Kortbruk avslører

Sporene som forteller alt

BERGEN: -- Vi trenger tilgang til elektroniske spor i etterforskningen. Samtidig er jeg for et godt og sikkert vern av personopplysninger, sier privatetterforsker Ola Thune.

BRITT WANG LøVVIK

En far kidnappet datteren og tok henne med seg ut av landet. Politietterforskerne fulgte i sporene deres fram til Kastrup flyplass. Der ga politiet opp, og privat etterforsker Ola Thune overtok.

Det siste sporet var en flybillett til Danmark, det hadde norsk politi konstatert. Lenger kom heller ikke Ola Thune i første omgang. Men som part i saken, fordi mor til barnet har krav på innsynsrett i alle registre som måtte vedrøre hennes barn og ektemann, kunne privat etterforskeren gå tilbake og kartlegger alle bevegelsene og forberedelsene faren gjorde før flyavgangen til Kastrup.

Under forberedelsene hadde faren benyttet kredittkort i stor stil. Ola Thune fikk adgang til alle underbilagene og kunne dermed konstatere at mannen hadde kjøpt bøker og kart som pekte direkte til Filippinene.

-- Her lokaliserte vi mannen kun ved hjelp av elektroniske spor, sier Ola Thune, som medgir at dette er en ransaking av mannens kortbruk som han ikke uten videre kunne utøve, og som også politiet må innhente tillatelse til å gjøre.

At politiet ikke brukte denne muligheten, mener Thune er en kombinasjon av ressurser og kunnskap.

Bruk eller misbruk?

-- Det er kun i tilfeller hvor det er fare for rikets sikkerhet eller en berettiget mistanke om at narkotika er involvert, som automatisk gir adgang til ransaking, sier Ola Thune. Han stiller seg i utgangspunktet kritisk til etterretningens ønske om å kartlegge potensielle forbrytere ved å følge elektroniske spor.

-- Alle elektroniske opplysninger kan misbrukes, og de fleste elektroniske personarkiv er konsesjonspliktige. Kriminalsaker under etterforskning gir rett til innsyn, og de fleste er vel enige i at det bør være slik. Datalovgivningen skal fange opp misbruk, men dersom det skal gis adgang til innsyn i kriminaletterretning, mener jeg at regelverket må endres, fortsetter han.

Vi må til enhver tid kunne stole på at de elektroniske spor vi etterlater oss ikke blir misbrukt, eller kommer i hendene på andre, før vi har begått et lovbrudd som fører til etterforskning fra politiets side.

Ola Thune trekker fram Tollvesenets ønske om å gå inn på bookinglister i narkosaker, og mener at det er betenkelig sett fra et ønske om personvern.

-- Samtidig kan det være verdifullt for Tollvesenet å ha en slik adgang. Der har vi det igjen, bruk eller misbruk, sier Ola Thune. Han er ikke overbevist om at datalovgivningen makter å ta hensyn til alles interesser.

Spor som utelukker

Ola Thune bruker elektroniske spor for å finne fram til en gjerningsmann. Men han benytter dem like ofte for å utelukke kriminelle handlinger. Da Ketil Ulvang ikke kom tilbake etter en joggetur, verserte ryktene om kidnapping både i pressen og i hjembygda like utenfor Kirkenes. Det var flere som mente at de hadde sikre observasjoner på at Vegard Ulvangs bror var sett flere steder langs en vei som lå langt utenfor den traseen Ketil brukte på sine joggeturer.

-- Her måtte jeg utelukke observasjoner ved hjelp av elektroniske spor. Blant annet mente et vitne at han hadde sett Ulvang da han fylte bensin. Det viste seg at mannen hadde betalt for bensinen ved hjelp av kort, og på stasjonen kunne de lese av det nøyaktige tidspunktet for tankingen. Sammen med kart og avstandsberegninger kunne vi fastslå at joggeren ikke kunne ha vært Ketil Ulvang.

Den andre sikre observasjonen var gjort av en drosjesjåfør som hadde hentet passasjerer på Kirkenes lufthavn. På vei til kundens bestemmelsessted hadde sjåføren sett en jogger som kunne ha vært Ulvang. Også denne observasjonen kunne skrinlegges, fordi vi ved hjelp av flyselskapets lister fant fram til passasjerene og tidspunktet for drosjeturen. Vi fant ingen holdepunkter for observasjonene, og kunne dermed skrinlegge begge ved hjelp av elektroniske spor, forteller Ola Thune.

Sikre funn

Etterforsker Ola Thune var med på å utvikle et edb-program til bruk i etterforskning mens han var ansatt ved Kriminalpolitisentralen (Kripos). Første gang Kripos brukte et program for å kartlegge observasjoner og tilstedeværelse var i Marianne-saken i 1981. -- Arbeidet med en sak som etterforskes deles normalt inn i to faser. Den ene er teknikk som omfatter fysiske spor, fingeravtrykk, blod og andre funn. Den andre fasen er taktikk. Og her mener jeg at elektroniske spor hører hjemme. Vi må bruke disse sporene i en taktisk sammenheng, enten vi ønsker å eliminere spor eller å nøste oss frem til en person. Politiets etterforskning går ut på å avgjøre om det foreligger et straffbart forhold slik at det eventuelt kan reises tiltale.

Som privat etterforsker kommer Ola Thune først inn i bildet når en part i saken tar kontakt.

-- Men jeg bedriver ikke dyneløfting og jakter ikke på utro ektemenn, sier Thune.

Alibi

Elektroniske spor forbindes ofte med å finne frem til en skyldig person. Slike spor kan ifølge Thune også brukes for å bevise uskyld. I en pågående sak er en person i ferd med å få gjenopptatt sin sak etter å ha blitt dømt for voldtekt. I samtale med den dømte fortalte han at han var på sjøen den natten voldtekten skulle ha funnet sted, og anløp først havnen tidlig på morgen. Den domfelte hadde ringt etter drosje fra VHFen ombord, noe som kunne bevitnes av Bodø radio.

-- Dermed har mannen et alibi, og får nå saken sin gjenopptatt, forteller Thune. Elektroniske spor er helt dagligdagse ting. Vi etterlater oss kanskje så mye som ti slike spor om dagen, sier Thune.

--Tenk på at du setter spor etter deg på nærbutikken, postkontoret, restauranten og bensinstasjonen. Utfra dette kan jeg si noe om hvilket pengeforbruk du har, hva slags mat og vin du liker. Jeg kan også se om du fyller blyfri eller om du kjører en eldre bil som krever 98 oktan på tanken. Samtidig vet jeg nøyaktig på hvilket tidspunkt du har gjort de forskjellige bevegelsene.

ELEKTRONISKE SPOR: Jeg etterforsker høyst dagligdagse ting, sier privatetterforsker Ola Thune. De sporene jeg følger legger du igjen flere ganger om dagen. (Foto: Britt Wang Løvvik)