Å bygge et land


                    Reportasje

Informasjonsteknologien skal få Litauen inn i det 20. århundre

Da russiske soldater forlot Vilnius, hovedstaden i Litauen, våren 1991, forlot det et land som ikke hadde stått på egne ben siden begynnelsen av dette århundret.

Pål Leveraas

Litauerne måtte lære alt fra grunnen av -- inkludert å reparere veier og hus, og bygge en moderne telekommunikasjonsinfrastruktur.

Nå ønsker Litauen å gjøre et teknologisk kvantesprang -- rett inn i det tyvende århundre. Siden frigjøringen har Telekomas bygget opp en infrastruktur basert på fiberoptikk og moderne digitale svitsjer. I dag er to tredjedeler av landets telefonlinjer digitale, og kombinert med gode internasjonale forbindelser er den tiden da all telefontrafikk ble rutet gjennom en enkelt kabel over det russiske fastlandet til Moskva en saga blott.

Syse ordnet opp

Da sovjetiske tanks rullet inn i Litauen i 1990, hadde statsminister Vytautas Landsbergis allerede sikret seg utenlandskommunikasjoner. I den urolige tiden forut, dro Landsbergis blant annet til Oslo, hvor han spiste lunsj med daværende statsminister Jan P. Syse. Over bordet ga Syse bort 2-3 millioner kroner for å sikre seg aksess til det internasjonale nettverket. Pengene ble brukt til å sette opp en parabol-antenne på taket av parlamentet i Vilnius. Parabolen koblet seks telefonlinjer og et par fax-linjer direkte til det norske innenlandske telenettet, og dermed kunne internasjonale samtaler fra Vilnius rutes gjennom Oslo i stedet for gjennom Moskva.

Linken er fremdeles en av de viktigste internasjonale tilknytningspunktene i landets telenett, men i dag er kapasiteten betydelig bedre, og den suppleres med andre forbindelser.

En fiberoptisk ring legges i disse dager ned for å knytte sammen de viktigste byene i landet. Totalt sett har Litauen i dag et av de mest avanserte telenett i Øst-Europa.

Men Telekomas sin utrolige infrastruktur har en alvorlig mangel: De har ingen avregningssystemer. Det er altså ikke mulig å måle trafikken og sende regninger til burkerne basert på hvor mye de bruker telefonen. Dette er også grunnen til at du i de fleste telefonkiosker i landet kan ringe gratis innenlandske samtaler. Det finnes en slot hvor du kan legge i mynter, men den aksepterer bare russiske 2-kopek mynter. Siden en kopek må regnes i promiller av en krone, er det langt dyrere å ha folk som løper rundt for å tømme telefonboksene enn å la det gå gratis.

Tredje runde

Men nå skal altså Telekomas ta tak i avregningssystemene. Kanskje. Det er tredje gang anbudsinnbydelsen går ut. De forrige gangene ble det stoppet, antakelig fordi et av selskapene som innleverte anbud klaget til EU-kommisjonen eller den Europeiske Banken for forskning og utvikling (EBRD). Disse institusjonene er de desidert viktigste finansieringskildene for alt som foregår på IT-fronten i Øst-Europa. En klage medfører nesten alltid en utsettelse, og taperen får en sjanse til å kappe inn på forspranget som konkurrentene har i neste runde.

Telekomas avregningssystem er et av fem eller seks store dataprosjekt i myndighetenes regi, og skal legge grunnlaget for Litauens inntreden i det 20. århundre. Det hele er beskrevet i en ambisiøs plan kalt "Litauen 2000". Planen sammenlignes av Ministeriet for Kommunikasjon og Informatikk med EUs Bangemann-rapport og den amerikanske visepresidenten Al Gores "National Information Infrastructure".

Viktig produsent

I Sovjet-perioden var Litauen en av de viktigste produsentene av datautstyr til unionen, og hadde i enkelte segmenter opptil 100 prosent markedsandeler i Østblokken. Kloner av IBMs stormaskiner ble laget av det lokale selskapet Sigma. Sigma er i dag Sigmanta, og produserer PowerPC i et joint venture med IBM.

Den innenlandske dataindustrien mistet alle sine kunder etter frigjøringen, og industrien forsvant mer eller mindre i sin helhet, ifølge ministeriets dr. Algirdas Krupovickas.

-- Målet for Litauen 2000 er å skape en basis for en moderne infrastruktur, men dette må også ses som en del av et helhetsbilde, sier Krupovickas.

-- Det er en del av en storstilt omstrukturering av hele økonomien, og inkluderer også IT-industrien selv, med utviklingsprosjekter som skal skape viktig programvare for å styre økonomien, som tollsystemer, skattesystemer, finanssystem, beslutningsstøtte og telekommunikasjon.

-- Litauen vil gjøre et kvantesprang inn i det 20. århundre, sier ministeriets pressemann Antanas Burkauskas.

Han sammenligner Litauens muligheter med Israel:

-- Israel er et av de mest digitaliserte land i verden. For ti år siden var de akkurat der vi er i dag. Vi vil være der Israel er i 2005, om ikke før.

En del av denne prosessen innebærer implementering av datateknologi i sentrale statlige institusjoner. Ifjor ga EBRD bort 200.000 ECU til hver av de tre baltiske landene, øremerket infrastrukturprosjekter. Det passet Litauens ambisjoner som hånd i hanske, og man bestemte seg for å bruke pengene på å bygge opp en interdepartemental fiberoptisk ring for å koble sammen ministeriene som er lokalisert i det indre av Vilnius.

KGB-kabelen

I løpet av denne prosessen gikk det imidlertid opp for prosjektgruppen at de faktisk kanskje kunne slippe å investere i dyr fiberoptikk, men i stedet bruke den gamle "KGB-kabelen". Sovjets hemmelige politi KGB hadde sin egen utmerkede interne infrastruktur i hele unionen, men hvor de moderne høykapasitets kobberkablene befant seg var en strengt bevoktet KGB-hemmelighet, også etter at oppstykkingen var et faktum. Mange av dem er imidlertid funnet, blant annet en som allerede løper mellom de viktigste statlige bygningene i Vilnius.

Dermed baserte gruppen de neste månedenes planlegging på at de skulle bruke kobberkabelen, men de glemte å spørre om lov. Telekommunikasjonsminister Gintautas Zintelis hadde, viste det seg, absolutt ingen planer om å ha noe dårligere enn fiberoptikk mellom ministeriene. Dermed måtte prosjektgruppen starte omatt igjen fra begynnelsen.

Nå oppstod det imidlertid et annet problem. De 200.000 ECU hadde blitt overført fra en bank i Stockholm til en bank i Litauen, fordi man mente at den ekstremt gode renten i Litauiske banker -- den er på 20--30 prosent -- ville få pengene til å yngle godt. Men høy avkastning innebærer som regel også høy risiko. Den litauiske banken begynte å vakle, og stod helt på randen av konkurs. Prosjektgruppen, som allerede hadde gjennomlevd store prøvelser knyttet til KGB-kabelen, måtte gjennomleve en enda sterkere påkjenning på sine tynnslitte nerver før det viste seg at banken greide seg gjennom krisen og kunne betale ut de 200.000 ECU.

Ville ikke spørre

Litauen vet hvor de vil, men ingen vet nøyaktig hvordan de skal komme dit. Oberstløytnant Vladimiras Pauza, sjef for politiets datasystemer i Innenriksministeriet, beskriver hvordan de gamle sovjet-bygde stormaskinene som surrer og går i ministeriets kjeller -- kloner av IBM S/370 maskiner -- snart skal byttes ut med hypermoderne Unix-servere fra Motorola.

En av de viktigste oppgavene til BES 1046 stormaskinene er å kjøre det litauiske folkeregisteret, med navn, adresse og fødselsdata på de 3,7 millioner litauerne. Registeret er under oppbygging fra bunnen av, og nå har de fått lagt inn data om ca 2,7 millioner av innbyggerne. Riktignok var det ingen mangel på data om innbyggeren i sovjet-systemet, men alle databasene ligger lagret i Moskva. Litauerne har i grunnen aldri seriøst vurdert å spørre om å få dem tilbake.

"Litauen 2000" setter som mål at politiet skal få IT-systemer som utvides fra de 50-60 terminalene som i dag er knyttet til det sentrale systemet til praktisk talt en terminal foran hver politimann.

-- Vi vil reorganisere politietaten fra å være en politi-styrke til å være en politi-tjeneste, sier Pauza, med diplomatisk referanse til den type politimenn som idag hersker i Vilnius gater. De stopper alle biler som ser utenlandske ut for å undersøke papirene, og kanskje få supplert de magre lønningsposene med et par hundre Litas til gjengjeld for at bilføreren får en rask og smertefri byråkratisk dokumenthåndteringsprosess. Hvis du ikke finner fram lommeboka, kan det bli en svært lang seanse sammen med politimannen.

Jakt på investorer

Men å gjenskape politiet krever mer enn å utdanne politimenn slik at de kan håndtere en PC eller en terminal. Først og fremst krever det penger. Oberstløytnant Pauza har bare vage idéer om hvordan han skal få tak i de 336.716 millioner Litas ($84.179 til den faste kursen på fire Litas pr. dollar) som trengs for å gjennomføre politiets bit av "Litauten 2000".

Forslaget skisserer syv sub-system, og planen har en tidsramme som løper fra i år til år 2000. Pauza er svært optimistisk, selv om finansieringen er et ennå uløst problem. Nå forsøker han å få en garanti slik at han kan gå ut og få en partner som kan fungere både som en finansiell og implementerende partner.

-- Vi har enkelte problemer idag, og det viktigste er finansieringen. Vi kan ikke forvente at myndighetene skal finansiere systemet. Derfor ville jeg sette meget stor pris på om du kunne skrive i din artikkel at vi er på jakt etter partnere i vest som kan både implementere prosjektet og finansiere det, sier han uten å rødme.

De tekniske spesifikasjonene i systemet er på plass, og Pauza beskriver konseptet som "det første uavhengige skritt mot automatisering av politiaktiviteter".

Mistet 300 kunder

Finansiering er ikke problemet for den suksessrike forhandleren Alna u.a.b. For Alna betød uavhengigheten at alle selskapets 300 kunder forsvant, så og si over natten. Den privateide dataforhandleren og programvareutvikleren måtte gjenoppfinne seg selv og sin forretningshverdag i løpet av få måneder.

I dag leder Valentinas Milaknis et selskap som ifjor kunne rapportere en vekst på 400 prosent, fra 1,35 millioner dollar i 1993 til 5,35 millioner dollar i 1994. Salg av PC-er og periferutstyr er inne i en boom, relativt sett. Det kan aldri bli en virkelig salgs-boom i et land når en standard 90 MHz Pentium koster to og en halv årslønner på landsgjennomsnittet på 100 dollar i måneden.

-- Vi selger svært lite til private og husholdninger, men vi selger noe. De fleste har lite penger, men en voksende minoritet har til gjengjeld svært mange penger mellom hendene, sier Milaknis.

Forhandleren stiller ut de samme produktene du finner i en hvilken som helst data-sjappe på kloden, med merker som Hewlett-Packard, Bull, Oki, Intergraph, samt programvare fra Scala, Novell og Microsoft. En viktig inntektskilde for Alna er i tillegg Crisp, et geografisk informasjonssystem utviklet internt.

Men programvare er et følsomt område. Den litauiske boomen sakkes av piratkopiering.

-- Vi sitter på informasjon som tilsier at i Russland er 95 prosent av all programvare illegal, og dette er nok mer eller mindre det samme her i Litauen, sier Milaknis.

Men hovedproblemet i bekjempelsen av piratkopiering er mangelfullt lovverk. Et forslag som skal gi bedre beskyttelse av intellektuelle rettigheter er underveis, men det er likevel en lang vei å gå før det blir mulig å tjene penger på salg av programvare i disse landene. Microsoft håndterer situasjonen ved å gi spesielle rabatter i Baltikum, mens et selskap som Lotus velger å holde en lav profil inntil situasjonen bedrer seg.

-- Lotus selger kun cc:Mail og Notes i Russland og Øst-Europa på grunn av piratkopiering, sa Dieter Giesbrecht, direktør for Sentral-Europa, Øst-Europa og CIS.

BYGGER OPP: -- Målet for Litauen 2000 er å skape en basis for en moderne infrastruktur, men dette må også ses som en del av et helhetsbilde, sier Algirdas Krupovickas (i midten).

HVOR: Litauen vet hvor de vil, men ingen vet nøyaktig hvordan de skal komme dit, sier Oberstløytnant Vladimiras Pauza, sjef for politiets datasystemer i Innenriksministeriet.

JÆRNHÆLEN: Litauen har ligget under jærnhælen det meste av dette århundret. Nå

Artikkel automatisk generert, 11/05-95, kl. 17.09 cw@oslonett.no