Avvikle telemonopolet og privatiser Telenor

---

Telekommunikasjon og informasjonsteknologi er verktøy, som riktig brukt kan bidra til en positiv utvikling av samfunn og næringsliv.

---

Effekten er imidlertid helt avhengig av hvordan politikerne og byråkratene legger forholdene til rette. Utviklingen kan, hvis ikke myndighetene forstår å ta riktige beslutninger, også bli negativ. Det skapes unødvendige klasseskiller mellom de som kan og har råd til å skaffe seg disse verktøyene kontra de som ikke kan.

Tendensen er der alt. Jfr. situasjonen i skoleverket, blant de som er i utdanning, samt i deler av næringslivet. Ulikhetene blir bare større. Det er de færreste som ønsker en slik utvikling! Måten å unngå det på, er å sørge for tilgjengelighet for alle. Det må også være den overordnede politiske målsettingen!

Tilgjengelighet for alle!

1. Det må nødvendigvis bety at man får flere aktører på banen. Flere aktører betyr mer aktivitet og flere arbeidsplasser. Det betyr også mer konkurranse og lavere priser! Og, ikke minst betyr det et større mangfold og et bredere og rikere tilbud! (Det må selvsagt reguleres slik at man får tilstrekkelig geografisk dekning. Man må samtidig tørre å sette grense for dekningsgraden.)

2. Lavere priser må nødvendigvis føre til flere brukere! Flere brukere betyr økt omsetning av utstyr og dermed flere arbeidsplasser. Flere brukere betyr også at den totale nytteeffekten blir større -- for den enkelte og for nasjonen. Det må igjen føre til flere arbeidsplasser. Lavere priser utvider også områdene for anvendelse og maksimerer i seg selv nytteeffekten.

3. Å være tidligere ute enn alle andre innebærer større risiko, men også forsprang i forhold til alle andre. Nå er det bare to-tre år til 1998, og da er den muligheten borte. Å være tidlig ute, kan gi fordeler i form av norske leveranser av IT- og telekomm.-baserte tjenester og produkter ut av landet. Forutsetningen er naturligvis at det virkelig blir forretning av det. Den totale effekten må imidlertid veie tyngst og ikke kun effekten for norsk IT og telekomm.-industri. Den totale effekten for all norsk virksomhet vil være det som betyr noe.

Det er ellers utover dette en rekke forhold som tilsier full avmonopolisering og privatisering:

-- Det er reelt sett behov for å eliminere tjenester som ikke har livets rett. Tjenester som ikke bør tas i bruk fordi de er teknologisk avlegse før de ser dagens lys. Tjenester som bør legges ned fordi de bidrar negativt. Det etableres og holdes liv i slike under monopolet, og det er brukeren som får betale gildet.

-- De tradisjonelle formene for informasjonsutveksling er blitt så kostbare at det er reelle behov for å kunne ta ut de rasjonaliserings-gevinster som ligger i moderne former for elektronisk kommunikasjon. Det blir ikke mulig før statsbedriften og monopolet er borte.

-- Samfunnet (offentlige institusjoner) har med offentlige midler investert i flere "moderne" nettverk, som i dagens situasjon har en lav grad av utnyttelse. M.a.o. har man en situasjon med en nasjonaløkonomisk dårlig resurssutnyttelse. Disse nettene kan med fordel også privatiseres, men da slik at det blir en reell konkurransesituasjon. (NSB-nett, Statsnett, Forsvarets telenett etc.)

-- Det eksisterende telenettet krever ytterligere investeringer m.h.t. moderne linje- og svitsje-teknologi. Det kan ikke finansieres over statsbudsjettet eller av Telenor alene, og ikke uten at det går ut over prisutviklingen på telekomm.-tjenestene.

-- Myndighetene må kunne regulere telekomm.-tilbudet på et fullstendig fritt grunnlag uten å være part i saken. Det er viktig ettersom man også må slippe til spillere utenfra for å få presset prisene maksimalt. Man må unngå å miste fokuseringen på de overordnede nasjonale målene -- tilgjengelig for alle!

-- Privatisering må nødvendigvis frigjøre kapital som samfunnet trenger sart til andre viktige investeringsområder.

-- Privatisering gir både ansatte og virksomheten større fleksibilitet til å kunne møte ytre krav til endringer og omstilling. Misærer som Televerkets Nye Muligheter kunne ha vært unngått.

-- De gamle argumentene om at det er en samfunnsak å etablere og drive en teleinfrastruktur er ikke lenger valide. Det er vanskelig å se negative effekter av deregulering og privatisering, derimot er det grunn til å anta at de kommer dersom man ikke foretar seg noe. Målet er morgendagens telekomm.-tjenester tilgjengelig for alle nå!

Tilgjengelig for alle har et eneste siktemål; maksimering av nytteeffekt. "Alle" er ikke et absolutt i sammenhengen. Tilgjengelig for alle, betyr en pris som alle kan klare. Med andre ord skal engangskostnadene være overkommelige for alle, likeså løpende utgifter. Dette får man ikke til uten reell konkurranse. Jfr. utviklingen pa PC-prisene der fri konkurranse under like forhold rår. Det betyr også at det skal være tilgang til nettverk og tjenester for alle som ikke befinner seg på et alt for geografisk utilgjengelig sted. Dermed må også trafikk-prisene være like for alle, uansett beliggenhet og bruksvolum. Noen vil kalle det subsidiering av de som det koster mer å bringe frem tjenesten til, mens det er snakk om en tilrettelegging av en infrastruktur som alle har lik tilgang på, og der det ikke gjøres forskjell liten og stor.

Til ettertanke

Bakgrunn fra IBMs Datasentervirksomhet, fra design og utvikling av brukerrettede løsninger, herunder lønnsrutiner og regnskapssystemer, fra introduksjon av sluttbrukerverktøy og fra oppbyggingen av IBMs verdensomspennende nettverkstjenester som idag har utviklet seg til "IBM Global Network". Styremedlem i DND fagkomité for Elektronisk Handel og EDI.

Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 21.04 cw@oslonett.no