Nå blir livet lettere. Den første intelligente mikrobølgeovnen er utviklet av forskere ved Oxford universitetet i England i samarbeid med japanske Sharp. Alt du behøver å gjøre er å sette inn maten og trykke på startknappen.
Er du av dem som sliter med å stille inn mikrobølgeovnen slik at maten blir passe varm?
Ovnen bestemmer selv oppvarmingstiden ved hjelp av nevrale nettverksalgoritmer. En detektor overvåker varmen og ovnen skrus automatisk av når maten er passe varm.
PASSE: Nå blir det enklere å varme pizzaen. (Foto: Ahlert Hysing)
Kunne du tenke deg å prøve skjegg, en ny frisyre, en ny nese -- men du tør ikke helt. Ved hjelp av nyutviklet japansk datateknologi kan du prøve ut forskjellige løsninger på skjermen før du legger deg under kniven.
Lyst til å gjøre noe med det samme trøtte trynet du ser i speilet hver dag?
Bildebehandlingssystemer har vært på markedet lenge og brukes også hos norske frisører. Det nye systemet fra Matsushita er vesentlig forbedret og mer i tråd med dagens virtual reality teknologi.
Dessuten er videospillet Love Love Simulation lagt inn, hvor ansiktstrekkene hos de to spillerne smeltes sammen for å vise hvordan et felles barn vil se ut.
FRISØR: Perrys Frisørsalong i Oslo er en av dem som i lengre tid har brukt bildebehandlingsprogrammer. (Foto: Gunhild M. Haugnes)
Dette er et spørsmål man nå stiller seg i forbindelse med utviklingen som går mot stadig mindre og mindre maskiner. Forskerne mener at framtidas maskiner vil være på størrelse med atomer. De vil bygges opp atom for atom og operere i nanoskala.
Er dataforskerne på god vei til å finne ungdomskilden?
Denne teknologien vil kunne bety en revolusjon blant annet innen medisin. Sykdommer slår ofte til på atomnivå og dermed kan teknologien sloss mot virus og lignende på deres eget nivå.
Slik kan det bli mulig å designe en medisin ved å skape en perfekt modell av sykdomsforløpet, for deretter skape en nanomaskin som stanser sykdommen og får kroppen tilbake i normalt gjenge.
Nanomaskinen skal i teorien kunne kjøre rundt i blodårene som en ubåt og detektere de fleste sykdommer. Forskerne ved Foresight Institute i California mener disse ubåtene har kapasitet til å lagre like mye informasjon som 80-tallets stormaskiner.
En av de mest spennende applikasjonene er om nanomaskinene vil være i stand til å behandle alderdom. Hvis det er slik at aldring er en langsiktig akkumulering av kromosomfeil i cellekjernene, vil det være mulig å designe en nanomaskin som helbreder disse kromosomene.
ELDES: Vil vi i framtida slippe den traumatiske opplevelsen det er for mange å eldes. (Arkivfoto)
Prosjektet har fått navnet "Future Home" og skal være egnet for alt fra bevegelseshemmede til døve og blinde. Dessuten bygges det inn funksjonalitet for å hjelpe eldre mennesker slik at de skal kunne greie seg selv.
Amerikanerne utvikler nå et helelektronisk hus som skal kunne beboes av folk med ulike handikap eller eldre mennesker.
En sentral datamaskin styrer alle tekniske systemer i huset. Via bildeskjermer i hvert rom kan beboeren styre eksempelvis lys, dører og varme ved hjelp av de mulighetene vedkommende har, enten ved å trykke på knapper, prate, styre med øyne eller munn.
Sentralmaskinen har også innebygd alarmberedskap, slik at den krever svar fra beboeren hvis det ikke er registrert bevegelser i huset på en stund. Hvis dette ikke mottas ringes naboen opp for å sjekke at alt er vel.
SINTEF DELAB er en av deltakerne i det EU-støttede prosjektet CAFE (conditonal access for Europe).
En felles europeisk lommebok beregnet for informasjonsalderen er under utvikling.
Formålet er at pengetransaksjoner skal bli like private som kontantbetaling er i dag. Elektronisk overføring av penger skal bli sikrere enn dagens beste banksystemer.
CAFE skal også kunne sjekke en persons autoritet til å få tilgang til spesielle informasjonstjenester. Forskerne regner med å ha utviklet systemet i løpet av året, for så å legges ut på markedet neste år.