Forbryterarkiv på data

Bedrer vitneforklaringen

Ved hjelp av en skanner og en database har norske Unni Astad utviklet en metode som gjør det lettere å fange forbryteren.

BRITT WANG LøVVIK

-- Rettsvesen og påtalemyndighet legger stor vekt på vitneutsagn selv om det er bevist at vitner ofte gjør en dårlig jobb når de skal peke ut en mistenkt.

-- Hva husker egentlig et vitne, spør forskningsleder Unni Astad ved Norsk Regnesentral. Under arbeidet med doktoravhandlingen sin fant hun at vitner ikke med sikkerhet kan si om gjerningsmannen hadde blå eller brune øyne.

Enestående

I det elektroniske forbryterarkivet er hele forbryteralbumet lagt inn i en database. Arbeidet med å lage en slik database er ifølge Astad enestående i verden. Hun kjenner ikke til at andre har arbeidet med en database hvor det er mulig å få bilder ut etter hvor mye de ligner på hverandre. Det eneste forsøket hun kjenner til er en forskergruppe i England som hadde et samarbeid med Scotland Yard. Etter hva hun vet kom det ikke noe konkret ut av prosjektet.

Arbeidet til Unni Astad har vært å lage forbindelser mellom bildene, slik at dersom du mener at den mistenkte hadde skjegg og briller, kan alle andre i databasen utelukkes.

-- Idet forbrytelsen skjer, så går det ofte fort. Etter å ha avgitt en vitneerklæring til politiet, skal du lete deg igjennom et forbryteralbum på tusenvis av bilder. Til slutt kan de vise deg bilde av julenissen, og du synes kanskje at han ligner, sier hun.

Problemet er at man får for mye informasjon og blander sammen alt man har sett, til og med det bildet du har for ditt indre øye av den eventuelle gjerningsmannen.

Databasen

-- Dersom alle bildene var lagret i en database kunne vi eliminere antall bilder drastisk. Databasen er satt slik at de bildene som ligner på hverandre har samme kode i databasen. Vitnet blir til slutt presentert for 30-40 bilder hvor alle ligner på hverandre. Unni Astad mener at det å vise vitnet bilder av personer fremfor å be vitnet om å beskrive et ansikt gir bedre uttelling i gjenkjenningsarbeidet. Databasen er laget slik at den tar utgangspunkt i hvordan folk husker, etter hvor stor grad bildene ligner på hverandre.

-- Undersøkelser viser at folk flest husker de store tingene som hår, skjegg, kort eller langt. Dermed kan vi fjerne en rekke bilder, og vi sitter igjen med de bildene som ligner den personen vitnet har beskrevet.

Unni Astads arbeide har resultert i en prototyp som befinner seg ved University of Waterloo i Canada. Det gjenstår fortsatt noe tilpasningsarbeide, men Astad mener at fullt utbygd, kan en slik base brukes til nær sagt alt.

-- Global mønsterbeskyttelse av logoer er et godt eksempel på hvordan en slik database kan utnyttes. En firmalogo består av en kombinasjon av farger, symboler og tekst. Selv om et selskap aldri har sett SAS sin logo, vil den komme frem dersom noen prøver å få godkjent en som ligner.

Etterforskning

Det kanadiske politiet er svært interessert i den norske kvinnens arbeid, og undersøker nå i samarbeid med Waterloo universitet om hva som skal til for å få full effekt av databasen.

-- Politiet har vært samarbeidsvillig hele tiden. Jeg fikk til og med låne forbryterarkivet fra den lokale politistasjonen. Unni Astad skannet inn et utvalg fra albumet og brukte det i forskningen.

-- Hvert bilde i databasen er kodet i forhold til alle tenkelige likhetstegn et ansikt kan tenkes å ha med andre fjes, forklarer hun. Vitnet blir bedt om å vurdere hvor mye et ansikt ligner på det bildet vitnet selv har av den mistenkte, og etterforskeren kan klassifisere og sortere ut fra de opplysningene vitnet gir.

BRUKER BILDER: -- Folk er stort sett flinke til å gjenkjenne ansikter. Imidlertid står det langt dårligere til med evnen til å beskrive enkelte

Artikkel automatisk generert, 18/05-95, kl. 21.23 cw@oslonett.no