![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
nn Det er femti år siden krigen tok slutt. Det er femti år siden de første datamaskinene fikk innflytelse på livet til både vinnere og tapere. Med krigen gikk ideen om en menneskelig overklasse til grunne. Med freden ble det skapt grunnlag for en ny overklasse, de som hersker over maskinene. Ikke hvilke som helst maskiner, ikke krigsmaskiner, men datamaskiner. Men med unntak av våpen til geriljakrigføring, er det få våpensystemer som ikke er avhengige av datamaskiner, maskiner hvis hovedoppgave det er å være uhyre effektive.
Så lenge de er få, er de ufarlige. Når de blir mange, er de livsfarlige for de andre, de som ikke er med.
nn Datamaskinene skal ikke være ødeleggelsesmaskiner, men har potensial i seg til virkelig å kunne ødelegge for de som ikke mestrer bruken. De første tegnene på uro har allerede meldt seg. Fordi naboen har, eller fordi jentungen ikke må falle av lasset, representerer de første tegnene på uro. Når noen skaffer seg et hjelpemiddel ut fra frykt eller prestisje, skal det ikke mye motbør før de erklærer krig mot hjelpemiddelet de ikke mestrer. Tross femti års utvikling skal det atskillig ferdighet til for å bruke en datamaskin. Virkemåten er ikke selvsagt, nytten er også usikker, fordi bruksområder og betjening ikke er tilrettelagt for folk flest. Skal datamaskinen bli et reelt hjelpemiddel må den alminneliggjøres. Markedsføringen må fokusere på funksjoner som alle vil ha nytte av, ikke tekniske spesifikasjoner for freakere.
nn Den amerikanske telefoni-kjempen AT &T fant for mange år siden ut at for å gi halvparten av USAs befolkning anledning til å telefonere, måtte den andre halvparten koble ledningene for å oppnå kontakten. Etter den erkjennelsen ble det et mål at brukeren selv skulle bidra til å opprette forbindelsen med mottageren. Et tall med mange siffer er nøkkelen som får automatiske telefonsentraler til å sette opp forbindelsen. Brukeren er blitt sin egen telefonist. Tilsvarende har bordmaskinen gjort brukeren til systemprogrammerer. Men til forskjell fra telefonisten kreves det betydelig ferdighet å være operatør og systemprogrammerer på sin egen datamaskin.
nn I en kultur som har vokst opp med svennebrev og mesterstykker, er det rart at ikke tankegangen om påvist dyktighet i mye større grad har slått rot vedrørende datamaskinbruk. Få har oppfattet EDB-konsulentens innsats for at IT-fagfolk trenger å dokumentere grunnleggende fagkunnskap. I dag er Novell en av de få som ivrer for sertifisering av fagkompetanse. At få har tenkt på innføring av IT-lappen, næringslivets datasertifikat, er underlig, så fort som bruken av IT har bredt seg de senere årene. Sertifiseringen skal ikke måle kunnskap, men praktisk forståelse og ferdigheter.
nn Høyskoler har vært nødt til å gi sine elever opplæring i tekstbehanling eller regneark, ikke som en del av studiet, men fordi studentene trenger kunnskapen i studiesituasjonen. Ansatte trenger også å dokumentere bruk av et eller flere hjelpemidler. En ansatt med minimal IT-kunnskap kan således ha tatt IT-lappen, en annen med IT som hovedfag, kan mangle den nødvendige brukskunnskapen. Bedrifter bør i større grad innføre kurs som kvalifiserer ansatte for bruk av de tekniske hjelpemidlene. Har en ansatt oppnådd sertifikat for Notes, vil bruk av nye versjoner falle rimelig enkelt. Ansatte som aldri oppnår sertifikater, vil lett kunne ha lavere produktivitet. Bedrifter er lite tjent med å måtte ansette flere hvis eneste oppgave er å rydde opp i andres IT-tabber og bidra til at de klarer å utføre en oppgave.
nn Utfordringer fascinerer. Gutter oppdager fort Gameboys mange spill. Etter kort tid er de blitt mestre i piltaster. Siden er veien kort til mer avanserte spill, først på spill-maskiner, siden på datamaskiner. Uten at de tenker over det, blir datamaskiner et nødvendig og spennende tidsfordriv. Prøving og feiling blir sett på som nødvendig trening, uten redsel for å dumme seg ut. Datamaskinen kan ikke skjenne, selv om mange eldre føler det slik, hvis de ikke makter arbeidsoppgaven maskinen skal brukes til. Ned for telling og opp igjen er guttas innstilling. Jenter har det ikke slik. Spill har ikke samme appell, og gode alternativer mangler. Det må bli skolens oppgave å få jentene interessert. Opplæring ved hjelp av datamaskiner kan stimulere. Takten kan tilpasses individuelt. Innprogrammerte oppmuntringer kan påskynne utviklingen, men det gjelder å skaffe seg noen grunnleggende ferdigheter. Å kunne skrive på et tastatur er nyttig for mange arbeidsoppgaver.
nn Datamaskiner er i øyeblikket for maskuline. Fremdeles selges maskiner på en oppramsing av fakta som kun har relevans for brukere som kan sammenligne. For naboen har Pentium like mye interesse som 150 hestekrefter har i forhold til 100. Eneste fortrinn er at driftskostnadene ikke står i forhold til yteevnen. Betjeningen må bli mer naturlig ved hjelp av underholdningseffekter i form av lyd og bilder. Det er for lite salg på nytteverdi og følelser, som for andre forbrukerhjelpemidler. Datamaskinen vil i løpet av få år være blant de første hjelpemidler en familie investerer i. Enkelte hevder at datamaskinen nærmer seg en tredjeplass. Skal den det, må oppgavene være så interessante at de erstatter dagens alternativer. Å kunne betale sine regninger til bank og post når en måtte ønske det, og på en enklere måte enn brevgiro, er en funksjon som vil ha stor nytteverdi. Uten brukervennlighet blir maskinen et hjelpemiddel for det nye "Übermensch".
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)