SDS fikk kontrakt uten konkurranse

Statens Datasentral har et svært godt forhold til fylkeskommunene. Forholdet er så godt at selskapet har fått en kontrakt på 2,8 millioner kroner uten at saken har vært ute på anbud. Nå forsøker prosjektgruppa å bortforklare blunderen.

Heidi Egede-Nissen

Bakgrunnen er at fylkeskommunene trenger et nytt datasystem for administrasjon av fagopplæring. Reform 94 stiller nye krav til styringen av denne fylkeskommunale oppgaven. Systemet skal også gi bedre oversikt over lærlinger og lærlingeplasser i bedrifter.

Det er etablert en prosjektgruppe med medlemmer fra fire fylkeskommuner. Her har Skoleavdelingen i SDS sekretariatsfunksjonen. Det vises med all tydelighet i brev fra prosjektgruppa. Informasjon om prosjektet kommer på brevark merket Skoleavdelingen, SDS

Kritisk

Men ikke alle sluker prosjektet rått. Akershus fylkeskommune har skrevet brev til prosjekt for administrasjon av fagopplæring, hvor det stilles en rekke kritiske spørsmål.

Ett av spørsmålene er om prosjektet har vært ute på anbud i henhold til gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser. Utdanningsdirektøren i Aksershus anmoder om at det innhentes anbud i tråd med kravene i EØS-regelverket.

-- Vi syns generelt at denne saken var tynt forberedt fra prosjektgruppa. Vi gikk gjennom alle sider ved den forespørselen vi har fått om å være med. Alle vil være tjent med at man stiller en del kritiske spørsmål i en slik sak, sier Arne Dolven, sjef for fagopplæringskontoret i Akershus fylkeskommune.

Han har også registrert at andre fylkeskommuner er positive til at det stilles en del spørsmål før man går videre. Akershus har ennå ikke tatt stilling til om de skal være med å spleise på det nye dataprogrammet for administrasjon av fagopplæring.

-- Vi har ikke gått grundig nok igjennom svaret vi fikk fra prosjektgruppa til å si noe konkret om vår holdning. Men generelt vil jeg si at det alltid er en fordel å ha konkurranse om en såpass stor oppgave. Vi har en god del erfaring på hvor mye det er å vinne på anbudskonkurranse, sier Dolven.

Bortforklarer

Prosjektgruppa forsøker i et svar til Akershus fylkeskommune å bortforklare mangelen på konkurranse.

"...det er vår oppfatning at dette samarbeidet var innledet og bragt forbi anbudsstadiet før tjenesteforskriften trådte i kraft 1. juli 1994, slik at denne derfor ikke kommer til anvendelse", skriver prosjektleder Svein Hepsøe i Troms fylkeskommune.

Det som beviser at prosjektet allerede var godt i gang da regelverket trådte i kraft, er én setning i referatet fra fylkeskolesjefkollegiets møte i juni 1993. Her skal det ha blitt sagt "Vi må få et program som kan kjøres mot LINDA".

LINDA er et program som tidligere TF-Data utviklet på vegne av norske fylkeskommuner. Landets fylker eier programmet. Etter at SDS kjøpte TF-Data i 1991 står SDS for brukeroppfølging av LINDA, som etter hvert omfatter flere programmer.

Det mest brukte programmet er LINDA-Inntak -- et inntaks- og administrasjonssystem for fylkenes sentrale skoleadministrasjon. Nå ønsker fylkene et eget LINDA for fagopplæringen. For fylkene var det naturlig å gå rett til SDS.

Dette mener prosjektgruppa de har full rett til. De mener det er nødvendig å lage et program som er nært knyttet opp til LINDA-Inntak.

-- På denne bakgrunn er det derfor helt naturlig og en selvfølge at prosjektgruppa ba SDS om å utarbeide det nye programmet. På denne måten spares tid, skriver prosjektlederen.

Fases ut

Fylkeskommunene må ha ferdig et nytt system innen januar 1996. Da skal det stormaskinbaserte SASA-systemet fases ut. Det er Allianse Informasjonssystemer som har utviklet SASA, men Kirke- utdannings og forskningsdepartementet (KUF) er eier.

SASA (Samarbeid Skole Arbeidsliv) administrerer lærlingekontrakter og lærlingebedrifter. Systemet sørger også for utbetaling av tilskudd til lærlingebedrifter og gir statistikk til KUF og NHO.

Allianse, som konkurrerer med SDS i det offentlige markedet, stiller seg undrende til fremgangsmåten i denne saken.

-- Vi har forstått at SASA skal fases ut, men det undrer oss at ikke vi har fått tilbud på å lage arvtageren. Dette ville ha vært et viktig oppdrag for oss, som vi ville satset mye for å være med på, sier Trygve Reinertsen, divisjonssjef for offentlig sektor i Allianse.

Reinertsen sier at Allianse har forsøkt å få samtaler med departementet om saken, men har blitt avvist. Tidligere har Allianse presentert en klient/server-løsning av SASA som selskapet mener vil dekke de nye behovene innen administrasjon av fagopplæring.

-- Vi vil undersøke denne saken nærmere, særlig fordi vi også har fått henvendelser fra kommuner som syns denne saken er underlig, sier Reinertsen.

Observatører

I det nye prosjektet er det fylkeskommunene som styrer prosessen. Dette er et resultat av Reform 94, som gir fylkene mer ansvar for lærlingeordningen. Men departementet har to observatører i prosjektgruppa. De har ikke hatt noe å utsette på saksgangen.

Men etter det Computerworld Norge forstår, er det tvilsomt om prosjektgruppa står på trygg grunn når de sier at det ikke var behov for offentlig anbud.

Selve anskaffelsen må ha kommet godt i gang før en kan si at prosessen er bragt forbi anbudsstadiet. Hvis det bare er snakk om forberedelser, er man ikke kommet langt nok, sier eksperter på EØS-regelverket vi har vært i kontakt med.

Ifølge informasjon vi har fått hadde prosjektgruppa et første utkast til systemkrav så sent som september/oktober 1994 -- altså etter at regelverket trådte i kraft.

Det nye regelverket stiller strenge krav til kunngjøring, både i Norsk Lysningingsblad og Official Journal i Luxembourg. Alle anskaffelser over 1,6 millioner kroner skal ifølge EØS-regelverket lyses ut.

GREI GUTT: Knut Ottem og SDS har et godt forhold til fylkeskommunene. For godt, mener noen. (Foto: Laila B. Carlsen)

ETTERLYSER: Det er en fordel å ha konkurranse på en så stor oppgave som dette, sier Arne Dolven, fagopplæringssjef i Akershus Fylkeskommune. (Foto: Akershus Romerikes Blad)

Naturlig påbygging

-- Om dette prosjektet burde vært ute på anbud er noe fylkeskommunene bør svare på. Sett fra vår side er dette snakk om en direkte påbygging til LINDA.

Heidi Egede-Nissen

Det sier Alf Hamar, leder for Skoleavdelingen i SDS. Denne avdelingen har vokst kraftig de siste årene, særlig gjennom oppkjøp av mindre IT-bedrifter. Skoleavdelingen har 48 ansatte i tillegg til heleide datterselskap. SDS er så og si enerådende innen skoleadministrative systemer.

Hamar mener prosjektet LINDA-Fagopplæring startet opp før EØS-regelverket om offentlige anskaffelser trådte i kraft. Videre stiller Reform 94 nye krav som gjør det naturlig å bygge på LINDA-Inntak.

-- Det skal nå være et felles inntak og behandling av lærlingeplasser og skoleplasser. Det er derfor umulig å tenke seg LINDA-Fagopplæring uten LINDA-Inntak, sier Hamar.

Han betegner kontraktssummen på 2,8 millioner kroner som moderat.

-- Denne summen er meget moderat i forhold til kostnadene SASA har påført brukerne opp gjennom tidene, sier Hamar.

SDS kan i år vise til et positivt resultat for niende år på rad. Konsernet hadde en omsetning på 511 millioner kroner i 1994. Det er en økning på 62 millioner i forholdt til 1993. Resultatet ble 26,4 millioner, mot 22,5 millioner i 1993.