![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
nn Nederlagsstemning og enorme tap er snudd til jubelrus og solid økonomi, etter betydelige overskudd som ingen har budsjettert med. Store maskiner med store marginer gir IBM igjen tiltroen på sin egen visjon, nedfelt i navnet International Business Machines. De to først ordene må gjerne IBM beholde, men det siste, Machines, er grunnlaget for en helt annen livsstil enn IBM kan leve med. Med unntak av gleden ved de store maskinene, er det ikke store dekningsbidragene å hente fra det andre maskineriet IBM produserer. AS/400 gjør det bra som system, RS/6000 bærer stadig på enorme investeringer, grunnet prosessorutviklingen, og PS/2 er stadig en skuffelse med store interne produksjonsproblemer.
Fra en solid pondus har magen blitt strammere, men i øyeblikket synes den igjen å ese, selv om det krever en helt annen livstil å livberge IBM.
nn IBM er synonymt med stort. Store fortjenester, store virksomheter, store maskiner og store volumer brakte IBM til et nivå av beundring som få andre industribedrifter. Det var før Microsoft omdefinerte begrepet stor. Store volumer er ikke lenger synonymt med 100.000, men med 10 millioner. 100 ganger større var det ingen i IBM som hadde tenkt. Serieproduksjon er et kjent begrep, men massseproduksjon har aldri vært IBMs sterke side. Interne underleverandører gjør at IBMs PCer stadig detter nedover i kampen om massemarkedet. Stadig indikerer IBM at de har fått orden på problemene sine, stadig kan ikke forhandlere rundt om i verden levere de etterspurte modellene.
nn Stormaskiner er gjevt for noen få, men en nødvendighet for mange av verdens største virksomheter. For brukere er det siste innen Intels teknologi gjevt. At det er en Intel inni, er mer kjent enn at det er en IBM stormaskin inni maskinrommet. For IBM må det bli et mål å få en IBM på pulten. Hvis ikke vil Compaq overta bordflaten. Deres nye maskiner er inntil 20 prosent mer effektive enn konkurrentenes. Grunnen er kopiering av IBMs stormaskinsarkitektur med en kontrollenhet som sørger for å dirigere dataflyten. Compaq omtaler seg ikke lenger som noen PC-leverandør, men som USAs fjerde største IT-leverandør, med en klar målsetning om å bli større.
nn Maskinen var den sentrale enheten, arkivet er mer og mer den sentrale enheten i fremtiden. Maskinene flytter til periferien, dvs. til brukerne og til de spesialiserte styringsoppgavene, lagringsteknologien får stadig større betydning for de sentrale oppgavene. IBM kan lagringsteknologi, men også på dette området er IBM vannt til fete marginer og egne forutsetninger. Brukermaskinene har gitt andre lagringsleverandører blod på tann med masseproduksjon og priser som IBM har måttet venne seg til. At IBM kan konkurrere betviles ikke, men noen stor leverandør av lagringsmedier til andres PCer, er IBM ennå ikke. Teknologiutviklingen har derimot gitt gode dekningsbidrag på arkivene til de største maskinene. De store brukerne spiser lagringsenheter kontinuerlig. På dette området må IBM følge med, så ikke koblet med konkurrenter overtar med bedre pris/ytelse.
nn Egne forutsetninger har vært en ledetråd for alt IBMs arbeid. Kun en gang har IBM overlatt til andre å definere forutsetningene. IBMs PC gjorde Intel og Microsoft til IT-stjerner, og knesatte grunnlaget for en datamaskinrevolusjon. Dermed oppsto det et marked som er i ferd med å rive IT-kjempen over ende. IBM forsøker å være et alternativ, men alene er man ikke et alternativ, bare spesiell. IBMs utfordring er å få andre til å benytte sin teknologi. Når minst tre viktige konkurrenter er enige om felles forutsetninger, blir resultatet toneangivende. Ulempen er å måtte konkurrere på de samme betingelsene som mindre, mer lettbente konkurrenter.
nn IBM stoppet i 1992 videreutviklingen av stormaskinen i sin klassiske form, selv om det er et marked for større maskiner. Hitachi er i ferd med å kave ut en nisje som ytelsesleverandøren. Likefullt har IBM valgt å bruke ressursene på mer generell teknologi som i løpet av tre år, skal kunne ta over for dagens stormaskiner. Håpet er at med modernisering av teknologien og operativsystemet, vil stormaskinene overleve 2010, det tidspunkt da store deler av fagkompetansen blir pensjonert. IBMs stormaskinsutvikling er ledd i å skifte livsstil. Konkurrentene vil benytte IBMs prosessorer for sine konkurrerende maskiner.
nn Et veltrenet salgskorps og gode tekniske produkter var IBMs oppskrift på suksess. Verdiøkning ble overlatt til andre. Sålenge maskinene var fristende, var oppskriften glimrende. Fra nå av holder det ikke lenger. IBM må skifte livsstil. Solide marginer på de tekniske produktene vil forsvinne. IBM må selv overta verdiøkningen. IBM er verdens største programvareselskap, mange ganger større enn Microsoft. Likefullt har ikke IBM en programvarekultur, bare en teknisk og en salgskultur. Men det er programvare som kan gi IBM løftet inn i det neste årtusen. God teknikk må være en forutsetning, god programvare må fremelskes.
nn Lagringsprogramvare kan skape fortrinn, spesielt hvis IBM er villig til å dele den med konkurrentene. Nettverkslagring er uhyre spennende. Tilsvarende er neste generasjons lokale kommunikasjonsteknologi. IBMs forslag til ATM, vil kunne skape det første reelle alternativet til krampetrekninger på dagens Ethernet. Da må IBM legge seg i selen, utvikle fornuftig programvare, skape volum og innføre lave priser, så lave at ATM er det første nettverksansvarlige tenker på.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)