Fram og tilbake er ikke like langt

Allerede 28. september 1990 -- da Tress-90 ble lansert -- skrev Computerworld at Rikstrygdeverket hadde satt i gang et sjansespill de hadde få muligheter til å lykkes med. Siden har Tress-90, forsinkelser og rot vært en gjenganger i våre spalter. Selv om prosjektleder Terje Hanssen så sent som i desember 1993 skrev at "Tress-90 er en lønnsom investering" etter at Computerworld hadde omtalt Tress som en udetonert bombe.

Vår utmerkede kommentator Peter Hidas påpekte i 1994: "Det essensielle problemet, som var åpenbart helt fra starten, var at man forsøkte å endre system og infrastruktur i en kjempeoperasjon. Arbeidet skulle utføres på kort tid, av en hel bunt med konsulenter leid inn fra ulike firmaer. Dette skapte en situasjon som Rikstrygdeverket ikke mestret." Dette er en beskrivelse som holder i dag.

Nå var det ingen enkel oppgave Rikstrygdeverket tok på seg. Datasystem for fremtidens trygdekontor er antageligvis det mest kompliserte IT-systemet som skal lages i Norge. Blant annet skal systemet håndtere et omfattende regelverk som de fleste fagjurister har vanskelig å sette seg inn i. Og mens løpet skulle planlegges på kartet, forandret terrenget seg -- både teknologiske løsninger og ikke minst regelverket.

Men i forholdet til Stortinget måtte de ansvarlige for prosjektet vise til en meget stram handlingsplan og nøyaktige kostnadsanslag. Det var nødvendig for å få tildelt de nødvendige midlene.

Historien om Tress-90 er historien om nok et offentlig dataprosjekt som har kostet skattebetalerne millioner av kroner. Opprinnelig skulle Tress-90 kostet 380 millioner, anslagene for totalkostnadene er etter hvert blitt til hele 893 millioner kroner.

Først nå innrømmer Sosialdepartemenetet det som var innlysende for alle som har fulgt med: "På bakgrunn av den betydelige forsinkelsen og urovekkende kostnadsutvikling for Tress-90, ønsker Sosial- og helsedepartementet å stoppe Tress-90 i sin nåværende form".

Hill Marta Solberg har altså bestemt seg for å begynne på nytt. Men fram og tilbake har kostet skattebetalerne alt for mye -- både tid og penger.

nn Det eneste store offentlige dataprosjektet som har blitt vellykket er FLID -- folkeregistrene og ligningsetatens innføring av edb. Prosjektleder var den delvis innleide konsulenten Bjarne Hope. Nå blir han skattedirektør.

Artikkel automatisk generert, 11/05-95, kl. 17.10 cw@oslonett.no