Økonomisk og sosialt skille

Hele 40 prosent av elevene har ikke PC hjemme

BERGEN: I en helt fersk undersøkelse Statistisk Sentralbyrå har gjort for Stortinget kommer det klart fram at far og mors utdanning er avgjørende for om barna har PC eller ikke. Jo høyere utdanning, desto større er sjansen for at barna har en PC hjemme.

BRITT WANG LøVVIK

-- Det er svært interessant å registrere at nesten 60 prosent av elevene i grunnskole og videregående opplæring nå disponerer PC hjemme. Men det er langt fra likegyldig hvem de 40 prosentene er som ikke har tilgang på datateknologi hjemmefra, sier statssekretær Kari Paulsrud i Kirke- utdannings og forskningsdepartementet (KUF). Tallet er resultatet av undersøkelsen i grunnskole og videregående opplæring til sammen.

Går vi nærmere inn på undersøkelsen viser den at dersom far har en utdanning fra universitet eller høgskole, så er det bare 20 prosent av ungdommene i videregående skole som ikke disponerer PC hjemme. Har far bare grunnskole er det hele 60 prosent av elevene i grunnskolen som ikke har adgang til data hjemme.

For elever i videregående utdanning som bor sammen med to foreldre har 64 prosent data hjemme. Bor de alene med mor er tallet 46 prosent.

-- Dette forteller oss noe om økonomiske og sosiale skiller, derfor har det en politisk betydning hvem som får kunnskapen om utnyttelsen av teknologien, sier Kari Paulsrud.

Stortinget behandlet for ett år siden Stortingsmeldingen om informasjonsteknologi i utdanningen. Da ba samtidig Stortinget om en undersøkelse som skulle kartlegge de forskjellige sidene av IT i skolen. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har stått for undersøkelsen som vil bli offentliggjort i forbindelse med handlingsplan for IT. SSB har i tillegg til å kartlegge status i skolen også stilt spørsmål om elevenes tilgang på en PC hjemme.

Bred satsing

Norge kan ikke lenger bare basere seg på en oljeøkonomi og på bare å være råvareprodusent. Dette har regjeringen tatt konsekvensen av og resultatet har blitt et statssekretærutvalg som skal legge grunnlaget for en samlet norsk IT-satsing.

-- Politikk er å foreta et verdivalg, og en bred IT-satsing må til slutt involvere flere departement, sier Paulsrud. Hun mener at det ikke er nødvendig å kjenne til alle de tekniske finurlighetene. Det er viktigere å finne ut av sosiale skjevheter og om mulig finne et svar på hvorfor jenter uteblir fra formingen av utviklingen. Selve faget står i fare for å miste kvinners vinkling.

Undersøkelsen fra SSB forteller i klartekst at vi kan begynne å sammenligne oss med dramatiske tall fra tysk virkelighet. Andelen av jenter som begynte på hovedfag i IT ved tyske universiteter var for skoleåret 93/94 helt nede i 7 prosent.

-- Vi har indikasjoner på lignende forhold i Norge, sier statssekretæren . Hun mener at IT-politikk også handler om likestilling og sosial rekruttering.

Språk

Dataspråket er engelsk , like ens språket på Internet.. Kari Paulsrud har ikke de største forhåpninger for det norske språket, vi er tross alt ikke flere enn det bor i en bydel i New York. Likevel setter hun spørsmålstegn ved at vi er villige til å gi etter for det engelske språket. Det er viktig at vi som nasjon tenker over hvilken plass norsk kultur, norsk språk og litteratur skal ha i informasjonssamfunnet.

I IT-planen som KUF i disse dager legger siste hånd på blir det spesielt lagt vekt på hvordan IT skal inn i ulike utdanninger, hvor fort og hvor kraftig det skal skje.

KUF har fra flere hold mottatt kritikk fordi departementet ikke har hatt nok motforestillinger til bruk av IT i utdanningen.

-- Vi er oppmerksomme på farene og kan slå fast at IT ikke skal erstatte menneskelig kontakt eller kreativitet. IT skal ikke komme isteden for lek, sier Kari Paulsrud beroligende. Vi kan heller ikke være passive i forhold til den utviklingen som må skje i skolen. Derfor sier vi klart ja til IT, og ønsker ikke at det skal settes en nedre grense for når ungene skal komme i kontakt med data for første gang.

Noen elever har IT med seg hjemmefra og kan gradvis bygge opp ferdigheter og kunnskaper. Alle elever må få slike muligheter sier Paulsrud.

Ikke først

-- Lærerne må bringe kunnskapen med seg inn i skolen, og bør ikke være de første som roper om kurs og etterutdanning, sier Kari Paulsrud.

Undersøkelsen fra SSB viser at lærerstanden er mer enn villig til å gå på kurs. Hele 93 prosent av kvinnelige lærere under 45 år på barnetrinnet føler ikke at de behersker datateknologien, men at de ønsker å bli personlige EDB-brukere.

Selv om skolene har fått mer og bedre datautstyr på den administrative siden, henger fortsatt maskintilgangen for grunnskolen etter. I den videregående skole er situasjonen noe bedre. KUF har tro på at når handlingsplan for IT kommer i slutten av måneden, vil kommunene få klare planer å forholde seg til.

Skoleeier må også se etterutdanningen under ett. Vi må stille krav til kursing i skolen for å sikre seg at de får den oppdatering av lærerkreftene kommunen er best tjent med, mener Kari Paulsrud.

-- Dette vil sette fart på kommunene, mener Paulsrud. Stortinget har slått fast at anskaffelser av IT-utstyr er skoleeiers ansvar, og forutsetningen for å kunne ta i bruk IT er at det i skolen finnes utstyr som både elever og lærere kan bruke.


                    PC-hjemme - foreldrebakgrunn

Ungdomsskolen:

Far - grunnskole 40%
Far - videregående 51%
Far - høyere utdanning 80%

Mor - grunnskole 48%
Mor - videregående 55%
Mor- høyere utdanning 73%



PC-hjemme - kjønn

Gutter Jenter
Ungdomsskolen 62% 52%
Videregående 66% 51%
Studenter 69% 56%

FORSKJELLER: Det er svært interessant å registrere at nesten 60 prosent av elevene i grunnskole og videregående opplæring nå disponerer PC hjemme. Men minst like viktig er det å fokusere på at vel 40 prosent av ungdommene ikke disponerer PC hjemme, sier statssekretær Kari Paulsrud. (Foto: Laila B. Carlsen)