Superråd eller supperåd

Høye tele-herrer diskuterer personsøkere

I løpet av 1996 blir Norge en del av den fremtidige personsøkerverdenen. Da åpnes personsøkernettet basert på Ermes-standarden, men spørsmålet er om tiden har løpt fra personsøkeren. I forrige uke var det toppmøte i Oslo.

Anders Løvøy

Fra starten i 1991 var Ermes en felles europeisk standard for personsøking. Med åpen teknologi og konkurranse skulle prisene ned, og nye bruksområder avdekkes. Interessen for standarden meldte seg også utenfor Europa, og flere land i blant annet Midtøsten og Asia vil bruke teknologien.

Hvis Ermes blir den globale standarden, betyr det at folk ikke merker forskjell på om du er hjemme eller i Kina når de søker på deg. Alt du må gjøre er å fortelle Ermes-nettet at du har dratt til Kina, og personsøkermeldingen blir sendt ut på det kinesiske nettet.

Dermed gjør én enhet deg tilgjengelig over hele verden. Denne enheten -- personsøkeren -- blir i tillegg billig, liten, og integrerbar med andre enheter. Det koster dessuten lite å bruke den.

Men med mobiltelefon-revolusjonen har noe av luften gått ut av Ermes-ballongen. Ikke fordi ideen er dårlig, men fordi tiden har løpt fra den. Salget av personsøkere har stått stille i Norge de siste årene, og det er kanskje ikke så rart. For hva er det en personsøker kan som en mobiltelefon ikke kan?

Vil ikke

-- Det kan ikke sammenlignes, det er to helt forskjellige tjenester, sier José Lourido fra Portugal, som er den nåværende lederen for Ermes-samarbeidet. Han vil ikke være med på at en mobiltelefon klarer det samme som en personsøker.

-- I et møte er det uhøflig å ta en mobiltelefon som ringer, mens med en personsøker løses det hele på en mer høflig måte, istemmer Derek Banner fra BT i jakten på gode argumenter. Han blir leder for Ermes i mars 1996.

Men argumentene deres koker ned til to hovedargumenter; tilgjengelighet og størrelse. En personsøker kan nås nesten hvor som helst, mens en mobiltelefon ikke har den samme tilgjengeligheten. Dersom dekningen blir global, er dette et godt argument for Ermes.

Personsøkeren blir også veldig liten. Swatch skal komme med en innebygget Ermes-personsøker i løpet av året, og det er bare et eksempel på hvordan personsøkeren kan integreres i andre produkter.

Problemet til Ermes er at mobiltelefonene også er veldig små. De støtter tekstmeldinger, de kan nås i alle tett befolkede deler av Europa, og en som er ute og reiser har som regel med seg en mobiltelefon allikevel. Spørsmålet er hva han skal med en personsøker i tillegg.

Utbygging

I dag eksisterer det fire Ermes-operatører i verden. Disse befinner seg i Frankrike og Ungarn. I løpet av året vil det imidlertid finnes flere enn ti. I alt har 35 operatører bundet seg til å støtte Ermes, og allerede i løpet av 1996 vil store deler av Europa være dekket.

I Norge må nettet bygges ut først. Det betyr investeringer i de eksisterende basestasjonene, og i en sentral. Basestasjonene kan benytte noe eksisterende senderutstyr fordi Ermes-tjenesten sender på samme frekvens som det vanlige personsøkernettet.

-- Når det gjelder sentral har vi ikke besluttet hvordan vi skal gjøre det ennå. Vi kan bygge en selv, eller vi kan ha en i samarbeid med en internasjonal operatør, sier Per Christian Berntsen, leder for personsøkerdivisjonen i Telenor Mobil.

-- I første omgang vil det bli et nett som dekker østlandsområdet, fortsetter Berntsen, som har vært en av pådriverne i Ermes-samarbeidet

Ifølge Berntsen beløper kostnadene seg til et par hundre tusen per basestasjon pluss driftskostnader. En ny sentral vil beløpe seg på over ti millioner.

Når kundene, de fleste ganske sikkert utstyrt med mobiltelefoner allerede, må kjøpe seg nye Ermes-personsøkere, bør Berntsen ha rett i sin klokketro på tjenesten. Den kan lett komme til å gå med røde tall.

SUPPE? Kommer de sammen for å spise suppe eller for å holde råd, de høye tele-herrer i Ermes? Her representert ved Peter Hurst og topplederen José Lourido. (Alle foto: A. Løvøy)

ARGUMENTER: Derek Banner fra BT er også på jakt etter gode argumenter for personsøkeren.

BABY: Per Christian Berntsen holder fram sin lille baby; Ermes-personsøkeren.

INTEGRERT: Eksempel på en integrert personsøker, her med Swatch-klokke. Ermes-versjonen kommer på markedet til høsten og vil koste rundt 1.400 kroner.


                    Dette er Ermes

Ermes er et europeisk samarbeid om en standard for personsøkere. Standarden gir
mulighet til lengre meldinger, tilkobling til eksterne enheter og
interoperabilitet mellom forskjellige land. Dagens personsøkere kan ikke
benyttes i Ermes-nettet.

Frekvensområde:

169.4-169,8 MHz. Det samme som dagens personsøkernett. Meldinger til de forskjellige nettene vil multiplekses av nytt senderutstyr på basestasjonene.

Operatører:

Det finnes i dag fire operatører i to land; Frankrike og Ungarn. Rundt årsskiftet vil det være mer enn ti. 35 operatører har bundet seg til å støtte Ermes, og i løpet av 1996 vil store deler av Europa være tilkoblet.

Norge:

Norge var første land i verden med operativt prøvenett. I begynnelsen av 1996 vil Norge være tilkoblet.
Artikkel automatisk generert, 29/06-95, kl. 16.51 cw@oslonett.no