Kakerlakker slår Cray

Gjør Hjerne-året datamaskinene deppa?

---

En kakerlakk er en Craymaskin totalt overlegen i mange tilfeller.

---

1995 er "Hjernens r". Ikke alle har fŒtt med seg dette. Noen er kanskje litt tregere enn andre. De føler kanskje de har mindre regnekraft mellom [[questiondown]]rene enn den man finner på en Pentium-maskin. Ingen fare for det. Selv en kakerlakkhjerne er superdatamaskiner à là Cray totalt overlegen i prosesseringskapasitet, med usannsynlig rask bildebehandling og prosesstyring.

For tiden pŒgŒr det en intens diskusjon om menneskehjernen er en avgrenset "maskin", deterministisk, eller om den har noe ikke-line¾rt, "Œndelige", over seg. Maskinvarianten tilsier at "alt" som skjer i hjernen er forklarlig, eller vil kunne forklares logisk pŒ et eller annet tidspunkt. I kvantespranghjernen snubler det en sjel rundt i krokene, innimellom alle tannhjulene.

Professor Per Andersen ved Universitetet i Oslo er en anerkjent, internasjonal kapasitet pŒ hjernens omrŒde. Han er en av de mest fremtredende talsmenn for at hjernen er en maskin, om enn utrolig kompleks. Fysikeren Roger Penrose, forfatter av boken "Shadows of the Mind", er en slags kultfigur for sjelens talsmenn.

Per Andersen hevder kjemien og nervesignalene dominerer hjernen og at alt som skjer i den er sammensatt av relativt "enkle" enkelthendelser, som f[[questiondown]]lger forstŒtte, fysikalske lover.

NŒr vi forbauses over hjernens kapasitet i mange sammenhenger, har det, if[[questiondown]]lge Andersen-leiren, ikke noe med at en gudegitt gnist har tatt bolig i maskineriet og befruktet det med en slags overnaturlig, uforklarlig sjel. Det er mengden av omtrentlig ("fuzzy") dataprosessering, som til enhver tid foregŒr i hjernen, som skaper inntrykk av uforklarlighet, mener professor Andersen og hans meningsfeller.

Penrose-leiren mener imidlertid Œ ha funnet en mekanisme i hjernecellene, som st[[questiondown]]tter hans og hans meningsfellers pŒstand om at det kan skje kvantesprang i hjernen, i hvert fall pŒ noen av oss. Det er oppdaget smŒ, bukkehornformede proteindomener inne i alle cellene i kroppen vår, også i hjernecellene. Disse domenene vokser i den ene enden med en hastighet som er så vidt målbar etter 20-30 sekunder. Dette skjer ved at de vokser i traktenden, og visner bort i den spisse enden.

Andersen-tilhengerne er ikke uenige med Penrose i at disse mikrorørene er meget interessante, men mener de endrer seg for sakte til å bety noe for selve tenkeprosessene.

Men enkelte Penrose-tilhengere mener mirkrorørene kan gi anomalier og opphav til kvantemekaniske sprang, uline¾re funksjoner, som kanskje er sjelens opphav. Andersen mener det her ikke gis rom for kvanteeffekter.

-- Mikrorørene er som stier, og oppå eller utenpå disse transporteres det kjemiske forsyninger. Rørene er er nødvendige for å ha et bra nervesystem, inklusive bevissthet. Men bevisst tenking fordrer helt andre hastigheter, sier Per Andersen.

Kasparov en robot?

Selv tar vi den sjakkspillende og -vinnende datamaskin som en bekreftelse på at hjernen vår, og den smule intelligens den utøver, er en maskin og resultat av maskinelle prosesser.

Men maskinene er fortsatt dårlige til å dikte, til å filosofere, til å drive med psykologi. Selv den beste sjakkmaskin kan derfor ikke sies å være intelligent, eller--?

De mer jordnære KI-avleggerne, kunnskapsbaserte ekspertsystemer, overlever imidlertid, og blomstrer i mange sammenhenger. Og dette til tross for at man siden tidlig på 80-tallet har drevet harsellas med datafolk og forskere som trodde kunstig intelligens (KI) var et realistisk prosjekt.

Problemet var at KI-pionérene mistet troverdighet på grunn av alle sine luftige lovnader. Allerede tidlig på 70-tallet mottok vi nyhetsbrev og rapporter som skildret epokegjørende KI-gjennombrudd på laboratorienivå, mest i USA, inklusive hos IBM. Siden ble det stille.

KI-vinteren

Risikokapitalen tørket ut. Det som i datahistorien betegnes som "The Artificial Intelligence Winter" bredte seg i FoU-laboratoriene og seminarrommene.

Men de mest nøkterne hadde allerede på 80-tallet innsett at virkelig kunstig intelligens lå langt inn i fremtiden. De begynte derfor å snakke om kunnskapsbaserte systemer, KBS, med jordnær, resonnerende tilnærming til praktiske oppgaver innen bilde- og mønstergjenkjenning, analyse av store datamengder, som innen seismikk og materialtekniske spenningsanalyser, språkoversettelser og sykdomsdiagnostikk, via ekspertsystemer. Slike KBS-produkter vil uten tvil bli viktige i mange år fremover.

Inference Corp. er en av pionérene på KBS-området. Selskapet har kontrakter både med forsvaret og sivil verkstedindustri på KBS-produkter innen mange områder, ikke minst for spenningsanalyse og billedbehandling.

Inference Corp. har alltid vært en smule hårsår når det gjelder selve begrepet kunstig intelligens, KI. De nektet blant annet å stille opp på en "artificial intelligence"-konferanse høsten 1993, med den begrunnelse at de ikke lenger vil være med i noen sammenheng som seiler under vimpelen kunstig intelligens. Hvis pressen ringer dem om et KI-intervju, får de nei.

Distanse

Også Jay Wilpon, ekspert på kunnskapsbaserte systemer ved Bell Labs i New Jersey, er meget nøktern i forhold til KI. Det gjenspeiles i følgende uttalelse:

-- Vi har fortsatt ingen som helst idé om hva som egentlig foregår i den menneskelige hjerne rent intelligensmessig!

Også Sintef/Oslo, tidligere SI, distanserte seg tidlig fra KI-begrepet:

-- Vi driver med kunnskapsbasert teknologi, KBS, innen billedbehandling og spenningsanalyse, ikke KI, banket informasjonssjef Odd Richard Valmot og IT-sjef Øystein Strandli stadig inn i leamikken mellom ørene våre. Noen ganger var det ting som tydet på at de ikke en gang trodde på intelligens hos alle mennesker.

Konklusjonen blir vel dermed at kunstig intelligens blant seriøse aktører er et forlatt begrep, som kan overlates til science fiction-forfatterne? Ikke helt. Selv om navnet ikke er særlig dekkende, kan det ha sin verdi som agn overfor en almenhet som ikke lett lar seg friste av avisartikler og TV-programmer om datateknikk.

Samtidig er det en del mindre selskaper som ikke tar smålige hensyn i kampen for å overleve. De snakker gjerne om KI, så lenge deres slunkne PR-budsjett får ekstra oppdrift via den spesielle auraen som omgir KI.

Tilnærming

Massivt parallellprosesserende maskiner åpner for helt andre teknologiske vyer enn det man kjenner fra de siste 40-50 år med databehandling. Mest potensiale har massiv parallellprosessering i neuralnett og utflytende eller omtrentlig logikk ("fuzzy logic"). Dette er teknologi som "etterligner" tenke/resonnerings-prosessene i hjernen.

Nervetrådene og synapsene, nodene, i hjerne-"nettverket" formidler og prosesserer enorme mengder data og informasjon. Prosessene løper i massivt parallellprosesserende bølger gjennom hjernen, med assosiative impulser koblet inn via nodene på en nokså tilfeldig måte. Resultatet av en vurdering i en slik "datamaskin" vil selvsagt bli temmelig omtrentlig, "fuzzy", farvet av alle mulige assosiative synsinger, tvil og tro, hvis man da ikke setter den til så enkle oppgaver som vanlig regning og matte.

Møtte veggen

Thinking Machines, Cambridge, hadde før de kollapset i fjor vår levert godt over 100 enheter av sin Connection Machine, modell CM-5, blant annet til American Express' "direct mail"-avdeling. AmEx benytter utstyret til å øke "virkningsgraden" på DM-utsendelsene. CM-5 har 15.384 prosessorer.

Da Thinking Machines gikk nedenom, jobbet de intenst med neste generasjon, med 65.536 prosessorer. Risikokapitalen tørket ut foran "et store spranget".

HNC Inc., San Diego, ble startet i 1986 av Robert Hecht-Nielsen, forfatter av boken "Neurocomputing" (1990). HNC spesialiserer seg på smale, vertikale markedsnisjer, noe som etter hvert særpreger de fleste KBS-selskapene. Et eksempel er programvaren "Falcon", for svindelanalyse av store mengder kredittkorttransaksjoner.

Sammen med VISA, San Mateo, California, har HNC også utviklet et system for detektering av kredittkortsvindel innen dagligvarebransjen. Systemet har to neuralnett-modeller, som sammenligner hver eneste kontotransaksjon med kontinuerlig oppdaterte svindeldata.

HNC ligger også i teten innen en ny KBS-nisje: "Database Mining". HNC's neuralnettbaserte "DataBase Mining Workstation" skummer gjennom store databaser, på jakt etter skjulte, statistiske sammenhenger

Også Microsoft og IBM

Objektkonseptet åpner for bred og praktisk tilnærming til KBS-teknikken. Microsoft satser for fullt på objektorientert teknologi, ikke minst i forbindelse med KBS-lignende applikasjoner. Samtidig med lanseringen av "Common Object Model" (COM), bekjentgjorde selskapet en allianse med Inference.

Microsoft har også investert i Berkeley-selskapet Natural Language, som leverer engelskspråklige grensesnitt for relasjonsdatabaser. De har også et eget laboratorium for utvikling av naturlig språk på datamaskiner. Det ligger i Redmond, altså i naboskapet til Microsoft.

IBM har vinglet mye rundt KI, men selger nå et KBS-orientert PC-produkt, "Personal Dictation System". Det koster under 1000 dollar i USA. Dette produktet er resultatet av over 20 års forskning innen talegjenkjenning ved IBM's Thomas J. Watson Research Center.

Selskapet har også annonsert en egen strategi rundt det de kaller "human-centered technology". I dette ligger PC-produkter basert på PowerPC-brikken, og som har tale- og skrift-gjenkjenning, samt KBS-agenter, eller hjelpere ("agent": ofte brukt betegnelse på den minste funksjonsenhet hjernen vår kan deles opp i), som gjør dataprosesseringen mer brukervennlig.

Snakker norsk

Leverandørenes som IBM, Novell og Kurtzweil har programvare som forstår og snakker bra engelsk, men er blanke på norsk. De synes øyensynlig det er for dyrt å utvikle slik programvare for et så lite marked som det norske.

Sunn fornuft

"Sann" talegjenkjenning vil imidletid ikke bli mulig før den er knyttet til en datamaskin som er utstyrt med en "sunn fornuft"-orientert kunnskapsdatabase ("common sense"), mener selskaper som Apple, Bellcore, Digital, Kodak og NCR/AT&T, som i tolv år har utviklet en slik ved Microelectronics and Computer Technology Corp. (MCC) i Austin, Texas.

Det dreier seg om "Cyc", som har en 200 MB database, med alle de menneskelige sunn fornuft-vurderinger som er nødvendig for å rette opp åpenbare feil i alt fra ordbøker til omfattende mengder skjermdata.

Skadelig konsensus

Men i Kyoto har japanerne et interessant neuralnett-prosjekt i regi av Advanced Telecommunications Research Institute (ATRI). Det er snakk om å utvikle styringsenheter for rengjøringsroboter og annet automatiseringsutstyr.

Nettverket lærer ved en slags elektronisk "knoppskyting", via nye strømbaner som bryter seg ut fra de enkelte spesiabrikkenes nettverksnoder. Dermed etterligner man en prosess lik den hvor nervetrådene skyter ut fra nervecellene i hjernen, og knytter seg mer tilfeldig sammen med nærtliggende celler.

ALT UNDER LOKK: Professor Per Andersen ved Universitetet i Oslo, tilhører den gruppen av hjerneforskere som anser at menneskehjernen er en ekstremt avansert maskin, hvor det ikke skjer kvantesprang av sjelelig art.