Teknologien: Venn eller fiende?

---

En diskusjon om teknologi, arbeidsplasser og industri/nærings-utvikling er i emninga. Det er bra. Det er samtidig viktig at diskusjonen ikke utarter til teknologifiendlighet.

---

Flott! Men dette er en komplisert materie. Så man må passe seg så diskusjonen ikke ender i angstbiteri. Innleggene til politikere og andre som ytrer seg fra talerstolen eller i media, inneholder ofte mye teknologi-skepsis. Publikum får gjerne inntrykk av at "teknologien er farlig, tar arbeidsplassene våre". De positive sidene drukner lett i forvirring og støy.

At det er vanskelig å trekke i gang en meningsfylt teknologi/samfunns-diskusjon, viser bestrebelsene Venstre gjorde på midten på 70-tallet.

Partiet arrangerte svære seminarer i Ingeniørenes Hus, med foredragsholdere som McRobie, samarbeidspartner til Schumacher, som skrev bestselleren "Small is Beautiful", samt professorene Arne-Martin Klausen og Francis Sejersted. Folk fra NHH og NTH var på banen, filosofen Arne Ness. LOs Jan Balstad sto på.

Teknisk Ukeblad fulgte opp med mange artikler om emnet. Et utvalg i Sivilingeniørforeningen/NIF, med Bjarne Lien som formann, kom med et eget teknologi/samfunns-hefte osv.

Men så ble det stille. Teknologi/samfunns-diskusjonen har ligget brakk til nå. Danskene prøvde å gjøre teknologi/samfunn til hovedtema under Nordisk Råds og de nordiske ingeniørforeningenes samarbeidsprosjekt "Nordisk Teknologi-år", på slutten av 80-tallet. Men de andre nordiske land skygget unna.

I en artikkel i Dagbladet 24. mai skriver forfatterinne og miljøvernforkjemper Sidsel Mørck:

"Etter hvert har vi fått bevis på at naturen har sin tålegrense, og at konsekvensene bokstavelig talt er livsfarlige hvis den overskrides. I den videre debatten må også miljøet trekkes inn. Da kan det vise seg at teknologi og miljø spiller på samme lag, med tap av arbeidsplasser som resultat. Eller at teknologi og arbeidsplasser spiller på samme lag, med tap av miljø som resultat. Men det er dette debatten må handle om -- hvis den skal handle om framtiden!"

Hun hevder at Thorbjørn Jagland generelt er for mye teknologioptimistisk, og viser til at også Francis Sejersted mener at teknologi i det store og hele kan skape arbeidsløshet. En bekreftelse på at Jaglands teknologioptimisme er uberettiget, finner hun også i et innlegg 10. mai av Norges Ingeniørorganisasjons -- NITOs president Svein Vikhals. Han skriver blant annet:

"Også innenfor ulike forskningsmiljøer er det stor uenighet om konsekvensene av IT-revolusjonen. Den sikreste konklusjonen er kanskje at det er umulig å si noe sikkert om hva framtiden vil bringe".

Svaret blir med andre ord: "Tja"?

Eller: "Både og"?

Selv heller vi i retning "både og".

La oss ta et eksempel: Hvis en bestemt bedrift satser mer helhjertet og dyktigere på ny teknologi enn konkurrentene, vil én eller flere andre bedrifter få problemer, må si opp folk, går kanskje dukken. Konkurrentene får problemer, må kanskje si opp folk.

Hos teknologipådriveren blomstrer det, med masse nye arbeidsplasser. Og nye kundegrupper kommer på banen. De får endelig råd til å kjøpe den type produkter disse bedriftene lager. For prisene presses via ny teknologi hos de mest dynamiske produsentene. Og dermed øker verdiskapingen innen nisjen. Det blir etter hvert plass både til utfordreren og de skadeskutte som har overlevd bølgedalen.

Slik pulserer og ekspanderer det levende næringsliv.

Ja, men hva med de markedsnisjene som er mer eller mindre mettet i industrilandene? spør enkelte. Innen en slik nisje må vel noen miste jobben et sted, hvis andre ansettes et annet sted?

Både og. For selv om det skulle bli produktmetning innen en bestemt nisje i en kortere eller lengre periode, vil våknende markeder i eksempelvis nyindustrialiserte land etter en tid likevel kunne gi kraftig markedssug.

Det eneste fruktbare blir dermed er at den enkelte bedrift hele tiden har øynene vidåpne for hva ny teknologi kan innebære.

Skulle det så vise seg at forhold rundt virksomheten og/eller produktene i global sammenheng adderer seg opp til en miljørisiko, må det legges miljøbeskrakninger på bransjen via internasjonalt samarbeid på høyt politisk plan. Da vil alle operatørene kunne få tilnærmet like arbeidsvilkår under den teknologiske snuoperasjonen som miljøtilpasningen krever.

Artikkel automatisk generert, 08/06-95, kl. 17.47 cw@oslonett.no