Høyskoler fårinfrastruktur

Hernes priroterer sju skoler i år

---

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) bruker 13 millioner kroner for å få nye høyskoler på nett i år. Sju skoler prioriteres, mens 17 andre venter på nettinfrastruktur og utstyr for sammenkobling av data og telefoni.

---

De 13 millionene skal brukes til infrastruktur og en del sikringstiltak, også ved de skolene som ikke får utstyr i første omgang.

Høyskolene Østfold, Buskerud, Agder, Stord/Haugesund, Hedmark, Sogn og Fjordane og Stavanger har vunnet i "loddtrekningen" om hvilke høyskoler som skal prioriteres i andre etappe av det store KOMPAKT-prosjektet (Kommunikasjonsprosjektet for Administrasjon, Kunnskap og Telefoninett i høyskolesektoren).

De sju er prioritert før de 17 resterende høyskolene som også skal få flunkende nytt datautstyr og nettinfrastruktur. To skoler -- høyskolen i Telemark og høyskolen i Nord-Trøndelag -- har allerede fått installert et fellesnett for data, telefoni og fjernundervisning.

Rådgivere

Omorganiseringen krever nye kommunikasjonsløsninger for å redusere reisetid, møtevirksomhet og gi mulighet for felles administrative og pedagogiske IT-systemer.

-- Vi har delt opp de resterende 24 høyskolene i ulike grupper. Vi tar en gruppe med prioriterte skoler i år, og resten til neste år, sier Thomas Øhrbom, prosjektmedarbeider i Uninett, KUFs egen nettverksorganisasjon.

UNINETT har en rådgivende rolle i KOMPAKT-prosjektet. UNINETT skal bistå de prioriterte skolene, men skal også hjelpe andre høyskoler som kjører egne prosjekter.

Noen høyskoler har ikke tid til å vente på sentrale bevilgninger. Høyskolen i Oslo er blant dem som har startet på egenhånd.

-- Vi har langt fra midler til å gå fortere fram enn KOMPAKT-prosjektet, men vi var avhengig av å gjøre noe i forhold til dagens flaskehalser hos oss. Vi har derfor forskuttert investeringen i en kraftigere datalinje ved vår ingeniørutdanning i Vika, sier Tore Hoel, informasjonssjef ved Høyskolen i Oslo.

Raskere

-- Disse stedene er knyttet mot Universitetet i Oslo med forholdsvis svake linjer. På sikt vil Bislett bli stedet hvor all datatrafikk går ut fra ved hjelp av høyhastighetslinjer. Men vi valgte å ta ingeniørlinja litt raskere enn KOMPAKT legger opp til, sier Hoel.

Høyskolen i Oslo ønsker en moderne infrastruktur slik at de kan bruke Internet-tjenester fullt ut. Strategien er å koble alle ansatte og studenter opp på nett.

UNINETT krever et mest mulig homogent og standardisert nett ved høyskolene. UNINETT anbefaler UNIX/PC NFS, Novell og Lan Manager/NT Advanced Server som nettoperativsystemer.

-- Vi kan ikke sitte med kompetanse på alt som er av nettoperativsystemer. Vi anbefaler de systemene som er mest brukt. Hvis det ikke standardiseres vil det bli en uoverkommelig oppgave å gi service og support, sier Øhrbom.

MER TIL HØYSKOLER: Utdanningsminister Gudmund Hernes har bevilget 13 millioner kroner til avanserte fellesnett for data, telefoni og fjernundervisning ved utvalgte høyskoler. (Foto: Laila B. Carlsen)

PÅ EGENHÅND: Høyskolen i Oslo har investert i en kraftigere datalinje til sin ingeniørutdanning for å få vekk dagens flaskehals på nettet, sier