Nye IT-utfordringer for offentlig sektor

Et forvaltningsnett, et fylkesnett, et kommunenett, et helsenett, et skolenett. Dette er noen av nettene som er på gang i offentlig sektor. Får vi nå for mange nett? Hvordan skal nettene samordnes? Utfordringene for stat og kommune står i kø.

Heidi Egede-Nissen

Startskuddet for en ambisiøs nettverksbygging i offentlig sektor skjedde under et høringsmøte i Kommunenes Hus denne uka. Hovedfokus var på det foreslåtte forvaltningsnettet, men det ble også orientert om en rekke andre nettinitiativ.

Representanter for de to mest sentrale leirene -- ekspedisjonssjef Vidar O. Steine i Administrasjonsdepartementet og påtroppende KS-sjef Tom Veierød -- satte rammene for diskusjonen.

Konstellasjonen Steine og Veierød vil bli drivkraften i etableringen av det omfattende forvaltningsnettet mellom stat og kommune. Og selv om fellene er mange, er utgangspunktet for et godt samarbeid absolutt til stede.

Veierød går i sommer fra direktørstolen i Statskonsult til sjefsjobben i KS. Med Veierøds erfaring fra staten bør mye ligge til rette for et godt samarbeid.

Logisk nett

-- Å bygge et forvaltningsnett mellom stat og kommune er en stor oppgave. Det er derfor viktig at stat og kommune blir likeverdige samarbeidspartnere. Samarbeidet så langt har vist at vi er på rett spor, sier Steine.

Og ambisjonene er langt fra små. Det skal bli like enkelt å sende elektroniske meldinger og få til dokumentutveksling i forvaltningsnettet som det er å bruke telefonen i dag, heter det i planene.

Forvaltningsnettet er et logisk nett av nettverk som for brukeren fremstår som en helhet. De mange logiske nettene som nå er under arbeid i stat og kommune skal virke som ett nett for brukeren.

Og her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Et logisk nett er ikke det samme som et fysisk nett. Eksempelvis vil Stamnettet, Uninett, Internett, NIT-nett og Telenors nett spille viktige roller i forvaltningsnettet. Men forvaltningsnettet vil dekke helheten.

-- Man kan spørre seg om det blir for mange nett. Likevel er jeg sikker på at det bør bygges et forvaltningsnett, fordi det er en del spesielle forhold knyttet til offentlig sektor som gjør at behovet for kommunikasjon er større enn det som fanges opp gjennom tilbud i samfunnet forøvrig, sier Steine.

Kynisk

Men Steine ønsker en kynisk vurdering av behovet for hvor stramt grep man bør ta for å sikre at alle kan nå alle i stat og kommune via elektronisk post, eller få tilgang til felles informasjonsdatabaser.

Usikkerheten knytter seg til om samarbeidet bare skal gå ut på å få til en enhetlig teknisk infrastruktur eller om det også skal inkludere felles satsing på informasjonsinfrastruktur (felles spilleregler for informasjonsutveksling, sikkerhet, prising osv.) og anvendelser.

For snaut

-- Det blir for snaut å bare se på den tekniske infrastrukturen, men vi skal også vite å stoppe i tide. Jeg er redd for at om vi legger lista for høyt kan vi brekke nakken noen og enhver, sier Steine.

Han advarer mot at det videre arbeidet blir for pompøst på plansiden. Fristelsen for å havne på en visjonær planbølge er stor, mener Steine.

Andre mener man bør prioritere annerledes. Seniorkonsult Kenneth Iversen i Kompetansesenteret for IT i helsevesenet (KITH) la i sitt innlegg vekt på at man bør fokusere på anvendelser og informasjonsinfrastruktur, for så å finne en teknisk infrastruktur, basert på standarder.

-- Jeg er nervøs for at en del av de togene som har begynt å rulle ikke er tilstrekkelig fokusert på anvendelser og informasjonsinfrastruktur, sier Iversen.

Staten foran

Staten er allerede godt i gang med nettverksbygging gjennom SRI-prosjektet (Statens Regionale Informasjonsnett). SRI-nettet er forvaltningsnettet i liten skala, og har som mål å få til effektiv informasjonsutveksling på regionalt og fylkesnivå.

I høringsrunden for forvaltningsnettet har flere påpekt at det er galt at staten kjører igang SRI-prosjektet før man har startet nettsamarbeidet mellom stat og kommune.

-- Noen sier dette er sleipt, men det er helt galt oppfattet. Det vil være hårreisende å starte med et regionalt nett hvis dette skulle få vesentlige føringer på sentralt nivå. Staten ligger et hakk foran, men vi kan ikke vente med å handle til den store planen foreligger, sier Steine.

KS ligger dårligere an med sitt K-nett. Prosjektet har i dag ingen permanent ledelse, men prosjektledelsen ivaretas midlertidig av seniorkonsulent Astrid Vik i KITH. Det er imidlertid søkt etter prosjektleder.

LOGISK: Tom Veierød, påtroppende KS-sjef, og ekspedisjonssjef Vidar O. Steine i Administrasjonsdepartementet blir nøkkelpersoner i utformingen av et logisk nett som skal knytte alle i offentlig sektor sammen på elektronisk vis. (Foto: Laila B. Carlsen)

RESPEKT: Politisk leder i KS, Halvdan Skard, er spent på hvordan nettverkssamarbeidet med staten vil fungere i praksis. (Foto: Laila B. Carlsen)

Ønsker felles
nettorgan

Det må opprettes et eget fellesorgan for stat og kommune som kan ha et helhetlig ansvar for forvaltningsnettet. -- Det må ikke bli en slengete ansvarsstruktur. Vi må få et organ som får i oppdrag å håndtere etableringen av et forvaltningsnett på en helhetlig måte, sier Vidar Steine i AD.

Hvis ikke noen forvalter dette ansvaret blir hele satsingen skadelidende, mener han.

-- Hvis vi på en seriøs måte går inn for et forvaltningsnett, kommer vi ikke utenom et slikt fellesorgan, sier Steine, som i disse dager går fra forvaltningspolitisk avdeling til avdeling for statlige fellestjenester i AD. Her vil han få et mer operativt ansvar for nettverksbyggingen.

Statskonsult også
kommunekonsult?

Administrasjonsdepartementet vurderer om Statskonsult skal bli et ressurssenter også for kommunene. -- Vi vurderer om det er riktig at Statskonsult bare er rettet mot statssektoren. Det kan tenkes at vi åpner Statskonsult som fellesressurs, sier Vidar Steine i AD.

Det er ikke hensiktsmessig at kommunene utvikler et konkurrerende apparat til Statskonsult for å veilede kommunene i blant annet IT-spørsmål. KS har lite ressurser, og sliter med kommandolinjene i kommunesektoren.