GUNHILD M. HAUGNES
Politikerne og samfunnet forøvrig er svært opptatt av å styre utviklingen av bioteknologi. Denne teknologien oppfattes som en direkte trussel mot menneskeheten. IT, derimot, seiler sin egen sjø.
-- Folk føler ikke at IT angår dem på samme måte som for eksempel bioteknologi, som griper rett inn i den menneskelige kropp, sier professor Francis Sejersted, leder for TMV (Senter for Teknologi og Menneskelige Verdier). Han er også formann i Nobel-komiteen.
Han savner politisk bevissthet omkring de positive og negative virkninger som innføring av IT gir.
Han mener at i vår kultur dominerer forestillingen om at teknologien har tatt kommandoen og menneskene er blitt slaver av sitt eget verk.
-- Vi har vært svært så villige til å tilpasse oss ny teknologi og er redde for å ikke henge med i utviklingen. Dukker det opp en ny teknologi, må vi satse for fullt ellers detter vi av lasset. Denne tankegangen har preget hele vår nyere historie, sier Sejersted.
Han savner en bredere teknologipolitikk, som tar ansvar for utviklingen av IT og andre typer teknologi. Han viser til at Danmark har opprettet en egen teknologivurderingsinstitusjon.
-- Institusjonen skal ligge i forkant av den teknologiske utvikling og fungere som en rådgiver for myndighetene. I USA er man i ferd med å gå over fra forsvarsdominert til sivil styring av forskningen. Amerikanerne har dessuten i lengre tid hatt et organ for "technology assessment" som har nær tilknytning til Kongressen, sier Sejersted.
Hen mener at også Japan og EU har kommet lengre enn Norge på dette området.
-- Vi har organer som kontrollerer sikkerheten mot ulykker ved nytt teknologisk utstyr og maskiner. Nemko og Det norske Veritas er eksempler på dette. Men det er ingen som har ansvaret for å se på de menneskelige og samfunnsmessige sidene ved innføring av ny teknologi, sier Sejersted.
I prosjektet Smarthome, hvor hensikten er å skape et mer hensiktsmesseig hjem for handicappede, studerte TMV de verdimessige sidene. Livet ble på mange måter lettere for de funksjonshemmede og ga dem større frihet, men samtidig gjorde den det mulig å kontrollere og overvåke hverdagen til hver enkelt.
-- Denne dobbeltsidigheten er klassisk, men svært få tenker noe særlig over den. Vi må være forsiktige med å innføre en teknologi som truer personvernet. Faren er at det kan utvikle seg fra demokrati, hvor individet har kontroll med sin egen situasjon, til teknokrati, hvor teknologien bidrar til at andre kontrollerer individene, sier Sejersted.
-- Overvåkning er den største faren med informasjonssamfunnet. Det kan føre til at vi får et akvariesamfunn. Vi svømmer rundt som fisk i et akvarium uten å vite hvem som står utenfor og ser på oss.
-- Persondatabaser som kobles vil gi en forbløffende god kontroll med hva vi foretar oss. Det blir et teknokrati hvor noen styrer en passifisert befolkning gjennom kontroll med informasjonsbehandlingen. Folk omgås etter hvert bare TVen og terminalen.
Han mener likevel det er et godt stykke igjen til George Orwells skrekkvisjon om overvåkningssamfunnet i boka "1984". Han er heller ikke sikker på om vi noen gang kommer dit.
-- Hvis folk finner ut at IT ikke gir dem noe bedre liv, trekker de seg ut av det, sier Sejersted og henviser blant annet til at arbeiderne knuste maskinene da de så at de tok fram dem arbeidet.
-- Utviklingen i det gamle Sovjet-regimet viste også at superteknokratiet, med statlig kontroll over informasjonsstrømmen, ikke fungerte. Samfunnet kom raskere ut av kontroll enn vi trodde. Det er en nyttig lærdom.
Kontroll over informasjonen er ikke noe nytt. I tidligere tider var livsituasjonen med primærhushold oversiktelig og folk trengte ikke så mye informasjon for å ha oversikt. Etter den industrielle revolusjon og etter teknologiens inntogsmarsj ble samfunnet mer komplisert.
-- Kontrollbehovet økte. Folk måtte ha mer informasjon og det ble utviklet mekanismer, som effektiviserte informasjonsstrømmen. Derfor er den teknologisk utvikling selvforsterkende, teknologisk utvikling skaper behov for teknologisk utvikling.
-- Man løp inn i en kontrollkrise. Kontrollrevolusjonen bygde systemer som økte kapasiteten på informasjonsbehandlingen. Men nå trenger vi en ny type kontrollrevolusjon av demokratisk merke. Beslutninger om teknologiske valg må tas av andre enn bare teknologer.
-- Den store utfordringen blir å lære hvordan man kan utnytte de enorme mengdene informasjon og underholdning man kan få tilgang til. Hvordan skal denne utviklingen styres.
Det førte til stor fokus omkring spørsmålene om IT og arbeidsliv.
Men historien viste at selv om teknologien har fjernet mange arbeidsplasser, så har den skapt andre typer arbeid. Det gjelder også IT, men Sejersted tror ikke det kommer til å fortsette slik til evig tid.
-- Forutsetningen for at denne hypotesen skal holde er stadig økonomisk vekst. Uendelig økonomisk vekst er ikke mulig. Dessuten er det tvilsomt om samfunnet blir noe bedre av det, sier Sejersted som likevel facineres av IT.
Det er flere år siden han ble imponert av japanske roboter som kunne spille piano etter noter. Han har tro på at IT vil kunne gi et bedre samfunn hvis den blir utnyttet på riktig måte.
-- En teknologipolitikk vil ikke bare ha negativ betydning for utviklingen. Vi ser jo at IT blant annet kan utvikles til å gi bedre miljøvern. Alt betinger imidlertid at utviklingen blir styrt for å utnytte det positive potensialet. Men først og fremst må vi bli enige om hvilket samfunn vi skal ha, eller kanskje snarere hvilket samfunn vi ikke vil ha.
-- Med utvikling av mikroprosessoren og den gjensidige sammenheng mellom informasjonsbehandling, kommunikasjon og kontrollteknologi har det sosiale organisasjonsnervesystem og kommunikasjonssystemet blitt endret.
Likevel advarer han mot å overdrive ITs betydning.
-- Alle har hevdet at deres egen tid har vært den viktigste. En gang var dampmaskinen det store teknologiske kvantespranget som engasjerte folk. Siden ble lokomotivet et viktig symbol på fremgang. Uansett er han overbevist om at IT blir sentral i utformingen av framtidens samfunn.
-- Sentralborddamene hadde i sin tid en sosial funksjon. Vi må være slike sosiale strukturer bevisst og forsiktige med å ødelegge dem.
Handleturer vil i fremtiden gjøres cyberspace, spår de mest teknofiserte. Sejersted mener dette ofte er en sosial aktivitet, som man vil gjøre sammen med andre.
Selv er Sejersted utstyrt med en kraftig PC på kontoret, som brukes hovedsakelig som en avansert skrivemaskin.
Han liker best å skaffe seg informasjon fra papirbaserte medier. Hele det store kontoret, bortsett fra vinduet som går fra golv til tak, er nærmest tapetsert med overfyllte bokhyller. Her finnes bøker om alt fra IT til fredsforskning.
-- Vil noen som driver med IT kunne få Nobels fredspris?
-- Det tviler jeg på, men jeg ser ikke bort fra at effektiv bruk av IT kan bedre kommunikasjonen mellom stridende parter, sier formannen i Nobelkomiteen.
ETTERLYSER: Francis Sejersted etterlyser en bred teknologipolitikk som ser på alle sider av informasjonssamfunnet. (Laila B. Carlsen)
BØKER: Selv om han har all mulig tilgang til elektronisk informasjon foretrekker han fortsatt kunnskap og informasjon i bokform. (Foto: Laila B. Carlsen)
AKVARIUM: Er vi i ferd med å komme fram til akvariesamfunnet, hvor vi svømmer rundt som fisker uten at vi vet hvem som står og titter på oss.
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) har som formål å utøve og stimulere til forskning og formidling om forholdet mellom teknologi og menneskelige verdier i samfunnet. TMV ble opprettet i 1988 og er i dag innlemmet ved Universitetet i Oslo. Senteret skal fortsette i sin nåværende form ut 1998.
DETTE ER TMV
Kritisk gjennomgang av ulike former for teknologiforståelse og identifikasjon av det ettermoderne samfunn er viktige arbeidsoppgaver for senteret.
TMV har også gjennomført flere IT-relaterte prosjekter.
TMV samarbeider også med NENT (Nasjonal Forskningsetisk Komite for Naturvitenskap og Teknologi). Senteret befinner seg i Forskningparken i Oslo.