Pengegaloppen

Det koster mellom 5 og 10 milliarder kroner å utvikle og sette i produksjon en ny generasjon mikroprosessorer. Hvilke produsenter vil klare å henge med i galoppen?

nn Hvorfor er det så himla dyrt? Vi fikk en god innføring i emnet av Tryggve Fossum, en av Digitals sjefskonstruktører. Han er nordmann, i mange år bosatt i Boston. Han har vært aktiv i utviklingen av både de største VAX-maskinene og de nye Alpha-prosessorene. Fossum var hjemme for å holde foredrag på NordDATA i Bergen i begynnelsen av juni. Tema var hvordan produsentene kan klare å øke ytelsen på sine maskiner gjennom avanserte teknikker. Mye av det han snakket om gikk langt over mitt hode, men et par tall om den største Alpha-prosessoren bet seg fast. Den har en svitsjehastighet på 300 megahertz, det vil si at "bryteren" blir slått om 300 millioner ganger i sekundet. Og den har 9,3 millioner transistorer plassert på en flate som er på størrelse med et frimerke, lag på lag. På begge områder er dette tre ganger det Pentium har. Å utvikle noe så komplisert krever enormt med talent, tid og spesialutstyr - og det løper opp i milliarder.

nn Det er ikke mange produsenter av mikroprosessorer igjen i verden. Faktisk bare seks: Intel, Sun, MIPS, Digital, kombinasjonen IBM/Motorola/Apple og HP. Alle er amerikanske selskaper, de andre er borte. Også de nye generasjoner av stormaskiner (bortsett fra Hitachi) skal baseres på CMOS mikroprosessorer. IBM, Amdahl, Fujitsu og NEC har funnet ut at de ikke lenger har råd til å utvikle de spesialiserte prosessorene som stormaskinene pleide å inneholde, fordi det ikke blir solgt nok maskiner til å forsvare kostnadene. Flere produsenter, blant annet Kendall Square, Thinking Machines og Cray Computer, har gått dukken fordi de holdt fast ved spesialutviklede prosessorer tross lave salgsvolumer. Regnestykket gikk ikke i hop. Vi kan godt si at alle moderne datamaskiner drives av mikroprosessorer levert av disse seks. Men seks typer prosessorer, med hvert sitt instruksjonssett, er unødvendig mange. Det er klart at noen kommer til å falle fra, kfr. Darwin. Men hvem?

nn Må du spandere 5-10 milliarder kroner på å utvikle et produkt, må du også selge mange for at det skal lønne seg. Volum betyr alt, og volum kan du bare få hvis flere produsenter bruker din prosessor som "motor" i sine maskiner. I så henseende står Intel i særklasse. Hundrevis av maskiner er bygget opp rundt Intels chips, også produkter fra IBM, HP, Sun og Digital. De har råd til å utvikle stadig nye generasjoner av sin X86-familie. Pentium er blitt en stor suksess, den neste modell, P6, er rett rundt hjørnet. IBM, Apple og Motorola samarbeider om Power-prosessoren. Til sammen representerer også de et stort volum, spesielt fordi IBM er i gang med å flytte alle sine produktlinjer over på Power. Den vil være kjernen i RS/6000, AS/400, parallellmaskinen SP/2 foruten alle PCene. Legger vi til Apples populære PowerMac-familie og noen japanske produsenter som har valgt å satse på Power, er det grunn til å tro at også den prosessorfamilien vil fornye seg.

nn Av de gjenstående fire er Digital mest utsatt. Tross at Alpha er den overlegent raskeste prosessoren som er tilgjengelig, har ingen andre produsenter valgt å basere seg på den. Med det volum Digital alene har av arbeidsstasjoner og tjenermaskiner, vil det å utvikle en ny Alpha-generasjon neppe bli en lønnsom forretning. I løpet av de 3-4 siste år har Digital vært gjennom en tøff omstilling og blodrøde tall. Det er lite trolig at de vil risikere skinnet en gang til. HP er i en klart gunstigere situasjon. For det første fordi deres PA-prosessorer (Precision Architecture) er benyttet av andre produsenter, bl.a. Convex som utvikler meget kraftige parallellmaskiner, men hovedsakelig fordi HP har fått en avtale med Intel. Avtalen går ut på at de sammen skal utvikle en ny prosessor som vil være oppover kompatibel både med Intels og HPs nåværende linjer. At dette er av stor interesse for HP er åpenbart, men det er nesten like viktig for Intel som på denne måten kommer til å få en RISC-prosessor.

nn Sun har lenge vært en ledende aktør på RISC-markedet med sine SPARC-prosessorer, men har mistet en del av sitt grep. Kanskje den 64 bits UltraSPARC som kommer senere i år vil hjelpe. Riktignok finnes en håndfull produsenter som har bygget opp sine produkter rundt SPARC, men de utgjør ikke det helt store volumet. Sun er ikke så utsatt som Digital, men er klart i faresonen. Den sjette og siste aktøren er MIPS, et firma som har aldri gjort annet enn å produsere raske RISC-prosessorer. De kom opp i akutte økonomiske problemer for noen år siden, og ble kjøpt opp av Silicon Graphics. Alle Silicons maskiner, pluss Pyramids og Tandems produktlinjer, er bygget på MIPS R4000 chips. Med den kampvilje som Silicon Graphics har vist, tror jeg MIPS har gode sjanser til å overleve.

nn Så her er min spådom. Om få år kommer det til å finnes bare tre prosessorfamilier i verden: Intel/PA, Power og MIPS eller SPARC. I den lave enden vil Intel dominere, med Power som alternativ. De kraftigste maskiner vil bli bygget ut fra parallelle prinsipper slik Sequents, Convexs, Pyramids maskiner og IBMs SP/2 allerede er konstruert. Sequents linje er basert på Pentium, Convexs på PA, Pyramids på MIPS og SP/2 på Power. Er slikt nyttig å ta i betraktning? Ja fordi det betyr i beste fall betydelige forsinkelser å satse på produsenter som plutselig må sadle om til ny prosessortype. I verste fall kan oppgraderingsmulighetene forsvinne fullt og helt.

Du treffer meg på hidas@oslonett.no

Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 21.04 cw@oslonett.no