Kartlegger skogens skatter

GIS sparer skogbruket for 50 millioner

Skogbruket kaster seg med full tyngde over GIS-teknologien (geografiske informasjonssystemer). All tenkelig informasjon om hver eneste gran i Norges land skal registreres elektronisk.

GUNHILD M. HAUGNES

Skogbruket er en krevende bransje. Tømmer er en ferskvare hvor alder, temperatur, vekstforhold og fuktighet spiller en viktig rolle. Samtidig må skogeierne planlegge langsiktig og ta hensyn til at en tregenerasjon er fra 30 til 60 år.

Dessuten stiller tømmerkjøperne stadig strenge krav til levering av best mulig produkt til rett tid. Når også miljøkravene i skogen blir mer og mer fokusert blir det etterhvert mye å tenke på. Nå skal datateknologien gjøre endel av tenkejobben.

-- Skogbruket har jobbet med geografisk IT (GIT) i fem år, men så langt har det bare vært i beskjeden målestokk. Det har stort sett dreid seg om å tegne pene kart, sier Erling Bergsaker i skogeierforeningen Norskog.

Men nå blir det andre boller. Bergsaker er prosjektleder for et stort GIS-prosjekt i skogbruket i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Bergsaker og Co har store forventninger til denne teknologien. Beregninger viser at skogbruket kan spare 50 millioner kroner årlig ved effektiv bruk av geografisk IT.

Vokser ikke fortere

-- Skogen vokser ikke fortere med GIS, men administrasjonen av skogbruket blir mer rasjonell. Det blir lettere å styre avvirkningen. Vi kan optimalisere levetiden på skogen, sier Bergsaker.

Prosjektet er delt i fire deler. Første del går ut på å bygge opp en ressursdatabase og standardisere den geografiske informasjonen. Ulike typer skog og naturressurser som myr og jordsmonn defineres på samme måte.

Skogeierforeningene utarbeider planer for hver enkelt skogeier. I dag får de enkelte forelagt disse på papir. Nå er det meningen at hver enkelt med jevne mellomrom får ajourførte kart per diskett med oversikt over skogsituasjonen. Den enkelte skogeier skal også kunne ajourføre kartene selv og lage egne temakar.

Hver enkelt skogeier og skogeierforening skal til enhver tid sitte ved sin PC med fullt oppdatert informasjon om situasjonen i skogen sin. Prosjektet utvikler i disse dager et Windows-system, der GIS-verktøyene Arc View (en lett versjon av Arc Info) eller WinMapSQL integreres mot skogbrukets ressursdatabase.

-- Skogens folk er i utgangspunktet ikke PC-freaker. De har vegret seg for å ta i bruk GIS fordi brukerterskelen er såpass høy. Vi legger derfor vekt på at det nye systemet skal være brukervennlig, sier Bergsaker.

Av Norges 120.000!! skogeiere mener Bergsaker at det i første rekke er de 1.200 som har mer enn 5.000 mål skog, som har mest nytte av teknologien. For de øvrige ser han for seg at de lokale skogeierforeningene sitter med informasjonen hos seg.

GIS i friluft

I tillegg ønsker skogbruket å bruke GIS til å planlegge friluftsmessige forhold. Til dette tas i bruk det mer avanserte geografiske informasjonssystemet Arc Info. På den måten kan skoginstitusjonene gå inn og planlegge hogstflater, utkikkspunkter og lignende.

Man kan studere resultatene av planlagte inngrep i naturen på dataskjermen før de settes ut i live.

Visualisering er en viktig del av prosjektet i så måte. På den måten kan man simulere den visuelle virkningen av flatehogst fra ulike utkikkspunkter. Man ønsker å unngå store snauhogde flater slik at utsikten bli pen - og planlegge huggingen deretter.

-- I det daglige arbeid er ikke visualisering så interessant for vanlige skogeiere. Men for presentasjon for andre og for å studere enkelte forhold over tid er det spesielt nyttig. Blant annet kan det være interessant å studere andelen gammel skog over en periode på 50 år, sier Bergsaker.

Han mener også at GIS kan bedre mulighetene for miljøvern i skogbruket.

-- Det blir lettere å integrere miljøet i planleggingen. Mens vi tidligere bare registrerte tømmerkvaliteten så kan vi nå registrere mengden død ved og hvor den kommer fra. Dermed kan vi finne kritiske områder, studere vegetasjonstypene og planlegge miljøverntiltak deretter. Vi kan legge turstier og annet utenom følsomme steder i naturen.

Tiurspillsteder og annet fugleliv er eksempler på naturverninteresser som blir lagt inn i databasene. Rovfulgreder og annet blir mulig å planlegge i 100 års perspektiv.

Sjakk i Oslo-marka

Administrasjon av Oslo-marka er et av områdene ser at datateknologien kan gi en enorm lettelse. Der skal det kun avvirkes 30 dekar hvert år. I tillegg er det en rekke andre bestemmelser. Blant annet må naboskogen til der huggingen skjer være minst to meter og det må tas hensyn til spillplasser for tiur og lignende.

-- Det er det reneste sjakkspillet å få dette til å gå i hop. Ny teknologi vil gjøre planleggingen mye enklere, sier Bergsaker.

-- Andre steder er det andre regler. Lokale og sentrale naturverninteresser, mangfold av arter, friluftsinteresser, lønnsomhet i skogbruket. Skogen og naturen skal i det hele tatt fylle en rekke behov. Datateknologien gjør det mulig å få til.

Skogen på Internet

Bergsaker ser heller ikke bort fra at det på sikt kan bli aktuelt med eksport av kompetansen og systemene som utvikles.

Den mektige skogstormakten Canada har også kommet lengst med datateknologien og har brukt GIS og geografisk IT i lang tid. Canadierne har like godt lagt ut all tenkelig informasjon om skogen på Internet.

-- Det vil ikke bli aktuelt i Norge. Nesten all skogen i Canada er offentlig eiendom. Her i landet er mesteparten av skogeiendommene private. Derfor må vi ta hensyn til personvern og følsomme opplysninger. Hvis vi skulle lagt ut noe på Internet ville de i så fall være snakk om mer generell informasjon, mener Bergsaker.

Kanada er på mange måter GISens hjemland og har utviklet flere systemer. Den norske bedriften Terranor representerer det kanadiske systemet Prime Meridian, som i dag brukes av store skogeierforeninger tilsluttet Norges Skogeierforbund, Statens Skoger NIJOS og Fotokart. Terranor er imidlertid ikke med i NFRs storsatsing på GIS i skogbruket.

Satellitter

Det er et møysommelig arbeid å skaffe datagrunnlaget til GIS-systemene. Alt fra å gå rundt i skogen og måle høyden på graner manuelt til flyfotografering tas i bruk. Men nå vil skogbruket inn i satellittalderen.

-- Satellittbilder er et spesielt nyttig hjelpemiddel i kombinasjon med ressursdatabaser når vi skal sjekke skogbestanden og registrere forandringer.

Bergsaker mener vi har vært litt trege i Norge på dette området og av våre naboland i øst, Sverige og Finland, har kommet mye lenger. Norskog samarbeider med Landbruksuniversitetet i Sverige og Norut IT i Tromsø på satellittsiden

MOTORSAG: Snart blir datateknologi like vanlig i skogbruket som øks og motorsag. (Foto: Samfoto)

MILJØVERN: Erling Bergsaker i Norskog mener også at GIS kan gjøre det lettere å gjennomføre miljøvern i naturen. Livet bli med andre ord lysere for tiuren. (Foto: Gunhild M. Haugnes)


                    GIS I SKOGEN

Prosjektet løper i perioden 1995-98 og har en totalramme på 9 millioner kroner hvorav Norges Forskningsråd bidrar med 4 millioner. Resten fordeles på deltakerne: * Landbruksdepartementet

* Geodata

* Pumatech

* Statskog SK

* Skog Data

* Norskog

* Norsk Skogeierforbund

SINTEF er også trukket inn arbeidet og utvikler et datasystem basert på kunstig intelligens og planleggingsteknologi.

Enorm GIS-vekst

GIS er et av de raskest voksende områdene i dataverdenen med en årlig vekst på 20-30 prosent.

Verdensmarkedet for GIS er på rundt 60 milliarder kroner, mens det i Norge dreier seg om en milliard kroner.

-- Analyser viser at investeringer i GIS kan gi gevinster på flere hundre millioner kroner for norske brukere innen viktige sektorer som for eksempel offentlig forvaltning, transport og skog. Med vårt prosjekt ønsker vi å oppnå besparelser hos deltakerne på 200 millioner kroner årlig, sier Helge Klitzing.

Han er prosjektleder for Norges Forskningsråds (NFR) GIS-program for perioden 1994-97. Programmet, som har totalt har en ramme på 90 millioner kroner, ble startet nettopp på bakgrunn av veksten i markedet.

Målet er å doble omsetningen i norske GIT-bedrifter til 1.5 milliarder kroner og en tredobling av eksporten til 850 millioner kroner.

NFR har pioritert områdene veitransport, skog, lokal forvaltning og sjøtransport. Skog-prosjektet har kommet desidert lengst blant annet fordi skogbruket er såpass godt organisert.

Digital vei

Elektroniske veidata for Oslo Vest, Asker og Bærum ble ferdig i fjor høst. Målet er at mest mulig av veinettet skal ut på elektronisk form. Veidatabasen skal inneholde alt fra opplysninger om enveiskjøringer, høyden på bruer, bredde på veien, adresseregister med mere.

-- Dette gjør det lettere å planlegge en optimal rute. Godstransportører har funnet ut at det kan gi 20-30 prosent mer effektiv kjøring. Dessuten vil det i sin ytterste konsekvens redde liv ved at politi, ambulanse eller brannvesen kan velge den raskeste veien hjem, forteller Klitzing.

Norge er kjent for å være en sjøfartsnasjon av rang. Likevel har digitaliseringen av kysten gått utrolig tregt og frustrasjonen er stor. Problemet er at ansvaret for kysten er delt på flere departementer og etater og ingen har noe overordnet ansvar.

I NFRs regi er det startet to sjøbaserte prosjekter, Fargis og Margit. Fargis har som hovedmål å finne og utvikle geografiske IT-produkter, som sikrer en bedre forvaltning av kysten.

Margit administreres av Norut IT og ser på mulighetene for bruk av GIT i fiskerisektoren. På dette området finnes også store norske leverandører av ulike løsninger. Dessuten har Norge meldt på flere prosjekter til EUs 4. rammeprogram.

Trege kommuner

Lokal forvaltning er kanskje det området hvor effektivisering ved hjelp av GIS har det største potensialet. Det er kjørt en rekke forprosjekter og man har valgt å se nærmere på plan- og byggesak hvor Kommunenes Sentralforbund og en gruppe kommuner deltar.

Men fremdeles er ikke leverandørene kommet på plass. Problemet er at norske kommuner har for dårlige samarbeidsordninger. Klitzing og Co har slitt med å få fart på denne delen av GIS-prosjektet, men ting er på gang også her.

Standardisering innen for GIS/GIT-området er også et av satsingsområdene. Norge har fått ansvaret for å lede ISO-komiteen for Geographic Information. Noe som gir unike muligheter for å være med å påvirke utviklingen på dette området.

FART: Helge Klitzing og NFR ønsker å sette fart på GIS-utviklingen i Norge. (Foto: Gunhild M. Haugnes)


                    GIT/GIS-PROGRAM

Systemer som behandler geografisk informasjon (GIS) og teknologien dette bygger på (GIT). Løper i perioden 1994-97 og har et budsjett på 36 millioner kroner fra NFRs side. Dessuten er målet 54 millioner kroner fra brukere og næringsliv, slik at total satsing kommer opp i 90 millioner kroner.