Pål Leveraas
De eneste som så langt synes å bli rike på Internet-revolusjonen er operatørene. Foreløpig er det bare de vertene som etablerte seg før Internet eksploderte, som Compuserve og America Online, som tjener penger på å selge informasjon.
Eksplosjonen i Internet-markedet har skapt enorme forventninger om snartjente penger hos mange. Men få vil betale for den "varen" som nettverkene egner seg best til å selge -- ren informasjon. Mer enn 20 års kultur er bygget opp omkring idéene om at informasjon over Internet skal være gratis. Anarkiet har fått utvikle seg fritt og uhemmet.
Men kapitalismen er i ferd med å innhente anarkiet.
-- Ingen skal fortelle meg at jeg fortsatt kommer til å gi bort informasjonen min gratis i fremtiden, sier Ove Monsen i Dagbladet. Dagbladet var den første og er fremdeles den eneste store riksdekkende allmennavisen som distribueres elektronisk i tillegg til papirutgaven. Responsen har vært enorm, og etter det Computerworld Norge erfarer hentes daglig flere titusentalls artikler ut fra web-serveren til Telepost.
Problemet til Dagbladet og de fleste andre informasjonseiere er at du som sitter og surfer godt kan forstå at tellerskrittene må betales og at Oslonett, EUnet, Telepost eller hvem som nå holder deg flytende tar en avgift for tilkoblingen til nettet. Men å betale for å lese Dagbladet i tillegg! Ikke på vilkår.
Og hvorfor skulle du det når du kan hot-linke deg videre ut i verden og få alle de nyheter du kan ønske deg?
Men tidene er i ferd med å endre seg en gang for alle.
-- Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at kapitalismen er sterkere enn det anarkiet som hersker på Internet i dag, fastslår Monsen bombastisk.
Dagbladet vurderer i disse dager hvordan de skal komme over fra sin gratisdistribusjon til betalt opplag, også på nettet. Fra 1. september vil det antakelig ikke lenger være fritt fram å lese om mord og ran og vold via Internet.
Dagbladet gjør det samme som de fleste andre informasjonsleverandører. Stadig oftere møter nettsurfere barrierer i form av krav om brukeridentifikasjon og passord. Fremdeles er det sjelden du blir avkrevd et kredittkortnummer, men det kommer.
Microsofts strategi er å inngå allianser med store teleoperatører. I Europa er det British Telecom som har fått jobben som leverandør av nettverkstjenester. Telenor og BT har som kjent en tett allianse, og i Norge vil antakelig operatørbiten derfor gå til Telenor.
Brukerne vil måtte betale en fast månedlig avgift, men det kommer til å bli svært rimelig. I USA snakker man om $4-5 pr. måned, mens Ole Tom Seierstad i Microsoft Norge tror det vil bli dyrere i Europa, på grunn av de høyere teleprisene her.
Windows 95 brukerne logger seg på Microsoft Network gjennom en lokal node. I motsetning til Internet, hentes informasjonen inn til sentrale databaser som speiles på flere steder i verden. De som først og fremst vil merke konkurransen er dermed databaseverter som Compuserve og America Online.
IKKE GRATIS: -- Ingen skal fortelle meg at jeg fortsatt kommer til å gi bort informasjonen min gratis i fremtiden, sier Ove Monsen i Dagbladet.