kun åtte-ni IT-prosjekter gjennom nåløyet, en formidabel forbedring fra den gang med andre ord.

Det knyttet seg ekstra stor spenning foran denne tildelingen, fordi det var den første runden etter Norges Nei til EU.

-- Vi er svært lettet over at vårt nei til EU ikke ser ut til å ha hatt betydning for tildelingen av forskningmidler. Men vi har vært nødt til å sloss for å få inn nordmenn i forskningsadministrasjonen i Brussel. Nå ser også det ut til å løsne.

Industrien er med

Grønningsæter er glad for at deltakelsen fra norsk IT-industri er større enn noen gang. Han mener NFRs stimuleringsaktiviteter rettet mot forskningsinstitutter og små og mellomstore bedrifter er noe av årsaken til dette.

Han er også opptatt av man ikke bare skal sitte og telle penger.

-- Mange får avslag, men det er ikke bortkastede penger å ha investert i prosjektsøknadene. Erfaring viser at mange har knyttet kontakter og fått til noe på egen hånd eller blitt med andre EU-prosjekter, som for eksempel Eureka, sier Grønningsæter.

IKKE ISOLERT: Norge er ikke støtt ut av EUs forskningssamarbeid. EU satser på de norske IT-prosjektene.(Foto: Heidi Egede-Nissen)

FORNØYD: IT-koordinator i EU-regi Tron Espeli har grunn til å være fornøyd med

Artikkel automatisk generert, 06/07-95, kl. 16.13 cw@oslonett.no