EU-veto er ikke aktuelt

Norge utsetter ikke liberaliseringen

---

Norge kommer til å følge EUs tempo under liberaliseringen av telesektoren. Regjeringen vil ikke bruke EØS-avtalens vetorett innen teleområde, sier ekspedisjonssjef Per Sanderud i Samferdselsdepartementet.

---

Ekspedisjonssjef Per Sanderud i Samferdselsdepartementet mener det er en misforståelse å hevde at Norge er sent ute med dereguleringen av telekommunikasjonssektoren. Vi ligger midt i strømmen. Bare Finland, Sverige og Storbritannia har gått lenger enn Norge, understreker Sanderud.

Samferdselsminister Kjell Opseth glimret med sitt fravær under konferansen "Oslo Online & Telecom '95". Opseth var nok det største trekkplasteret i et ellers fullpakket konferanseprogram, som strekker seg over tre dager. Forsamlingen var tydelig skuffet over at statsråden selv ikke dukket opp.

Redd fløteskummere

-- EU har lagt opp til full liberalisering av telesektoren innen 1.1. 1998. EØS-avtalen gir oss i prinsippet vetorett, men på teleområdet vil regjeringen sannsynligvis ikke bruke vetoretten i det hele tatt, sier Per Sanderud.

Sanderud tror ikke at GATT eller World Trade Organization (WTO) vil endre EUs timeplan for liberalisering på teleområdet. Innen 1.1. 1998 blir det full konkurranse på nettverk og tjenester. Norge kommer heller ikke til å be om noen overgangsperiode, slik enkelte syd-europeiske land har gjort, mener Sanderud.

Forutsetningen for at EU-landene og Norge skal åpne for fri konkurranse på telesektoren, er at vi fortsatt skal ha universelle tjenester. Det vi si at alle i prinsippet skal ha tilgang til de samme tjenestene.

Her har Norge en alvorlig hemsko i forhold til andre europeiske land. Vi er så få innbyggere, fordelt på et så stort geografisk område, at vi nesten ikke får utnyttet de infrastrukturinvesteringene som allerede er gjort.

-- Det norske markedet er derfor svært følsomt for "fløteskummere". Det er viktig for politikerne at alle tar del i kostnadene ved universelle tjenester. Jeg tror ikke vi kan kreve landsdekning for nye teleaktører etter 1. januar 1998, men de nye aktørene må være med på å dekke disse kostnadene, sier Per Sanderud.

Billige linjer?

-- På grunn av kryssubsidieringen har vi problemer med prisene på enkelte av de mest trafikkerte strekningene. Samferdselsdepartementet kommer imidlertid til å se nærmere på prisstrukturen, og det vil sannsynligvis åpnes for at enkelte storkunder kan få rabatter, sier Sanderud.

Sanderud understreker at dagens regjering ønsker å bruke Telenor som et virkemiddel. Hovedmålsettingen er å sikre alle husstander tilbud om grunnleggende teletjenester til like vilkår. Næringslivets rop om lavere kommunikasjonskostnader kommer altså i annen rekke for Kjell Opseth og hans regjeringskolleger.

I EU-TAKT: Regjeringen og Samferdselsminister Kjell Opseth ønsker å følge EUs tempo i liberaliseringen av telekommunikasjonssektoren. (Foto: Laila B. Carlsen)

Artikkel automatisk generert, 11/05-95, kl. 17.09 cw@oslonett.no