BRITT WANG LøVVIK
Trenger vi en skikkelig krise og full tørke i Nordsjøen før vi skjønner at vi må begynne å tenke i nye baner? Hva skal vi erstatte tapte industriarbeidsplasser med, og kan Groruddalen bli Norges Silicon Valley?
-- Det er kanskje for mange positive tendenser i Norge i dag til at vi virkelig ønsker å tenke forandring, sier Håkon Gundersen, nytilsatte leder for prosjektet Informasjonsteknologi og økonomisk nyskapning i Norge. Prosjektet drives i regi av Norsk Investorforum.
Håkon Gundersen har i et drøyt år arbeidet som rådgiver i IT-spørsmål for Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Nå mener han at det er tid for at også næringslivet begynner å tenke alvorlig på å investere i det uforløste programvaremarkedet. Ny teknologi gir en uavhengighet til lokalisering og rask kommunikasjon. Og programvareutvikling krever forholdsvis lave investeringer.
Bak Norsk Investorforum står omlag 50 næringslivstopper som alle har et nært og personlig forhold til entreprenørvirksomhet.
Byens største arbeidsgiver og hjørnestensbedrift, flyfabrikken Boeing, sa uten varsel over natten opp 70.000 ansatte.
-- Regionen har flere fellestrekk med Oslo. De har omtrent samme befolkningsunderlag, og mange geografiske fellestrekk, forteller Håkon Gundersen.
Det Seattle gjorde for å komme ut av uføret var at de bestemte seg for å bli attraktive som bosted for folk som stilte krav til miljøet rundt seg og til oppvekstvilkår for barna. Titusener av mennesker, de fleste med en høyteknologisk bakgrunn, tok gladelig imot tilbudet og flyttet fra det solfylte California til regntunge Seattle.
Håkon Gundersen stikker ikke under stolen at Seattle også er Microsoft-grunnleggeren Bill Gates egen hjemby.
Bill Gates vokste opp i Seattle, og etterhvert har han flyttet mye av virksomheten sin til byen. Men det er ikke bare inspirasjonen fra Gates som har ført til at det i dag finnes 900 små og store programvareselskapet i Seattle. Mange av de nye selskapene så dagens lys som en direkte følge av Boeing-kollapsen, et sjokk som fikk byen til å våkne, forteller Gundersen.
Håkon Gundersen får støtte på et punkt hos finansministeren. For å sikre de gode tidene må det tenkes langsiktig, og vi må legge av penger til fremtidens generasjoner. Mens Sigbjørn Johnsen satser på investeringer i et oljefond, vil Håkon Gundersen ha en investeringsvilje i dagens ungdom frem på banen.
-- Det viktigste forholdet i et gryende norsk informasjonsteknologisk marked er forholdet til utdanning. Her i landet har vi ikke en tilfredsstillende legitim mulighet til å finansiere forskerstillinger. Vi trenger en bedre mulighet til å finansiere forskerstillinger rettet mot kommersiell virksomhet. Kommersiell tenking er uglesett i mange akademiske miljøer. Får vi til en givende kontakt mellom universitetsmiljøene og samfunnet, er det mye som kan gjøres, sier Gundersen.
Det må gis muligheter til å fristille forskere økonomisk og legge forholdene bedre til rette slik at det skapes en trygghet for en forsker som vil prøve ut egne ideer. Er ideen vellykket, må det offentlige og det private næringslivet sammen hjelpe prosjektet videre. Og, understreker Gundersen, det skal være uproblematisk å gå tilbake til forskermiljøet.
-- Vi må nyttiggjøre oss den formidable investeringen den norske stat har gjort i skoleverket. Den har gitt oss omlag 180.000 universitets- og høyskoleplasser, og det er vår oppgave å sørge for at denne gruppen kommer ut på markedet og ikke bare blir værende i offentlige institusjoner, men at de kan bidra aktivt til den nødvendige økonomiske nyskapningen i overgangen fra oljebasert- til informasjonssamfunn.
Unnlater vi å ta i bruk informasjonsteknologien til å skape nye arbeidsplasser, er Gundersen overbevist om at arbeidsledigheten vil gå drastisk opp. Han peker på det store antall bedrifter som baserer driften på oljesubsidier. Det er en situasjon som ikke kan vare, mener han.
I Nordsjøen ligger våre muligheter til å omstille norsk økonomi til å bli fremtidsrettet, og mulighetene til å skape et nytt liv på et fremtidsrettet marked. Informasjonsteknologi er ifølge Norsk Investorforum et særskilt viktig område, og da nevner Håkon Gundersen programvareutvikling spesielt.
-- Vi må forsøke å skape en hjørnestein i noe som kan bli et bærkraftig miljø, slik Norsk Data kunne ha blitt det på sitt felt.
Norsk Investorforum skal peke på områder som har utviklingspotensiale. De skal ikke slik navnet skulle tilsi, investere direkte i prosjekter. Derimot skal de vurdere rammebetingelser og om vilkårene for forretningsideen er tilstede.
-- Det pågår en betydelig nyetablering av programvareselskaper over hele landet, og spesielt i Oslo regionen. Et eksempel på en vellykket satsing er selskapet Funcom animasjon som har funnet en lønnsom nisje innenfor produksjon av animasjoner. Selskapet har i løpet av kort tid vokst til over 100 ansatte, og har oppdrag blant annet for Walt Disney & Co. Dette er et ungt selskap som har plassert seg i Oslo, og de er et eksempel på en økonomisk nyskapning, sier Håkon Gundersen.
Mye av veksten vil komme i små én- eller to-manns bedrifter. Verktøyet er nærmest gratis, og i mange tilfeller kan det hentes ned over datanettet, sier Gundersen optimistisk.
Men alt som skapes på bakrommet eller i kjelleren må før eller siden finne et miljø hvor entreprenøren kan få en fysisk nærhet med andre utviklere. Men det vil nytte lite å sette i gang programvareutvikling dersom man ikke har bestemt seg for hvilket marked man vil henvende seg til. Er det bestemt at markedet er Norge, er det ifølge Gundersen ikke noe problem å lage norsk utgave først. Satser man derimot på volum, kan man like gjerne skrive programmet på engelsk først som sist. Oversettelsen til morsmålet kommer senere.
ØKT LEDIGHET: -- Dersom vi ikke tar i bruk informasjonsteknologien til å skape nye arbeidsplasser, er jeg overbevist om at arbeidsledigheten vil gå drastisk opp, sier Håkon Gundersen. (Foto: Britt Wang Løvvik)
NYETABLERING: Et stort antall bedrifter baserer i dag driften sin på oljesubsidier. Det er en situasjon som ikke kan vare, mener Norsk Investorforum. (Foto:?)
BRITT WANG LøVVIK
Rundt 50 av Norges næringslivstopper står på medlemslisten til Norsk Investorforum. Sammen ønsker de å bidra til diskusjonen om rammebetingelser for nye, norske bedrifter.
Her står skipsredere, dagligvarekonger og skogeiere side ved side. Alle har de et felles ønske om å være med på den nødvendige økonomiske nyskapningen i Norge. Overgangen fra et oljebasert samfunn til ny vekst i et informasjonssamfunn krever at Norge makter å tenke fornyelse.
I tillegg til prosjektet "Informasjonsteknologi og økonomisk nyskapning", kjører Norsk Investorforum to prosjekter i samarbeid med FAFO (Forskningsstiftelsen for studier av arbeidsliv, fagbevegelse og offentlig politikk). Sammen utreder de norsk næringslivs evne til å fornye seg. Grunnlagsmaterialet for rapporten viser at den evnen er heller lav.
Det andre samarbeidsprosjektet er Norge som etablerings- og investeringsland. Denne rapporten spør hva som skal til for å gjøre Norge til det mest attraktive investeringslandet i Europa.
De prosjektene som Norsk Investorform engasjer seg blir delvis valgt på bakgrunn av innspill fra medlemmer, eller på bakgrunn av daglige utfordringer i samfunnet.
Det er først og fremst medlemskontigenten som holder liv i Norsk Investorforum. Penger til å gjøre forsknings- og utredningsarbeid søkes gjennom offentlige eller forskningsrelaterte samarbeidsprosjekter. Bærebjelken i alle prosjektene forumet er involvert i, er overgangen fra en oljeøkonomi til informasjonsteknologi.