Møtested Internett

Jentene viser nye sider

Jenter søker nye veier. Jenter med behov for å skravle og vise seg frem. Jenter som får blomster fra beundrere i California. Jenter som har noe mer enn oss, jenter med egne web-sider.

BRITT WANG LøVVIK

At jentene nå gjør det med egne web-sider, må statsråd Gudmund Hernes ta skylda for. Han har vært fødselshjelper, og alle landets høyskoler er nå koblet opp mot Internett. Det har bidratt til at også jenter har kastet seg på bølgen som bringer dem til Amerikas solfylte kyster, og i kontakt med all verdens beundrere.

Men jentene på nettet er ikke bare ute etter små elektroniske eventyr, selv om flere møtte den store kjærligheten ved hjelp av noen tastetrykk.

Cristina Guzman, 22 år og økonomistudent i Trondheim, bygger opp et eget nettverk av bekjentskaper som om kort tid vil være ute i fast jobb. Hvem vet om ikke de kan komme henne til hjelp en gang.

web-side

Cristina lagde sin første web-side høsten 1994. Siden den gang har hun bare blitt mer og mer interessert, og hun har fått mye ros for siden sin.

-- Det er bra at noen sider er enkelt oppbygd, noen blir for finurlige, sier Cristina om kreativiteten på enkelte av web-sidene. Hun tenker mye på informasjonsverdien av siden sin. Den blir lest av mange og bør helst ikke være for komplisert, mener hun.

At millioner av mennesker har tilgang til så mye personlig informasjon om henne, bekymrer Cristina litt.

-- Det er litt skummelt når du tenker på det. Spesielt skummelt er det når man får useriøse og slibrige tilbakemeldinger. Men de aller fleste er hyggelige, og noen er til og med så hyggelige at de har sendt henne blomster helt fra California.

Mange surfere er ute etter netsex, men jentene mener at disse er i mindretall og at det ikke er noen stor plage. Ifølge jentene er italienerne de mest pågående, amerikanere er overfladiske, og nordmenn er gode og trauste.

Sosialt samvær

-- Jeg laget min første web-side våren 1994, sier Anett Østmo (23), student ved høgskolen på Rena. Det begynte med at jeg var litt PR-kåt og ville fortelle litt om meg selv, sier Anett. Da hun startet opp var det bare en jente til på nettet.

-- Gutta reagerte med en gang. Dette var deres verden, og jenter var både ønsket og uønsket. Etter hvert har flere jenter blitt hekta, og mange møtes på IRC (Internet Relay Chat) bare for å skravle, sier Anett. Det er mange kanaler å velge mellom på IRC. Den harde kjerne møtes ifølge Anett på kanal Norge eller kanal Surfing. Hvis du ikke kaster deg ut i det tekstbaserte rollespillet MUD (Multi User Dungeon ) som til slutt ender med giftemål. Det tok ikke mer enn en halv time før Anett var kapret, og rollespillet førte damen nærmere den nye kjæresten på NTH.

Mye kropp og sex blir presentert på nettet. Hvordan reagerer jentene på en slik utvikling, når litt for private deler av livet deles på så mange "kikkere"?

Både Anett og Cristina etterlyser felles kjøreregler for hva som bør være akseptabelt å presentere på nettet. De er enige i at de fleste mannfolk liker sex-historiene, og interessen for sex er ødeleggende for hva flertallet av jentene ønsker å bruke nettet til. De har begge møtt mange freakere som helt mangler normale forbindelser med jenter.

Sitter i timevis

Høyskolene har fått Internett-oppkobling og elevene har fri adgang til å bruke såvel lokale datanett som internasjonale kommunikasjonskanaler. Ved de fleste høgskolene er det utarbeidet retningslinjer for bruk av data. Disse reglene begrenser adgangen til å bruke datautstyret til annet enn aktiviteter knyttet til undervisning.

Det er ikke nødvendigvis studenter med datafag på hovedplanen som surfer rundt på nettet. Web-jentene har like gjerne en bakgrunn i økonomiske fag med et grunnkurs i databehandling.

Cristina Guzman mener at den erfaringen hun har gjort med Internett passer inn i planen om å bli siviløkonom. Ferdig utdannet ser hun for seg en jobb innenfor arbeidsfeltet import/eksport.

Anett Østmo studerer kommunaløkonomi og regner med å få seg en jobb i kommunen.

Oppmerksomhet

Ved Høgskolen i Østfold blir studentene som registreres tildelt en konto med tilhørende passord. I retningslinjene heter det at all bruk som innebærer ressursbruk utenfor Høgskolen skal begrenses og ikke benyttes til eget tidsfordriv.

For mange av studentene kan det bli dyrt å bli privatperson etter endt studie. Flere timer hver dag tilbringes foran skjermen i samtale med andre på IRC, eller som deltakere i spill.

-- Er man først bitt av Internett-basillen blir man fort avhengig, sier Anett Østmo. Hun tilbringer i gjennomsnitt fem timer hver dag foran skjermen og har for lengst innsett at å leve livet på Internett har fatale følger for skolearbeidet. Privatøkonomien tillater dessuten ikke en egen nett-oppkobling.

Samtidig er det vanskelig å gi slipp på all den oppmerksomheten det djevelske pseudonymet "Devonia" skaffer henne. Sommerferien blir garantert lang uten MUD og nettet.


                    DETTE BRUKER DE TIDEN PÅ

IRC

Internet Relay Chat: En kommunikasjonsdatabase med flere kanaler. Deltakerne snakker ikke mest om fag, men om alt annet mellom himmel og jord. Den harde kjerne møtes med jevne mellomrom på egne IRC-treff. De sportslige innslagene på slike treff er diskettkasting og harddiskrulling. I fjor ble det arrangert IRC-treff i Trondheim. Årets møte fant sted i Bergen.

MUD

Multi User Dungeon: Et virtual reality rollespill som benytter tekst istedenfor grafikk. Spillet har rykte på seg for å være svært vanedannende. En nybegynner starter på grad 0 og kan jobbe seg oppover på stigen til 30. Et sted hvor mange møtes og hvor varige forbindelser har oppstått.

EGEN WEB-SIDE: Det er litt skummelt for Cristina Guzman å tenke på at mennesker over hele verden har adgang til hennes side med private opplysninger. De aller fleste er imidlertid hyggelige, og noen er til og med så hyggelige at de har sendt henne blomster helt fra California. (Privat foto)

Fritt fram for studentene

Studenter over hele landet har en fri tilgang til Internett gjennom skolens avtale med Uninett og KUF. Studiestedet har en fast linje og betaler bare en fast avgift.

BRITT WANG LøVVIK

Landets høgskoler ble tilknyttet Uninett i 1992, men bruken eksploderte med World Wide Web (WWW) i 1993, som er en brukervennlig inngang til Internett.

Ved hjelp av grafisk brukergrensesnitt og distribuert hypermedia, er det blitt lettere å utnytte verdens største datanett. Det anslås at minst 20 millioner mennesker har tilgang til å utveksle elektronisk informasjon over Internettet.

WWW er et distribuert hypermedia informasjonssystem hvor brukerne kan hente og sette sammen informasjon fra et stort antall databaser over hele verden. Informasjonen kan være alle kombinasjoner av tekst, bilde, video og lyd.

Ingen begrensninger

Landets studentskare har ingen begrensninger i forhold til hva de bruker skolens utstyr til. Så fremt de følger skolens prinsipper for ansvarlig EDB-bruk, er det ingen som legger seg opp i hvor lenge en student "surfer" på Internettet.

I tillegg har Uninett utarbeidet etiske retningslinjer for bruk av nettet. Disse oppfordrer brukeren til å etterleve god skikk og bruk også ved datamaskinen.

Amanuensis i EDB ved Høgskolen i Agder (HiA), Karl Erik Moe, tror ikke at skolen bør legger begrensninger på studentenes EDB-bruk. At bruken av Internett kan føre til dårligere karakterer fordi studentene daglig sitter fra fem til ti timer foran skjermen, har ikke skolen ansvaret for.

-- Våre studenter har for lengst flyttet hjemmefra. Dette er ingen barne- eller ungdomsskole, sier han. En del av utdanningen er at studentene må lære seg til å strukturere sin egen tid, mener Moe.

Lovlig

Fra tid til annen blir maskinene ved HiA kontrollert slik at studenter som har hentet ned unyttig informasjon og brukt av lagerkapasiteten, kan regne med å få dette slettet.

-- Vi er ikke interessert i at det for eksempel lagres pornografi på skolens utstyr, sier Moe. Ellers mener Moe at studentene må kunne bruke tid på å orientere seg på nettet og gjøre seg kjent med den digitale verden. I undervisningen forsøker foreleserne blant annet å få studentene til å tenke gjennom sitt eget bruk av spill.

-- Det er ikke nødvendig å spille med noen i USA når du kan spille med naboen, mener Moe. Han er ikke er bekymret for elevenes forbruk av tid foran skjermen. Derimot tror Moe at databruk i visse tilfeller kan gå ut over annen sosial deltakelse, blant annet i studentforeningene.

-- De undersøkelsene som er gjort er ikke entydige. I mange tilfeller gir datamaskinen adgang til økt kommunikasjon, mens vi i andre sammenhenger ser tendenser til økt isolasjon.

IKKE BARNEPIKE: Studentene må selv lære seg til å strukturer sin egen tid. Det er en del av utdannelsen, sier amanuensis Karl Erik Moe ved Høgskolen i Agder. (Foto: Britt Wang Løvvik)