Mer PC, Mac ut?

Oslo-universitetet ved korsvei

Sannsynligvis har ingen norske datamiljøer flere brukere enn Universitetet i Oslo (UiO). Nå vurderer man imidlertid å gå helt over til PC, til tross for at Mac-entusiasmen i miljøet er seiglivet og utbredt.

Magne Lein

-- Hva slags maskiner finner man rundt om på skrivebordene ved Universitetet i Oslo?

-- Vi har cirka 3.000 PCer og 3.000 Macer, men vurderer nå sterkt å gå helt over til PC, opplyser Arne Laukholm, IT-ansvarlig ved UiO.

-- Det går for tregt med å få applikasjonene over på Mac. Det tar gjerne 8-10 måneder før en applikasjon under Windows er klar for Mac. Og det er for lenge for oss, legger han til.

-- Men det har da skjedd positive ting på dette området i den senere tid?

-- Jo, det går i riktig retning, men den positive trenden kom for sent for oss, understreker Laukholm, som skriver de fleste av sakene sine på en Mac, plassert til venstre for arbeidsstasjonen.

Snuoperasjon

Laukholm forteller om svært raske endringer i dataverdenen på UiO-campusen:

-- Alle de proprietære, administrative datasystemene våre skiftes nå ut med klient/tjener-baserte systemer. Men det er flere problemer knyttet til klient/tjener-teknologi enn mange tror, sukker han.

-- Hele denne operasjonen har et åpent datanettverk som mål. Da det her inngår en god del konsesjonsbelagte data, legges det stor vekt på datasikkerhet, blant annet via kryptering, sier Laukholm.

Simulering

-- Hva skjer innen den type teknisk-naturvitenskapelige brukermiljøer som Computerworld nå delvis dekker via sine c\world-seksjoner?

-- UiO er blant annet i ferd med å bygge opp landets største laboratorium for databasert simulering innen vitenskapelige områder som kvantekjemi, astrofysikk og geofag, inklusive rasgenererte bølger til havs, samt klima. På disse områdene har man hatt solid kompetanse, men ingen miljømessig bredde av den type man nå sikter mot, forteller Laukholm.

Ny infrastruktur

Han er sterkt opptatt av den enorme papirflyten man har ved et så stort universitet som UiO. For en stor del av dokumentmassen ligger imidlertid forholdene godt til rette for elektronisk konvertering via innscanning og datafangst.

-- Generelt er vi nå inne i en tung satsing på informasjons-arkitekturen vår. Målsettingen er enhetlig dokumenthåndtering via SGML (Standard Generalized Markup Language), opplyser Laukholm, og legger til at dette i første rekke dreier seg om å etablere, drive og vedlikeholde en SGML-basert infrastruktur for alle informasjons- og dokumentasjonstjenestene ved UiO. SGML innebærer at innholdet i dokumentene får standardiserte kjennetegn som letter alle faser av håndteringen.

Reodor nå hos Oracle?

Alt kretser rundt en dokumentdatabase med verktøy og tjenester for innlegging og vedlikehold av SGML-kodet informasjon, SGML-konvertering av dokumenter, elektronisk publisering fra basen, samt veiledning og opplæring.

-- Vi er imidlertid ikke særlig imponert over hva leverandørene har å tilby, sier Laukholm. Han ønsker seg en objektorientert database, men finner at leverandørene ikke er særlig godt forspent.

-- Oracle har en objektorientert database, plassert på toppen av en relasjonsdatabase, men denne løsningen smaker en smule av Reodor Felgen-tilnærming, påpeker Arne Laukholm.

-- Uten at vi selv tar tak i mange av disse utfordringene, føler vi at det er store sjanser for at den elektroniske informasjonen og de elektroniske dokumentene blir minst like utilgjengelige som den papirbaserte informasjonen, legger han til.

Enorm produktivitetsgevinst

Så over til et helt konkret og tilnærmet fullført prosjekt:

Via et egenutviklet datasystem, basert på optisk lesing av standardiserte skjemaer, er det oppnådd store besparelser i forbindelse med registreringen av opplysningene på de skjemaene som benyttes av 32 norske høgskoler under årets studentopptak:

Ti årsverk er redusert til under 300 dagsverk. Investeringen vil være tjent inn på under ett år, påpeker Laukholm.

Tjenesten er organisert innen avdeling for Samordnet opptak (SO). I 1996 kommer alle universitetene med.

I bunnen ligger en Oracle-database, som er knyttet til et PC-nettverk via en Unix-tjener. Ellers inngår en Kodak-scanner, to tolkestasjoner med Nestor-program og GPI's programvare "Open Image Link".

-- Det er også mange andre skjematyper som inngår i driften av studieadministrasjonen, og hvor registrering og håndtering kan rasjonaliseres på lignende måte. Her kjøres det nå et pilotprosjekt, opplyser Laukholm.

-- Det er også aktuelt å tilby "dokumenter etter behov", inklusive elektronisk konverterte læremidler, det siste i henhold til standardavtaler med Kopinor, påpeker Laukholm.

Han opplyser at det i fremtiden også kan bli aktuelt å satse på massiv dokumentscanning innen bibiotektjenesten.

Etterslep

-- Hvordan vil du karakterisere IT-situasjonen for Universitetet i Oslo's hovedkunder, studentene?

-- Servicen overfor dem er nok ikke blitt fokusert i samme grad som infrastrukturen. Det er flere grunner til dette, blant annet at studentene selv har vært passive. Samtidig har ansvarsfordelingen ved UiO vært uklar. Men viktigst er kanskje at man har tvilt på at nytten for studentene ville bli stor nok til å forsvare kostnadene.

-- Men nå er vi inne i en periode hvor bred tilgang på elektronisk informasjon synes å få stor innvirkning på læringsmiljøet innen mange fagdisipliner, inklusive humaniora. Det er derfor gledelig å se at det samarbeides tettt mellom UiO og Studentsamskipnaden på dette området, understreker Laukholm.

SKUFFET: Arne Laukholm, IT-ansvarlig ved UiO, er skuffet over tilgangen på nye applikasjoner på Mac, men er ellers oppslukt av arbeidet med ny data/IT-infrastruktur ved UiO. (Foto: M. Lein)