FOU-BITENE

GUNHILD M. HAUGNES

Dataspionen fra NTH

Nå kan du måle temperaturen i kjøleskapet og din egen puls med det samme måleapparatet.

Alt-i-ett apparatet har fått navnet Multilogg og er utviklet av NTH-professor Odd Pettersen og hans kolleger i selskapet Multilogg Electronics. Apparatet har kapasitet til å lagre mellom 40.000 og 120.000 måleresultater fra opptil sju ulike sensorer.

Det lille apparatet på ca. 13x8x3 cm fungerer som en avansert dataspion som registrerer hvert eneste temperaturfall. Hvis Multilogg sendes med en laksetransport fra Norge til Frankrike, så kan franskmennene ved ankomst lese av temperaturutviklingen underveis. Dataene blir komprimert og det skal være umulig å jukse.

Multilogg-boksen kan brukes til å registrere temperatur, fuktighet, støt, væskestrømmer, posisjon og hastighet. Anvendelsesområdene spenner fra overvåkning av hjerteslag og puls hos pasienter på sykehus, til overvåkning av kjølelager.

Flere bokser kan kobles i nettverk og knyttes opp mot en datamaskin. En avtale med Telenor gjør det mulig å sende dataene via satellitt. På den måten kan speditører sitte i ro på sitt kontor og overvåke tilstanden i de ulike lasterommene.

Apparatet er allerede tatt i bruk av transportfirmaer, næringsmiddelkontrollører og andre. Multilogg koster 5.000 kroner pluss programvare og datatilkobling.

Simulerer skogbrann

I USA tar man nå i bruk datateknologi for å simulere hvordan en skogbrann sprer seg.

Matematiske beregninger på hvordan branner sprer seg kobles sammen med data om et områdets topografi, hvilke typer vekster som finnes og aktuelle vindforhold. Til sammen utgjør dette et system, Farsite (Fire Area Simulator), som beregner hvordan en brann utvikler seg.

Systemet er utprøvd i nasjonalparkene Yosemite, Sequoia og Kings Canyon i California. I disse dager blir programmet tilgjengelig for alle brannsjefene tilknyttet nasjonalparkene i USA. Farsite kan kjøres på en vanlig PC.

Databasert leselærer

Nå er det snart slutt på den tiden der man rødmende og stotrende leser høyt med hele skoleklassen som publikum.

En automatisk høytlesningslærer, "Listen", beregnet for barn i lavere alderstrinn testes nå ut i USA. Det databaserte verktøyet viser en tekst på en skjerm, lytter til elevens uttale og hjelper til når et ord uttales feil.

Programmet baserer seg på utstyr for stemmegjenkjenning, Sphinx-II. Listen er testet ut på rundt 100 Pittsburgh-elever med lesevansker. Og resultatet skal være vellykket. Man ser også for seg at systemet skal kunne brukes til opplæring av fremmedspråklige barn og voksne.

Det er forskere ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh som har utviklet Listen.

Interaktiv TV

NRK og TV2 ønsker nå å få bedre tilgang til fjernsynsarkivene sine. NTHs databasegruppe skal hjelpe dem.

I dag inneholder NRKs arkiv bare tekstbaserte beskrivelser av innholdet i videoopptakene. For å få tak i selve opptakene må medarbeiderne rusle ned i kjelleren, hente videoen og spole seg fram til det de ønsker å se på. For distriktsarbeiderne, som oppholder seg langt unna, er det en ekstra møysommelig prosess å lete i arkivene.

Databasegruppen ved NTHs Institutt for datateknikk og telematikk utvikler arkivsystemer som gjør at medarbeiderne kan hente opp videosnutter av opptakene de ønsker direkte opp på skjermen. Alt blir lagret i et digitalt arkiv.

På sikt ser man for seg at også TV-seerne kan ha full tilgang til arkivene. På den måten kan du selv bestemme når du vil se nyhetssendingene og når du vil se en film. Du slipper å ta hensyn til TV-kanalenes sendeskjema.

UNNA: Video-on-demand (video på bestilling) og interaktiv TV er kanskje ikke så langt unna. (Foto: Roar Nerdal)

Styr TVen med hjernen

Nå skal det være mulig å bytte TV-kanaler bare ved hjelp av svake elektromagnetiske signaler som sendes ut fra hjernen.

Det er forskerne ved New Yorks State Departement of Health i Albany som nylig beviste at en person kan styre en markør på en dataskjerm bare ved å kontrollere de elektriske signalene hjernen sender ut.

De svake signalene detekteres ved hjelp av flere elektroder som er festet til hodet. Signalene forsterkes og sendes til en datamaskin som bearbeider informasjonen. Teknologien vil blant annet kunne åpne nye muligheter for funksjonshemmede.