Kommunene må bruke et system de ikke vil ha

Gunhild Øyangen er ikke bare upopulær blant bøndene. Nå har hun også fått databrukere på nakken. Årsaken er at landbruksministeren tvinger kommunene å bruke et datasystem de ikke vil ha.

Heidi Egede-Nissen

Ett og et halvt år etter at Landbruksdepartementet påla kommunene å bruke et avleggs saksbehandlingssystem for landbrukssaker, er problemet like reellt. Mange kommuner har pekt på den uholdbare situasjonen, men til ingen nytte.

Nå ønsker flere kommuner en slutt på diktatet fra landbruksminister Gunhild Øyangen.

-- Vi er lei av diktatet. I dette ligger det en mistillit til kommunene om at vi ikke kan oppfylle vår rapporteringsplikt ved hjelp av våre egne systemer. Alle rapporteringsoppgavene kunne ha vært utført uten at dette kravet ble stilt, sier jordbrukssjef Tore Hamre i Gausdal kommune.

Kommunen har gått foran for å få en slutt på pålegget, men etter møter med departementet tidligere i år har det blitt stille. Et forslag om å etablere en arbeidsgruppe for å kartlegge problemene er ikke blitt noe av.

-- Jeg har ikke hørt noe mer om den arbeidsgruppa, sier Hamre.

Urasjonelt

I forbindelse med overføring av landbrukskontorene til kommunene fra 1. januar ifjor, ga Landbruksdepartementet gjennom forskrift om saksbehandling i kommunene pålegg om å bruke EDB-systemet Ajour.

En rekke kommuner har klaget på vedtaket, som tvinger kommunene å bruke det gammeldagse og lite brukervennlige systemet.

Ajour var ferdig utviklet i 1992, men har en forhistorie fra 1980-tallet. Da ble Ajour laget for departementets NOR-maskin. Med overgang til PCer ble Ajour for Dos utviklet i FoxPro. Andersen Consulting gjorde denne jobben sammen med folk i departementet.

Ajour kan ikke uten videre kommunisere med kommunenes generelle saksbehandlingssystemer. Dette fører til at de samme opplysningene i landbrukssaker må registreres både to og tre ganger i kommunene.

Dette er langt fra en rasjonell løsning for kommunene, og Kommunenes Sentralforbund har lenge presset på for å få en endring. Landbruksdepartementet er imidlertid ikke villig til å droppe kravet om å bruke Ajour før det foreligger et alternativ.

Treghet

Men det drøyer før et saksbehandlingssystem basert på åpne standarder er på plass i landbruksektoren. Landbruksdepartementet vegrer seg for nye investeringer på dette feltet.

Systemet er utviklet med tanke på departementets behov -- ikke landbrukskontorene i kommunene, som må gi fra seg data til både egen kommune, fylkeslandbrukskontorene og staten.

-- Vi har tatt opp denne saken med Landbruksdepartementet. De er innstillt på å gjøre noe med det. Men det tar tid, sier underdirektør Svein Erik Wilthil i Kommunenes Sentralforbund.

KS hadde et møte med departementet i januar i år hvor de informerte om klagene fra kommunene. Departementet viste forståelse for at det ikke er noen løsning å pålegge kommunene å bruke bestemte EDB-systemer, men staten vil ikke uten videre gi slipp på Ajour.

Må konvertere

Det ble planlagt å etablere en arbeidsgruppe med representanter fra Landbruk-, Administrasjon-, Kommunaldepartementet, kommuner og KS. Denne gruppa skulle forberede utviklingen av et nytt informasjonssystem for landbrukssektoren.

Det ble planlagt å lage en kravspesifikasjon på de elementer som må bygges inn i kommunenes saksbehandlingssystemer for at landbruksmyndighetene skal få ivaretatt sine behov. Det vil i praksis si at Ajour eventuelt bare skulle videreføres som et sentralt system for landbruksmyndighetene i fylket og sentralt.

Men noen arbeidsgruppe er ikke etablert. Etter et par møter er det imidlertid vedtatt å utvikle et konverteringsprogram for å få overført vedtak i Ajour til kommunenes saksbehandlingssystem. Dette er en jobb kommunene må betale for.

KS er ikke fornøyd med at kommunene må bruke to saksbehandlingssystemer, men har foreløpig ikke bestemt seg for å følge opp saken videre.

Enkelt

I Landbruksdepartementet ser man ikke problemer i å beholde Ajour.

-- Vi er ikke enig i at det er et problem. Vi ser at det kan oppstå uheldige forhold i enkelte kommuner, men dette kan løses, sier ekspedisjonssjef Kåre Selvik i Landbruksdepartementet.

Han understreker at departementet nå lager en Windows-versjon av Ajour, noe som vil lette hverdagen for mange kommuner.

-- Vi syns systemet er enkelt og greit. Jeg kan ikke dele den oppfatningen av at Ajour er lite brukervennlig og gammeldags. Men hvis kommunene finner systemer som dekker de samme funksjoner som Ajour er det greit for oss, sier Selvik.

UPOPULÆR: Landbruksminister Gunhild Øyangens departement har pålagt landbrukskontorene å bruke et gammeldags saksbehandlingssystem. Dette har vakt ergrelse i kommunesektoren. (Foto: Scanfoto)


                    Ajour

* Ajour gjør det mulig for Landbruksdepartementet å samle alle opplysninger om en sak. Dette gir økt kvalitetssikring.

* Ajour holder rede på saker i henhold til bl.a. jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven.

* Systemet gir sentrale opplysninger om en sak, f.eks. parter i en jorddelingssak, beskrivelse av eiendommen, grenser osv.

* Ajour agreggerer ulike rapporter som departementet må gi Stortinget. Den har også en spørrefunksjon. Ajour fungerer som en møtebok og holder oversikt over viktige frister.

* KS mener Ajour er gammeldags og lite brukervennlig. Det kan ikke kommunisere med kommunenes generelle saksbehandlingssystemer.

Vil bli hørt

Kommunene er lei av at sterke statlige sektorer kjører sitt eget løp i IT-saker. Nå må kommunene bli bedre hørt, mener KS.

HEIDI EGEDE-NISSEN

-- Kommunene er pålagt å rapportere inn data til staten, mens staten tjener store penger på å gi fra seg de samme data senere. Dette er noe vi ønsker å endre på, sier underdirektør Svein Erik Wilthil i Kommunenes Sentralforbund (KS).

Han peker på hvordan staten via Brønnøysundregistrene håver inn penger. Staten tjener 200 millioner i året på data som blant annet kommunene må gi Brønnøysund.

Når kommuner ønsker tilgang til statistikk der egne data inngår, blir de møtt med praktiske problemer eller høye kostnader. Dette gjelder ikke minst Lovdata, GAB-registeret og Brønnøysundregistrene.

-- Vi mener det ligger viktige føringer i Prisingsutvalgets rapport som ble overlevert Administrasjonsdepartementet i fjor. Dette temaet bør ikke bli liggende dødt, sier Wilthil.

Sitt eget løp

Staten er lenge betraktet som mye mer oppegående i IT-sammenheng enn kommunene. Nå er dette inntrykket i ferd med å endre seg.

-- At staten er mer fremtidsrettet på IT er ikke alltid riktig. Staten har en tendens til å kjøre sitt eget løp istedet for å la markedet utvikle løsningene. Vi får ofte høre at kommunene er helt på hæla når det gjelder IT. Noen kommuner er nok det, mens andre er vel så langt fremme som flere deler av staten, sier Wilthil.

Med svært få ressurser til rådighet har KS den siste tida drevet IT-misjonering i kommunene. Nå begynner satsingen å bære frukter.

-- Det har tatt tid å forankre IT-arbeidet i kommunal sektor. Men nå føler vi at det har løsnet. IT får langt større oppmerksomhet blant kommune- og fylkespolitikerne, sier Wilthil.

KS påpeker at det ikke bare er kommunene som har mye å hente på utstrakt IT-samarbeid. Også staten trenger en sterkere samordning av sin IT-virksomhet, noe Riksrevisjonen har påpekt.

Nettsamarbeid

Nå dominerer vyene om bedre dataflyt og samordning i både stat og kommune. KS planlegger et kommune-nett, staten har kommet godt i gang med sitt regionale nett (SRI-nettet) og stat og kommune skal starte samarbeid om et forvaltningsnett.

-- Vi ønsker å se offentlig sektor i sammenheng. Det ønsker også Administrasjonsdepartementet. Vi har stor tro på å nå felles mål, sier Wilthil.

Men KS ser en fare for at staten med SRI-nettet binder opp statlig regional forvaltning i langsiktige investeringer og avtaler som gjøre det vanskelig å realisere intensjonene i forvaltningsnettet. Parallelle løsninger for elektronisk informasjonsutveksling vil være svært uheldig, advarer KS.

For kommunesektoren er det viktig å få en standardisert port mot staten, som omfatter alle departement og fagområder.

Kommunenettet skal realiseres gjennom et sett av felles standarder, kravspesifikasjoner og rammeavtaler med leverandørene. Men selv om det har skjedd mye positivt i kommunene på nettverkssiden, er det langt fram før alle har hektet seg på.

KS har fått bevilget en halv million kroner til det videre arbeidet, og en fast prosjektleder skal ansattes i sommer.

BEDRE SELVTILLIT: -- Kommunesektoren ønsker å påvirke IT-politikken mer enn det som har vært tilfelle til nå, sier underdirektør Svein Erik Wilthil i KS. (Foto: Heidi Egede-Nissen)