Velg og vrak

BARRY D. BOWEN, OVERSATT AV MORTEN SOLLI

Mens Unix lenge har vært en favoritt i vitenskaps- og ingeniørmiljøer, har Unix operativsystemer nylig vunnet terreng og oppnådd anerkjennelse også i forretningsmiljøet. Alle de største systemleverandørene tilbyr nå enten Unix-versjoner med "industrikraft" eller har under utvikling Unix-lignende systemer for kommersielle klient/tjener-miljøer med distribuert databehandling.

IBM annonserte nylig at selskapet i tillegg til å tilby Aix Unix-varianten, nå konverterer sitt MVS operativsystem for stormaskiner til Unix OS. Dette burde sette strek for debatten om hvor egnet Unix er for den alminnelige bruk av datamaskiner i forretningslivet.

Likevel er systemkjøpere vant til å måtte velge mellom kun én eller to versjoner av for eksempel OS Microsoft Windows for PC eller MVS for stormaskiner. At ulike leverandører utvikler til tider vidt forskjellige og inkompatible Unix-varianter, skaper derfor stadig forvirring på markedet.

Forvirringens tid burde nå være forbi. Mens de tidligere, entusiastisk eller mer motvillig, lot seg lede av markedskreftene, særlig i form av konkurranse fra Redmond, har de største Unix OS-leverandørene nå samlet seg bak en gruppe standarder som er bedre definert og lettere å forstå, både i teori og praksis. De fire største Unix RISC-leverandørene, Sun, HP, IBM, og Digital, har samlet sine OS-tilbud slik at de i hovedsak tilsvarer hverandre, og også bedret kvaliteten på produktene radikalt.

Mangfoldet, som er selve krydderet i åpne systemer, er heldigvis intakt takket være at Unix-leverandørene hver for seg forsøker å gjøre tilbudene mer interessante og differensierte. Differensieringsambisjonene gjelder ikke lenger bare Unix-kjernen, men omfatter nå også større oppgaver som systemadministrasjon og stor tilgjengelighet. I denne artikkelen vil vi se nærmere på de mange Unix-variantene fra de største systemleverandørene, for å prøve å underbygge vår påstand om at OS-et er stabilt og nå fortjener et kommersielt gjennombrudd. Vi vil også avdekke hvilke funksjoner leverandørene fremholder som sine "differensieringstrumfkort" i en standardisert verden.

Ut av kaoset

Det ligger i sakens natur at det å peke ut det beste OS-systemet for et miljø, en applikasjon eller en bruker ikke er problemfritt. Noen ganger overser vi nemlig de objektive opplysningene, og støtter oss i stedet til preferanser og tidligere erfaringer. Dette gjelder særlig på Unix-markedet, der alle de fire største leverandørene sliter med spøkelser fra fortiden som holdes i live av gamle Usenet-brukere.

De første utgavene av IBMs Aix var for eksempel svært ustabile. HP-UX gikk også harde dager, særlig da HP for første gang forsøkte å implementere OS-et i Apollos PA-RISC-arkitektur. Digitals korte romanse med Unix (noen som husker Ultrix?), kombinert med markedsnedgangen før Alpha, ga mange mismodige, for ikke å si mistroiske, potensielle kunder.

Og nylig ga Sunsoft mye av sitt kundegrunnlag heller bedrøvelige utsikter da selskapet rykket sitt operativsystem opp fra røttene i Berkeley (BSD), og plantet det på ny i det mer fruktbare markedet for SVR4-basert Unix. Først etter flere revisjoner kunne Sunsoft tilby en SVR4-versjon (Solaris 2.3) med samme pålitelighet og hastighet som dens forgjenger, velrenommerte SunOS 4.1.3. Denne fanebæreren ble så sent som i fjor forbigått av den etterlengtede Solaris 2.4, som kom i oktober.

I dag kan alle de fire RISC-leverandørene tilby gode og stabile Unix OS-alternativer med stort sett de samme funksjonene. Digitals OSF/1-versjon 3 (omdøpt til Digital Unix 3.2 i mars), IBMs Aix 4.1 og Sunsofts Solaris 2.4 ble alle sluppet på markedet i siste halvdel av 1994. I 1995 starter HP overgangen til HP-UX 10.0, som vil foregå i to hovedfaser -- New Business Release, som lanseres i disse dager, og General Business Release, som er ventet til høsten.

Solaris er konstruert ut fra en ekte SVR4 kodebase. HP-UX og Aix lisensierte i utgangspunktet System V, med kodesettet for versjon 3.x, men ga ikke senere lisens for SVR4. HP og IBM har imidlertid gjort investeringer for å gi sine Unix-kjerner mer omfattende kompatibilitet med SVR4. Digital er den eneste av grunnleggerne av Open Software Foundation (OSF) som fremdeles, og med glede, benytter OSFs operativsystem.

Alle de fire leverandørene har langt på vei implementert X/Open's Single Unix Specification, tidligere kalt SPEC 1170 fordi det angir 1.170 API-er og grensesnitt. Alle fire støtter nå Posix-shell og -programspesifikasjon (1003.2), sanntid for kjerneutvidelser (1003.1b) og fjerde revisjon av X/Open Portability Guide (XPG4) for Posix, som er sammensatt av POSIX-spesifikasjoner. IBMs Aix 4.1 er kompatibel med grunnivåene i tredje revisjon av System V Interface Definition (SVID 3), men når ikke opp på alle nivåene, og støtter heller ikke teknisk hele SVID 3.

Til dags dato er Sunsoft den eneste av de fire hovedleverandørene som har videreført en OS-strategi med multiarkitektur. Solaris 2.4 har forent kildekodene fra sine SPARC- og Intel-versjoner av OS-et, og en PowerPC-version av Solaris foreligger snart, i påvente av på den offisielle lanseringen av IBMs Power Personal-systemer. Leverandører av SPARC-kompatibel maskinvare, som Tatung og Axil Computer, tilbyr Solaris-brukere flere plattformvalg. Man kan derfor ikke si at OS-et befinner seg i et vakuum fordi det bare er én maskinvare-infrastruktur som støtter det.

Digital Unix skiller seg ut fra andre Unix-versjoner ved å være et 64-bits, og ikke 32-bits system, slik at operativesystemet dermed kan da fordel av 64-bits Alpha-arkitektur. 64-bits chip og operativsystem gir vesentlige fordeler for XintegerX/flytende komma-ytelse og ved behandling av store filer. Sun og HP banet vei for 64-bits CPU-er, men Digital har nå overtatt ledelsen alene.

Multiprosessor

Da Aix 4.1 med stor hjelp fra Groupe Bull ble sluppet på markedet, gikk IBM sammen med Sun, HP, og Digital om å levere OS-programmer for symmetrisk multiprosessering (SMP), en flertrådskjerne og brukernivåtråder for å gjøre det mulig for utviklere å optimere applikasjoner for SMP-miljøer.

Det er med SMP og tråd-implementasjoner som vin -- de blir en god del bedre med tiden. Sunsoft skrev mesteparten av SVR4s basis-multiprosessingskode, og har brukt år på å skape flertrådede biblioteker. Også HP har arbeidet med SMP og tråder siden 1991. Digital hevder at en av hovedgrunnene for å bruke OSF/1, er at systemets modulære kjernedesign gjør det lettere å innkorporere nye komponenter, og at SMP-kapasitet i den forbindelse stod øverst på listen.

Alle de fire leverandørene vil hevde at deres OS-undersystemer er flertrådede, men det er stor forskjell på hvordan de ulike bibliotekene og undersystemene utnytter flertrådsfunksjoner. Det finnes både fine og grove tråder. Fine tråder gir høyere ytelse både for SMP og uniprosessorsystemer, ved at applikasjonene lettere kan styre I/O-funksjonene slik at hovedprosessoren ikke belastes i like stor grad ved en disk- eller nettverksoverføring eller mellomstor minne-aksess.

De fire forhandlerne støtter også CPU-clustering for stor tilgjengelighet, og også i varierende grad for ytelse. På dette området blir Sun og HP forbigått av IBM, som har det mange mener er de mest utviklede clusteringløsningene, nemlig systemene HACMP og SP. Digital følger hakk i hæl. HP og Sun er relativt ferske på dette området.

Støtte for clustering spenner over alt fra operativsystemer til maskinvare. Selv om alle de fire leverandørene nylig har introdusert ny eller forbedret støtte for clustering, bør det bemerkes at de alle er spesialiserte applikasjoner fra selskapets Unix-OS. I et OS-spesifikt clusteringsnotat hevder Digital at selskapet skal overføre sin VMS-administrator for clusterlåsing, som er en viktig funksjon for databaseytelse og integritet, til Digital Unix.

Administrasjon

Unix-leverandørene er fremdeles svært uenige når det gjelder system- og nettverksadministrasjon. Aix fortjener ros for tidlig å ha tatt i bruk enkelt verktøy for administrasjon av kjernesystemer. Dette minner om Aix verktøy for stormaskiner, som gjerne administreres av ikke-eksperter. Nyvinninger innen administrasjon av Unix-systemer og nettverk er på trappene, og ingen av Unix-leverandørene ligger langt etter i denne gruppen, selv om produkter fra tredjeparter ligger i tet.

Når det gjelder systemadministrasjon, har alle operativsystemene nå grafiske "pek-og-klikk"-grensesnitt samt muligheter for å installere programvare fra en sentral nettverkslokalitet. I begynnelsen av januar tok Sun et stort skritt fremover med sin Solstice veiviser for administrasjonsarkitektur, som slippes på markedet i disse tider. Suns Encompass-plattform for nettverksadministrasjon, som er en del av Solstice, sprenger nye grenser ved å tilby en distribuert, objektbasert plattform for nettverksadministrasjon.

I rene tall er Suns SunNet Manager størst på nettverksadministrasjon, mens HPs Openview raskt langt på vei er blitt den mest anerkjente plattformen for nettverksadministrasjon. Netview/6000 fra IBM brukte i begynnelsen en lisensiert Openview-kode, men har siden vært gjenstand for store forandringer. Digitals Polycenter er en OEM-versjon av IBMs Netview/6000.

Objekter

Objektorienterte OS-lag er fremdeles på grensen av hva de fleste brukere behersker. Denne løsningen blir fulgt nøye, mens få har tatt den i bruk fullt ut. Alle de fire leverandørene distribuerer nå objekt plumping og objekt request brokers (ORBs) for sine systemer. Dette er "middel ware"-komponeter for objektdistribuering, basert på Common Object Request Broker (CORBA), versjon 1, fra Object Management Group. De fire største leverandørene har alle forpliktet seg til å følge versjon 2 når den ligger klar om ikke alt for lenge. Det som imidlertid skiller leverandørene, er hva som skal kjøres "oppå" de resepktive ORB-ene.

IBM og HP støtter begge (økonomisk) Taligent, som er blitt medias yndling takket være nyvinningene innen planorientert objektteknologi. Taligent avvek nylig fra den opprinnelige målsettingen, å skape et objektbasert operativsystem, men fokuserer fremdeles på omfattende objekt-rammeverk, utvikling og brukermiljø. Objektrammeverket skal lanseres senere i år.

Sun har sprengt nye grenser i samarbeid med Next Computer, og Digital har nylig sagt seg villig til å støtte object-API-ene Openstep, som kom ut av dette samarbeidet. Openstep er en samling programmeringsgrensesnitt hentet ut av operativsystemet Nextstep, og som dermed er godt utprøvd. Sun og Digital er ventet å lansere Openstep sammen med et verktøy for objektutvikling til sommeren.

Markedet for Unix operativsystemer har endret seg. De mange grunnleggende forskjellene i implementering er borte. Nå er det heller nettverks- og systemadministrasjon og objekter som utgjør stridens eple. Dessuten fortsetter hver av de største leverandørene med å holde nøye oppsyn med konkurrentene og være klar til å lisensiere, kopiere og være først ute med nye ideer.

For brukere som mener at deres behov ikke dekkes av tilbudene fra leverandører av kjernemaskinvare/-programvare, disker uavhengige Unix OS-leverandører opp med en variert meny. SCO, som fremdeles topper salgstallene blant de uavhengige OS-leverandørene, utvider fokus på sitt vertssystem for flere brukere. Selskapet kjører nå en Windows-vennlig strategi med sikte på å stryke sin rolle som tjenesteyter for brukere av Windows 95-PCer. Av andre muligheter kan nevnes Next Computers Nextstep for objekt-entusiaster, Novells Unixware for dem som er mest opptatt av Netware PCer, og Berkeley Systems Designs BSD/OS.

Tilbyr noe mer

Det finnes mange Unix- og Unix-lignende operativsystemer å velge mellom. Nextstep fra Next Computer, Unixware fra Novells Unix Systems Group og BSD/OS fra Berkeley Systems Design er alle systemer med egenartede kvaliteter.

Nextstep er et viktig operativsystem for Unix-utviklere som ser frem til å arbeide i objektbaserte applikasjonsmiljøer, fordi de her kan starte med et spekter av maskinvarearkitekturer. Nextstep er et objektsystem som er godt utprøvet, særlig når det gjelder utvikingsverktøy. Nextsteps klassebaserte API-er -- Openstep -- vil snart inngå i Suns og Digitals Unix operativsystemer. Det opprinnelige Nextstep kjøres i dag i Intel-kompatible systemer, i HPs PA-RISC arbeidsstasjoner og nyere Sun SPARC arbeidsstasjoner.

Utviklerne må imidlertid nøye seg med Nexts proprietære object request broker (ORB), kalt PDO, og Nexts sterke preferanser for Objective C, noe som gjelder C++ og Smalltalk i langt mindre grad. Next har påtatt seg å implementere CORBA 2.0-kompatibel ORB når denne spesifikasjonen er klar. Nexts strategi for multiplattformer tilsier at de også vil tilby verktøy for oversetting mellom Objective C og andre utviklingsspråk.

Unixware 2.0 fra Novell er en SVR4-implementering basert på Intel-prosessor og med mange utvidelser. Dette gjør at den kan fungere sammen med Netware-klienter og -tjenere. Den kjører også mange applikasjonsbinærer skrevet for Open Server og Open Desktop fra SCO samt SVR4-binærer som ikke er avhengige av leverandørspesifikke biblioteker.

Unixware er et flertrådet SMP-operativsystem. Det har et journalførende filsystem med støtte for speiling, striping and dynamisk restrukturering av filsystemet. Utvidelser som støtter CPU clustering er ventet i løpet av 1995. Unixware operativsystem byr påp mange fordeler for Netware-miljøene, blant annet kompatible fil/utskriftsfunksjoner og Netwares uortodokse postbehandlingssystem. Full støtte til Netware katalogintegrering er også lovet for neste lansering (versjon 2.1). Unixware støtter også alle standard nettverks- og kommunikasjonsfunksjoner for Unix, herunder NFS, NIS, SNMP, og standard Unix postfunksjoner. Unixware støtter ikke ennå NIS+.

Til trøst for utviklere og brukere som tror at overgangen fra Berkeley-basert Unix til SVR4 blir smertefull, har Berkeley Systems Design laget BSD/OS. Systemet har løsninger både for Intel og SPARC. Den SPARC-baserte løsningen er binært kompatibel med SunOS 4.1.3, noe som kanskje spiller størst rolle for den alminnelige bruker av arbeidsstasjoner. Brukere av Sun Microsystems som ikke har muligheten til å gå over til Solaris, vil dermed for fremtiden ha tilgang på OS-forbedringer.

Windows NT

Selv om det ikke er et Unix-system, ei heller (ennå) en sterk kandidat i klassen for operativsystemer med "industrikraft", ville det være dumt ikke å anerkjenne Windows NT, om ikke annet så for dets Unix-lignende funksjoner. Windows NT er selvfølgelig ingen match for Unix-utviklere, og har ikke potensiale til å erstatte Unix. NT er kompatibelt med POSIX 1003.1, og delvis med versjon 3 av X/Open Portability Guide (XPG 3), men dette gir ikke full kompatibilitet. Av andre positive Unix-lignende trekk ved NT kan nevnes støtten for DCEs RPC og verktøyene for TCP/IP-nettverksklienter, som ftp, telnet, rsh, and rexec. NT støtter også TCP/IP og Novells SPX/IPX.

Tredjeparter utvikler også pakker med Unix-verktøy til bruk sammen med Windows NT, men disse vil stort sett være til hjelp for tekniske brukere, og ikke gjøre overføringen av Unix-applikasjoner til NT vesentlig enklere. Problemene med overføring gjelder blant annet de store ulikhetene mellom socket-bibliotekene under RPC-mekanismen og mangel på naturlig støtte for Windows, Motif, eller Common Desktop Environment.

Brukerne vil oppdage at NT er et forhåndsdefinert miljø for fleroppgavekjøring. Mange applikasjoner vil dermed lettere kunne kjøres i et Windows grensesnitt enn i Windows 3.x. Unix-brukere kan imidlertid la seg frustrere av mangelen på an automount-system i NT, noe som gjør innhenting av ressurser i et nettverk til en langt mer manuell operasjon. NT ventes å kjøre sin egen linje, mens utviklingen innen distribuert objektteknologi går videre. Microsoft har til nå ikke vist seg villig til å ta i bruk CORBA eller til å uttrykke ønske om en distribuert versjon av OLE (Object Linking and Embedding). Dette er helt nødvendige faktorer for å sikre flyttbarhet og interoperative muligheter for objekter.

SCO og Windows

Santa Cruz Operations SCO Open Server operativsystem topper salget blant uavhengige leverandører av Unix OS. Open Server ble utviklet ut fra System V, versjon 3.2 kodebase, men er oppdatert slik at det støtter SVID 3 og relevante POSIX-spesifikasjoner som er kompatible med XPG 3 og 4. SCO er også på vei til å støtte SPEC 1170. Open Server følger trenden blant Unix-leverandører, og har implementert et journalførende filsystem som gjør det mulig for brukerne å gjøre filsystemet større, men ikke mindre. SCO arbeider også med å implementere både Andrew File System (AFS), som et alternativ til NFS, og CORBA, selv om selskapet ikke ennå har røpet hvilket utvilklingsmiljø det planlegger for CORBA-baserte applikasjoner.

Open Server tas ofte ikke med når man snakker om Unix-systemer med "industrikraft", fordi det kjøres i ikke-RISC (Intel prosessor)-systemer, og fordi SCOs virksomhet først og fremst har vært rett mot vertssystemer for flere brukere. Selskapet har imidlertid stadig tilføyd nye komponenter og funksjoner som gjør det mulig for OPEN Server å tilby filer, skrivetjenester og operativsystemfunksjoner til Windows-brukere med PC.

I 1993 kjøpte SCO opp IXI, selskapet som skapte det populære desktop-miljøet X samt det mindre kjente Wintif, som er en klientapplikasjon for Windows-brukere, og som oversetter Motif applikasjonsgrensesnitt som kjøres på Open Server slik at de fremstår som Windows-grensesnitt på kilentenens PCer. I 1994 kjøpte SCO opp alle PCX-serverne og SQL Retriever-produktene fra selskapet Visionware. SCO har også lisensiert Microsofts og AT&Ts sofistikerte server-teknologi, som gjør at Open Server kan støtte LAN Manager-miljøer direkte, også Windows NT-kunder.

Nå som Sunsoft har oppgradert sin Solaris-versjon for Intel-prosessorer til 2.4, får SCO i 1995 endelig solid konkurranse fra en erfaren Unix-aktør som både har en moderne Unix OS-implementering og de viktigste Unix-funksjonene. Det blir interessant å følge med i utviklingen gjennom året.