Heidi Egede-Nissen
Utdanningsdepartementet vil ikke koble skolene direkte opp mot Uninett ved hjelp av sentrale midler. Departementet har sagt nei til en slik plan fra Uninett.
Det er ett og et halvt år siden utdanningsminister Gudmund Hernes lovet at grunnskoler og videregående skoler skulle få mulighet til å koble seg opp mot det akademiske nettverket Uninett, og slik få tilgang til Internettet.
Siden den gang har saken vært en het potet i departementet. Der har man ennå ikke kommet med et svar på hvordan skolene skal hjelpes over på de elektroniske nettverkene.
-- Den interne prosessen tar tid. Det ligger ingen dramatikk i dette, men det er brukt en del tid til å file på formuleringer. Det er blant annet tidkrevende å vinkle IT-planen i forhold til kravene i Reform 94, sier Fred Arne Ødegaard, underdirektør i KUF.
Men pågående forhandlinger med Telenor er også en del av bildet. Departementet håper å få i stand en avtale med Telenor i forbindelse med skolenes inntog på nettene. Før dette er avklart, vil ikke planen bli offentliggjort.
Samtidig er det klart at departementets egen nettverksorganisasjon, Uninett, ønsker å spille en sentral rolle for å få skolene over på Internett. Uninett har presentert en skisse for KUF, der de foreslår å koble alle skolene til Internett via Uninett-strukturen.
Hele planen blir foreslått finansiert av KUF, etter mønster av det såkalte SAMSON-prosjektet i 1992, der høyskolene ble koblet opp til Uninett. Da ble det bygget fylkesvise nett, som igjen ble knyttet til Uninetts stamnett ved universitetene.
I stedet velger KUF å få til et grunnleggende nasjonalt tilbud til skolene via Telenor. Fylkene kan så velge om de vil ha dette eller benytte andre leverandører.
-- Uninett er vår viktigste samarbeidspartner, men at de skal kable skolene på samme måte som de kablet universiteter og høyskoler, er uaktuelt. Staten er ikke skoleeier. Dette er kommunenes og fylkeskommunenes ansvar, sier Ødegaard.
Ødegaard bekrefter at forhandlingene med Telenor fortsatt pågår, men at det har gått noe tregt på grunn av kapasitetsproblemer i departementet.
-- KUF har gått inn i samtaler med aktuelle televerk for å frembringe et tilbud for norske skoler som er gunstig for dem, og som er tilpasset lokale behov. Men vi må gå varsomt fram for ikke å trå feil, sier Ødegaard.
Med Winix-stormen friskt i minne vil den politiske ledelsen sette alt inn på å unngå nye feilskjær i en ny, tung datasak i departementet.
Det er blant annet viktig å unngå monopol-situasjoner i skolen. KUF vil ikke binde seg til ordninger som ikke først og fremst ivaretar skolenes interesser. Det er derfor interessant at også svenske Telia har tatt kontakt med departementet i denne saken.
-- Inntil videre er derfor Uninett å betrakte som en alternativ nettoperatør for skolene på linje med andre kommersielle operatører, sier Kongshaug.
Det store spørsmålet er om om Uninett skal ha noe spesielt ansvar for å ivareta skolenes interesser på nasjonal basis. Det er også et åpent spørsmål hvem som skal betale gildet.
-- Det er klart at skolene har behov for en nasjonal koordinering for å kunne treffe strategiske og økonomisk riktige beslutninger innen et område som er i rivende utvikling, sier Kongshuag.
Han syns det er positivt at KUF forsøker å få til spesialtilpassede løsninger for skolene gjennom forhandlinger med kommersielle operatører, men Uninett mener samtidig det er uheldig å binde skolene opp til en enkelt leverandør.
-- Dette er et konkurranseutsatt marked med mange aktører, og hvor nye tekniske løsninger stadig dukker opp. Et opplegg med flere konkurrerende nettoperatører og flere pakkeløsninger, koordinert av et interesseorgan vil være best for skolene, mener Kongshaug.
UAKTUELT: Det er ikke aktuelt for Uninett å koble skolene på Internett slik de gjorde med høyskoler og universiteter, bekrefter underdirektør Fred Arne Ødegaard i KUF. (Foto: Laila B. Carlsen)
UHELDIG: -- Vi mener det er uheldig å binde skolene til en enkelt leverandør, sier daglig leder Petter Kongshaug i Uninett, som tar KUFs avslag til