![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
Perspektivet på offentlige data som felles ressurs, som forøvrig har vært en del av den statlige forvaltningspolitikken helt siden Fornyelsesprogrammet fra 1987, representerer noe av kjernen i IRF. For offentlig forvaltning som er svært informasjonsintensiv i den forstand at mye av innsatsen og kostnadene i forbindelse med den primære oppgaveutførelsen er knyttet til innsamling, lagring, bearbeiding og distribusjon av data, vil et samspill om bedre forvaltning av informasjonsressursene på tvers av sektor-, virksomhetsgrensene og de ulike forvaltningsnivåene, være et tungt virkemiddel for effektivisering, omstilling og en mer brukerrettet forvaltning. I statlig forvaltning vil man nå legge spesiell vekt på følgende hovedområder:
De økonomiske ordningene vil være en viktig og komplisert side av en offentlig informasjonspolitikk. Det er behov for politiske avklaringer, men også gjennomtenkte informasjonsøkonomiske prinsipper. Det vil stille store krav til Administrasjonsdepartementet å kunne utforme slike prinsipper -- både informasjonsfaglig og moralsk -- til de sektorer og institusjoner som skal følge dem.
- Offentlig datainnsamling og -utveksling (Innrapportering)
- Informasjonsforvaltning (Prinsipper for forvaltning av felles databaser etc.)
- Formidling av data (Avgivelse til andre brukere)
- Prinsipper og retningslinjer for ansvar og rolledeling.
Et interessant eksempel på bevisst satsing på informasjonsforvaltning er Falch Infotek. Falch Hurtigtrykk as i Oslo er i utgangspunktet et tradisjonelt trykkeri. Trykkeriet har oppdrag både for privat næringsliv og offentlig forvaltning. For staten trykker Falch blant annet Norges Offentlige Utredninger (NOU'er), Stortingsmeldinger og Stortingsproposisjoner.
I 1994 vedtok Falch sitt konsept for "Falch Infotek" og sin strategi for utvikling av "SGML-senter for intelligent informasjonshåndtering". Her skulle aktiv informasjonsforvaltning gjennomføres ved bruk av moderne informasjonsteknologi. SGML er en forkortelse for Standard Generalized Markup Language som er en standard for informasjonshåndtering ifølge ISO 8879/1986: "Information Processing - Text and office systems - Standard Generalized Markup Language".
Falch tok utgangspunkt i den raske teknologiske utviklingen som preger samfunnet, og identifiserte en dramatisk økning i informasjonsmengden. Samtidig merket man sterkt økende krav med hensyn til oppdatering, produksjonstid og tilgjengelighet - og at ny teknologi legger til rette for nye presentasjonsformer:
nn Informasjonsmengden øker dramatisk, blant annet som en følge av at produktene Falch omgir seg med stadig blir teknologisk mer avanserte. Dokumentasjonen til et moderne passasjerfly, f.eks., veier i trykt form mer enn selve flyet, og forholdet er etter alt å dømme enda grellere hva angår militære fly.
nn Oppdatering av informasjon blir stadig viktigere, bl.a. som en følge av at den teknologiske utviklingen aksellerer. Markedsleder på tekstbehandling i Norge på den tiden, WordPerfekt, lanserte i rask rekkefølge versjon 5.0 og 5.1 omtrent samtidig med Macintosh-versjonen og litt etter kom Windows-versjonen. Dette stiller igjen store krav til oppdatering av f.eks. brukerhåndbøkene.
nn Produksjonstiden presses stadig nedover. Dette er en problemstilling Falch er godt kjent med, f.eks. i forbindelse med produksjon av prislister - hvor styre grossistbedrifter kan tape millionbeløp hver måned inntil de får distribuert nye prislister. Det samme er tilfellet med dokumentasjon til nye produkter: Et produkt uten dokumentasjon er knapt salgbart - og med den raske teknologiske utviklingen kan et nytt produkt ofte risikere å bli utdatert dersom ikke dokumentasjonen kan foreligge når det er ferdig utviklet.
nn Tilgjengelighet er et stikkord i dagens samfunn, veksten i antall mobiltelefoner og personsøkere viser det. Tilsvarende krav stilles til informasjon; en selger ute i felten blir i stadig stigende grad avhengig av å kunne være online med kontoret for å kunne gi korrekte priser, sjekke kapasitet for å gi korrekte leveringstider, belegge produksjonskapasitet osv.; en serviceteknikker ute i felten trenger tilgang til oppdaterte tekniske håndbøker.
nn Presentasjonsformer for informasjonen: Elektronisk søkbare databaser, såkalt CD-ROM-publisering m.m. IT-baserte datasystemer vil i kraft av sin overlegne funksjonalitet med lovmessighet utkonkurrere tradisjonelle trykksaker for en rekke publiseringsbehov.
Falchs vikigste svar i alle disse utfordringene lå i standardisering: En varig og utbredt standard for dataproduksjon og håndtering -- på tvers av maskin- og programvareplattformer -- og med en funksjonalitet som tilfredsstiller dagens og morgendagens krav til effektiv datahåndtering og informasjonspresentasjon.
Fordi SGLM allerede har oppnådd forholdsvis stor utbredelse, finnes det allerede en rekke spesialverktøy -- f.eks. tekstbehandlere, konverteringssystemer og sideombrekkingsprogrammer -- som forstår SGML og letter arbeidet med SGML-kodete data. Men så langt er dette spesialverktøyet høyt priset sammenlignet med annen programvare, fordi volummarkedet ennå ikke har tatt av. Men i 1995 var det forventet at store programvarehus som Microsoft, Frame Technologies, Interleaf m.fl. ville komme med SGML-funksjonalitet i sine programvarer.
Falch Hurtigtrykk as tok SGML i bruk i praktisk produksjon i et bredt anlagt prosjekt for produksjon av Norges statskalender allerede i 1991. Bedriften arbeider i kommunikasjonsbransjen, og den ser sin kompetanse i SGML som et konkurransefortrinn. Falch bygget i 1995 opp sitt SGML-senter for intelligent informasjonshåndtering, et senter som driver opplysningsvirksomhet, konsulentvirksomhet, produksjon og distribusjon. Et viktig marked blir elektroniske bøker. Falch startet allerede i 1994 med å legge alle NOU'er ut på Internet.
Første del av denne kronikken stod i Computerworld nummer 19.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)