Myndighetene vurderer dataførerkort

Føler du deg usikker på den elektroniske motorveien? Har du tatt datakurs uten at du kan dokumentere dine kjøreferdigheter? Da kan dataførerkort være løsningen.

Heidi Egede-Nissen

Norges Forskningsråd og Den Norske Dataforening foreslår at Norge innfører et dataførerkort som viser at man kan ta seg fram på de elektroniske motorveiene. DND har tatt saken opp med blant annet Kirke- utdannings og forskningsdepartementet.

Ideen kommer fra Finland, der de introduserte "datakörkortet" i fjor. Siden tilbudet startet i begynnelsen av 1994 har mellom 5.000 og 6.000 finner avlagt og bestått førerprøven.

Ivrer

Niels Høeg, tidligere DND-formann, nå visepresident i den europeiske sammenslutning av dataforeninger (CEPIS), ivrer for ideen om et dataførerkort.

Han representerer både DND og CEPIS i denne saken. Den europeiske dataforeningen vurderer om dataførerkortet bør innføres på europeisk basis. Norge skal være testmarked for et prosjektet før det overføres til andre europeiske land.

I Finland tok den finske dataforeningen og IT-utviklingssenteret TIEKE initiaitiv til ordningen. Både det finske Undervisningsministeriet, Arbeidsministeriet, finsk arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon gikk inn for forslaget.

-- Vi har henvendt oss til tilsvarende instanser i Norge, der saken er til behandling. De foreløpige signalene er positive, sier Høeg.

En markedstest i Norge viser at databrukere i noen større bedrifter og offentlige institusjoner er positive til tanken om et dataførerkort. På årsmøte i CEPIS vil resultatene fra den norske markedstesten legges fram.

-- Vi vet at svært mange databrukere gjerne skulle kunne litt mer. I næringslivet er hundretusener av ansatte berørt av IT, men mange føler seg ikke helt fortrolig med alt. Et dataførerkort bør være av interesse for både arbeidsgivere og arbeidstakere, sier Høeg.

Målet med et dataførerkort skal være at flest mulig skal ha mest mulig IT-kompetanse. Det skal også gi folk uten jobb en større mulighet til å komme ut i arbeidslivet.

Kurs-jungel

-- Den finske modellen virker interessant, og vi mener dette også bør vurderes i Norge, sier Maja Arnestad, rådgiver i Norges Forskningsråd.

Hun ser store paralleller mellom Norge og Finland. I Finland ergret mange seg over at de utallige datakursene ikke er knyttet til et standardisert dokument som viser hva man faktisk har lært.

-- Det samme ser vi i Norge. Også her hjemme bør arbeidsmarkeds- og undervisningsmyndighetene føle behov for en viss standardisering. Vi vet det er opprettet kontakt med berørte myndigheter, og håper det kan komme noe ut av dette intitativet, sier Arnestad.

I KUF vil man ikke kommentere forslaget, fordi spørsmålet om dataførerkort i Norge sannsynligvis blir er element i departementets store handlingsplanen for IT i utdanningen som ennå ikke er offentliggjort.

FERDIGHETER: Utdanningsdepartementet vurderer om også Norge bør innføre en ordning hvor folk kan ta "datalappen". Slik får du dokumentert dine ferdigheter på informasjonsmotorveien. (Foto: Laila Carlsen)

Finsk suksess

Finnene strømmer til læresteder for å ta "datalappen". I løpet av halvannet år har omlag 6000 bestått førerprøven.

Heidi Egede-Nissen

Myndighetenes mål er at én million finner skal ta førerkortet. Meningen er først og fremst å heve kompetansen blant de hundretusener av arbeidstakere som allerede berøres av IT-revolusjonen.

-- Målsettingen er å få definert og hevet grunnkompetansen hos disse. Det er ikke meningen å standardisere opplærings- og kursvirksomheten, men selve førerprøven er standardisert, sier Høeg.

For å få førerkortet må deltakerne gjennomføre en teoretisk og seks praktiske eksamensmoduler. Kandidatene kan avlegge eksamen i hver modul separat, men førerkortet avgis når alle prøvene er bestått.

De praktiske prøvene omhandler grunnleggende databruk, tekstbehandling, regneark, databaser, grafikk og e-post/elektroniske informasjonstjenester. Teorien går på grunnleggende begreper og forståelse av IT.

Interesserte kan gå på ulike opplæringssteder, men kun noen institusjoner blir sertifisert som eksamensleverandører. Disse må i Finland betale en årlig avgift for retten til å utstede førerkortet.

-- Finnene regner med at nybegynnere trenger omlag 30 timers opplæring i hver modul for å kvalifisere til eksamen, sier Høeg.

I Finland koster det omlag 600 kroner for å få datalappen. I Norge vil prisen sannsynligvis bli i underkant av 1.000 kroner -- hvis myndighetene går for ideen.