Bare en dyr blyant?

---

Det hender man møter frustrerte DAK-brukere som mener de kunne ha greid seg like godt uten "dyrekjøpte DAK-verktøy". Blyant og tegnebrett fungererer fortsatt bra i mange tilfeller, hevder de. Rolf Kjærnsli maner også til nøkternhet, men advarer samtidig de DAK-frustrerte mot å gå i teknologisk eksil.

---

-- Før jeg kommer inn på ikke-brukerne og de frafalne frustrerte, vil jeg påpeke at det etter min mening generelt er for få dakkere i Norge. De som er havnet på sidelinjen er enten folk som aldri har prøvd DAK, eller som har bommet ved tidligere anskaffelser av utstyr.

-- Ja, men det er jo ikke helt lett å finne ut om DAK er noe man trenger, og hva man eventuelt skal kjøpe? Få leverandører, og for så vidt også få dyktige brukere, har markert seg som folkeopplysere.

-- Jeg har sett at dere i DAK/DAP-redaksjonen i Computerworld flere ganger har prøvd å vekke folk innen bransjen, nå sist ved å antyde at bransjen i for stor grad sover. For meg som har begge beina plantet i en utviklingsbedrift med DAK- programmer i høysetet, er utsagnet om at vi sover hele gjengen vel drøyt, sier Kjærnsli, og legger til:.

-- Hverdagen er like spennende og full av utfordringer hos oss som hos mange andre. Ivrige ingeniører og arkitekter krever stadig mer funksjonalitet og flere avanserte løsninger. I denne bransjen, som i de fleste andre, er det entusiastene som driver utviklingen og fremskynder investeringer.

Fristelser

--Kjerneproblemet er å finne en økonomisk modell som gir svar på om en større investering vil gi lønnsomhet, understreker Kjærnsli.

-- Mange leverandører og faktisk også brukere, hevder at bare et program er billig nok, vil investeringen alltid lønne seg.

-- Det er mye uvitenhet ute og går. For en liten bedrift kan et relativt dyrt DAK- system være særdeles effektivt, og gjøre nettopp en slik bedrift konkuransedyktig overfor større konkurenter. Men et dyrt system kan også belaste økonomien unødig mye, hvis man egentlig bare trengte et lite, enkelt tegneverktøy til bruk bare noen få timer i uken, sier Kjærnsli.

-- Intet av dette er for så vidt noe nytt, mest selvfølgeligheter. Men likevel er det få som tar jobben med å avdekke sine egne behov i forbindelse med en DAK- investering. Dette skyldes for det meste at problemstillingen er uvant og har mange ukjente variabler, legger han til.

-- Du får gi noen eksempler på hva du tenker på her.

-- I stedet for å gruble for lenge, bør man liste opp alle tenkelige spørsmål. Her har du noen eksempler på hva dette kan dreie seg om: Hvorfor skal vi i det hele tatt anskaffe oss DAK? Hva synes kundene mine? Hvilke krav eller forventinger har de? Kan jeg få høyere kvalitet på det vi driver med, eller kan vi utføre tjenester som tidligere ikke var lønnsomme? Hva kan jeg spare i de forskjellige faser av produksjonen? Disse og mange andre problemstillinger må på bordet, både for ens egen bevisstgjøring og som et grunnlag for diskusjonen med potensielle leverandører.

Gullfuglen

-- I praksis har vi på utviklingssiden hos oss, foretatt en deling av produktsortimentet, fra det helt enkle til det langt mer avanserte. De avanserte løsningene blir mer og mer nisjepregede, ut fra kundens forventninger om at det han eller hun får, skal passe perfekt og løse mange oppgaver. Det vil imidlertid fortsatt være vanskelig å tilfredsstille dette ønsket i form av produkter som samtidig skal være svært billige, lette å bruke og generelt nyttige for mange. Hvis noen greier dette, har de virkelig skutt gullfuglen, avslutter Kjærnsli.

NØKTERN: Rolf Kjærnsli, daglig leder i Cadpoint AS på Lysaker, påpeker at det er sunt med teknologisk nøkternhet, men at man må passe seg så man ikke blir bakstreversk. (Foto: M. Lein)

Artikkel automatisk generert, 22/06-95, kl. 18.25 cw@oslonett.no