[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Internett-teknologi får en mer sentral rolle i staten

Internett-teknologien får være med i det gode selskap. Et offentlig utvalg konkluderer med at denne teknologien skal gis en mer sentral rolle i infrastrukturutviklingen i forvaltningen.

Heidi Egede-Nissen

Internett-teknologien er ikke lenger synonymt med usikre løsninger, useriøse tjenester og hackere. I den senere tid har staten, som setter sikkerhet og seriøsitet i høysetet, fått en høy utbredelse av TCP/IP-løsninger som plattform for kommunikasjon i offentlig sektor.

Internett-teknologien har blitt et betydelig fundament for statsforvaltningens IT-infrastruktur, viser en kartlegging.

Tilnærming

For få år siden var NOSIP-standarden det eneste akseptable i statsforvaltningen. NOSIP-pålegget har skapt bevissthet om at standardiserte systemer er viktig, men de detaljerte kravene i pålegget er i mindre grad fulgt.

Offisielt har Internett-teknologi i staten kun vært en overgangsteknologi der NOSIP-standarder ikke har vært tilgjengelig. Men i virkeligheten har TCP/IP-baserte løsninger klort seg fast, og blitt et likeverdig alternativ til NOSIP.

Samtidig har det skjedd en betydelig tilnærming mellom den globale IT-standardiseringsorganisasjonen ISO/IECJTC1 og Internet Society, som har inngått en samarbeidsavtale.

USA har allerede justert sin standardiseringspolicy i tråd med dette. I Europa går man samme vei. EU-kommisjonen har signalisert endringer i løpet av inneværende år.

-- Utviklingen tilsier at Internett-teknologien gis en annen og mer sentral rolle i den videre infrastrukturutviklingen i forvaltningen, sier Jostein Håøy, leder for Sekretariatet for IT-standardisering i forvaltningen og leder for OSI/Internett-utvalget.

Dette utvalget anbefaler at en rekke Internett-standarder nå tas inn i NOSIPs kravdel, og dermed sidestilles mer med OSI-alternativene.

Uenig om e-post

Norsk offentlig sektor har vært tidlig ute med å stille krav til IT-standarder. Målet er løsninger basert på åpne systemer. For å nå dette målet har norsk OSI-profil (NOSIP) vært et viktig virkemiddel.

-- Vi har drevet fram utviklingen med NOSIP i bunnen, men vi supplerer nå med krav knyttet til Internett-teknologien fordi vi mener det er hensiktsmessig.

Men utvalget er delt i spørsmålet om hvilke krav som skal stilles til e-post-løsninger. Et flertall mener X.400 skal være et obligatorisk krav, mens tilsvarende Internett-løsninger kun skal tillates som overgangsløsninger.

Mindretallet går inn for at e-post basert på Internett-teknologi skal godkjennes som et alternativ.

-- Vi deler oss med hensyn til hvilke krav som stilles til e-post. De som går inn for X.400 ønsker at e-post skal brukes til mer enn uformell korrespondanse. Disse har ambisjoner om å trekke e-post inn i saksbehandlingen i offentlig sektor, sier Håøy.

OSI/Internett-utvalget har hatt medlemmer fra en rekke departementer, store etater, Norges Teknologistandardisering, KS, Norsk Regnesentral, Statens forvaltningstjeneste, Uninett og KITH.

REGLER: Norsk forvaltning er på vei inn i informasjonssamfunnet. Jostein Håøy i Statskonsult har ledet et utvalg som foreslår "trafikkregler" for den videre infrastrukturutviklingen. (Arkivfoto)

                    Bakgrunn
* For å fremme IT-standardisering i staten, vedtok regjeringen NOSIP for datakommunikasjon i 1992.

* NOSIP er basert på de internasjonale OSI-standardene.

* Hvis NOSIP-kravene ikke kunne følges, ga reglene rom for overgangsløsninger, i hovedsak basert på Internett-teknologi.

* I den nye versjonen av NOSIP er TCP/IPs rolle forsterket, men mange mener Internett-protokollene bør likestilles OSI-standarden.

* Disse signalene og utviklingen internasjonalt førte til at Sekretariatet for IT-standardisering tok initiativ til en gjennomgang av saken.

* Anbefalingene fra OSI/Internett-utvalget skal nå ut på høring.

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] 

[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 29/06-95, kl. 16.49 cw@oslonett.no