Bank-Axept tapte egenkapitalen

Fikk bankenes kortsynder i fanget

---

Selskapet som har ansvaret for bankenes elektroniske betalingstjenester, Bank-Axept, tapte hele egenkapitalen i fjor. Bankene har skutt inn over en kvart milliard kroner i selskapet det siste året og håper at pengesluket skal gi overskudd i 1996.

---

Markedet for elektroniske betalingstjenester er i kraftig vekst. I 1994 ble det samlet inn totalt 70 millioner transaksjoner i bankenes systemer. I perioden frem til 1999 forventer Bank-Axept at antall transaksjoner skal øke 30 prosent årlig. Bankene har i dag rundt 90 prosent markedsandel, og Postbanken er den eneste reelle konkurrenten.

Til tross for nærmest monopol i sitt marked er Bank-Axepts regnskaper trist lesning. Av en omsetning på 168 millioner kroner satt selskapet igjen med et resultat før skattekostnad på minus 103 millioner kroner. Dermed gikk hele egenkapitalen føyken i løpet av fjoråret.

-- Bankene undervurderte oppgavene Bank-Axept ble tildelt. Utskiftningen av 17.000 butikkterminaler ble vesentlig forsinket. Det var heller ikke meningen at vi skulle eie terminalene, da Bank-Axept ble etablert i 1991. Vi har derfor tatt på oss større andeler av bankenes teknologi-kostnader enn utgangspunktet var, sier administrerende direktør Knut R. Bjerke i Bank-Axept.

Verdens dyreste

EFTPOS er en forkortelse for Electronic Fund Transfer at Point of Sale (elektronisk pengeoverføring på salgsstedet) og systemene gjør at vi kan betale med bankkort i varehandelen. De norske bankene har lenge hatt den tvilsomme æren av å ha blant verdens dyreste butikkterminaler. For å bøte på dette fikk Bank-Axept oppgaven å samle Norge til ett EFTPOS-rike.

Bank-Axepts nye EFTPOS-system "SOFIE" (Spare- og Forretningsbankenes Innsamlingssystem for EFTPOS) var klart høsten 1993 og ble tatt i bruk i begynnelsen av 1994. Fordelen med "SOFIE" er at dette er en on-line løsning hvor alle transaksjoner må godkjennes i samme øyeblikk som kortet brukes. Kortinnehaveren må godkjenne beløpet med sin personlige kode, og banken må bekrefte at det er dekning på kontoen.

Ved etableringen av Bank-Axept ble selskapet samtidig pådyttet ansvaret for de eksisterende betalingsterminalene som var knyttet til tre forskjellige EFTPOS-systemer. Overgangen fra de gamle systemene til det nye SOFIE har vært langt fra problemfritt.

Utskiftningsarbeidet viste seg å være komplisert og omfanget av arbeidet ble undervurdert. Arbeidet som skulle ha startet i mars i fjor ble utsatt til august. Dette er hovedårsaken til fjorårets dundrende underskudd på 103 millioner kroner.

Tom kasse

Før omstillingsarbeidet kom i gang i mars 1994 utvidet Bank-Axept selskapets aksjekapital med 15 millioner kroner til totalt 30 millioner kroner. Samtidig ble det tegnet 125 millioner kroner i et ansvarlig lån fra aksjonærene. Forsinkelsene og driftsproblemene førte til at selskapet var underfinansiert ved utløpet av 1994. Bank-Axept måtte tilføres ny kapital, dersom fortsatt drift var ønskelig.

På en ekstraordinær generalforsamling den 5. april i år ble det derfor besluttet å tilføre selskapet ytterligere 125 millioner kroner i ny ansvarlig lånekapital. Tilsammen er det derfor tilført over en kvart milliard kroner i frisk kapital til selskapet.

Administrerende direktør Knut R. Bjerke i Bank-Axept understreker at disse pengene langt fra er tapt. De er investert i nye terminaler, og bankene vil få igjen disse pengene over tid, fremhever han.

På grunn av forsinkelsene med utskiftningen av terminalene vil selskapet fortsatt være i omstillingsfasen i 1995 og dermed i en situasjon omtrent tilsvarende 1994. Først i 1996 ventes et mindre overskudd, heter det i Bank-Axepts årsberetning.

-- Det er vel litt for pessimistisk, men vi har fortsatt en del kostnader med innkjøp av nye terminaler. Vi har i dag 17.000 operative nye terminaler og 5.000 gamle som skal skiftes ut, sier Knut R. Bjerke.

Salgssuksess

STYGGE REGNSKAPER: Administrerende direktør Knut R. Bjerke i Bank-Axept fikk bankenes gamle teknologi-synder tredd nedover ørene, noe som resulterte i tapt egenkapital i fjor.(Foto: Bank-Axept)

Full konkurranse

---

Bankene ønsker å slå sammen BBS og Bank-Axept for å få ned kostnadene forbundet med betalingsformidling. Dermed er det også duket for konkurrenter.

---

Eierne av Bank-Axept, med DnB som største aksjonær med 22,6 prosent av aksjene i spissen, håper at investeringene i betalingsterminalene blir god butikk. Etterspørselen etter terminaler er det ingenting å si på, men dagens tilnærmede monopol beholdes neppe særlig lenge. Blant annet arbeider dagligvaregiganten Hakon-gruppen på spreng med å etablere et alternativt konsept. I dag finnes det konkurranse på terminaler og nettverk, men ikke på innsamlingssiden. Bank-Axept er neppe alene i paradis særlig lenge.

Bank-Axepts fremtid ser også ut til å bekymre bankene og hovedaksjonær DnB. Det arbeides for å slå sammen Bank-Axept og et annet bank-eid teknologiselskap, nemlig Bankenes Betalingssentral, BBS. BBS tar hånd om de manuelle giroene.

Målet for sammenslåingen er å få til lavere kostnader, samt forberede for fri konkurranse på betalingsformidling. Ekteskapet er planlagt å skje til høsten. "Nye BBS" skal etter planene bli et selvstendig selskap.

Gjennom sammenslåingen vil infrastrukturen innen betalingsformidling åpnes for alle og bankene vil stå fritt til å "shoppe" tjenestene hos billigste leverandør. Da kan bankene drive bankvirksomhet og "Nye BBS" vil sikkert få det betydelig varmere under føttene enn hva tilfellet er i dag.

HETT: Administrerende direktør Jan M. Melandsø i Bankenes Betalingssentral, BBS, sluker Bank-Axept, men han og selskapet går et betydelig tøffere konkurranseklima i møte.(Foto: Morten Rynning)

Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 21.02 cw@oslonett.no